Voldelige barn ( med og uten diagnoser)

[Sjefsmegga]

Burde de få gå "fritt" på skolen eller i barnehagen? Når de gjentatte ganger angriper andre barn og skaper utrygghet og skader på toppen av alt. Er det riktig at andre barn skal lide for at de skal få ta del i felleskapet? Jeg mener at de i det MINSTE burde had en voksen som har had ansvar for dem alene hele tida slik at de ikke får mulighet til å utøve vold mot andre barn.

[Gjest]

ja du vet jo hva jeg mener...... "integrering" til hvilken pris?

[___]

Om barnet har en diagnose eller ikke har ingen betydning for hvor vondt det gjør å bli slått. Unger som er voldelige eller mobber på andre måter bør fjernes fra arenaen eller passes så godt på at de ikke får muligheten til å plage andre.

Gjør forholdene best mulig for barn med ''' som diagnose, men ikke på bekostning av andre barn.

[Sjefsmegga]

Akkurat det jeg mener også. barn skal beskyttes mot vold fra jevngamle på lik linje som de skal bli beskytta mot vold fra voksne. At de på død og liv skal ha alle stappa inn i den same skolen i felleskapet ånd fungerer rett og slett ikke, jeg tror faktisk det har en gd del med dagens miserable resultater ang norske elever også. Lærere bruker alt for mye tid på roe elever som har diverse "diagnoser"... Jeg vil påstå at disse elevene hadde had det bedre i egne klasser eller på egne skoler med spesielkompetanse framfor i den vanlige skolen. Jeg tro også det ville had en rimelig preventiv virkning også på ende...

[Nummer 3 kom i november :)]

Sukk, alltid noen slike innlegg...

 

Jeg er mor til en fantastisk gutt på nå 4,5 år som tidligere har vært ganse voldsom av seg... Hadde det ikke vært for barnehagen og mye jobb fra oss foreldre så hadde han aldri slutta. Nå er han en engel. Helt utrolig så han har snudd Det må plukkes av dem når de er i bhg-alder... Så fort som overhodet mulig rett og slett. Når det kommer til skolealder er jeg ltt usikker, det som da er tragisk er at ingen har hatt vett no til å plukke det av dem når de var små... De med dagnoser har som regel en person på seg de... Og da er det helt anderledes. Selvfølgelg skal et barn meden dagnose få være med andre barn det er eneste måten det lærer å ta hensyn på... De trenger som regel mye lengre tid på å lære det store sosiale samspillet

[Sjefsmegga]

Joda, noen kan vel lære seg å kontrollere seg etterhvert. men hva med de i skolealder? En unge som er 6år SKAL normalt sett forstå at h*n ikke skal slå andre. En 2-3-4åring i trass raseri er noe annet, men et sted må grensa gå.

[Nummer 3 kom i november :)]

Enig, men hva mener du de skal gjøre da? Unger med diagnoserforstår ofte ikke det i en alder av 6 år. Skal alle de liksom plasseres på et annet sted?

[Sjefsmegga]

Ikke nødvendigvis, men andre barn skal i hvertfall "skånes" fra å bli angrepet i hvertfall. Uansett årsak til volden barnet utøver så mener jeg at hensynet til andre barn må gå forran. dette mener jeg også hvis det skulle skje at et av mine barn skulle være den som utøver vold.

[lillegutt mars o7]

Norge i et nøtteskall det der..!!!

Beskytt de som slår,ikke de som blir slått liksom!

 

Hadde ikke likt hvis min gutt var den som slo,og alle andre var redde for han.Da kunne situasjonen fort snudd til at ingen ville være med han,og han ville ihvertfall følt seg utenfor.Hva var vitsen med integreringen da?

 

Det burde være ekstra ansatte på den som er voldelig hele tiden,så hadde en kunnet unngå at uskyldige ble banka opp!

 

Har selv vært den typen som ble plaget av klassekameratene,og de var voldelige mot meg.Hjelper ikke å alltid ha en unnskyldning når en sitter der blodig og forslått,og ikke skjønner hvorfor ingen vil hjelpe deg...Slikt kan ødelegge veldig mye for et menneske!

[Gjest]

Jeg tror faktisk den følelsen av at ingen tar deg og det alvorlig er nesten værre enn selve angrepet. Når min datter forteller om ting som har skjedd spør jeg alltid hva sa eller gjorde de voksne da. Ingenting.... de bryr seg jo ikke.....

[esmase]

Det er veldig lett å si at barn som slår burde enten hatt en ekstra voksen til å passe på seg,eller at det barnet burde vært skjermet fra de andre barna.Spesielt er dette lett å si for foreldre som har barn som ikke slår.

Jeg har et barn som slår.

Vi har kjempet for ekstra hjelp til han i 4 år.Vi har ikke fått den hjelpen vi har krav på,eller behov for,for helsenorge har så liten kapasitet.De utnytter hans gode perioder,så de kan skyve oss bak i køen igjen..

 

Tror dere ikke at mitt barn vet at han ikke skal slå?

Det vet han så inderlig godt,men det er hans dårlige impulskontroll som styrer dette.

Og hva om han hadde blitt skjermet fra de andre,tror dere da at han ville ha sluttet å slå?hvordan skulle han da fått sosial trening med andre?

 

Jeg har full forståelse for at foreldre til barn (og barna) som blir slått er frustrerte,men hva med oss foreldre til det barnet som slår?

Tenker dere noen gang på hvordan vi føler det?

Tror dere vi praktiserer fri barneoppdragelse?

 

Jeg kan fortelle dere at dette er et sabla slit.Hver eneste dag.

Ikke nok med at du kjemper for at barnet ditt skal forstå hva han skal gjøre og ikke,men også den evinnelige kampen mot systemet.

Vi må selv finne ut hvilke tilbud som finnes.Selv ringe rundt.Selv ha en daglig kamp for å prøve å få det beste utav tingenes tilstand.

 

Og ikke minst:Klare å se de andre foreldrene i øynene,vel vitende om at deres barn har blitt slått av mitt.

 

 

[Gjest]

På den skolen jeg er endel på så har de en elev som har en diagnose med tilleggsvanske at han kan bli voldelig. Når han viser tedenser til dette så må han enten være inne i friminuttene eller blir fotfulgt ute av lærer, noe han synes er både kjipt og flaut og dette har hjulet kolossalt. Om han har plaget noen i løpet av dagen, skikkelig ille, så må foreldrene komme å hnete ham av hensyn til de andre barna slik at de kan gå hjem i fred uten å være redd for denne eleven.

[Gjest]

Tidligere var det jo egne skoler for "problemelevene", mens i dag er nærmest alle integrert i skolen. Hva som er best, og for hvem kan man jo diskutere...

 

[Gjest]

Ble lagret før jeg var ferdig...

 

Jeg er enig i at de gjerne kan være i skolen, men at det må settes inn mer ressurser! Timer og lærere/ assistenter.

Dette er et politisk spørsmål, og ikke noe lærerne kan gjøre noe med dessverre.

[~sjiraff~]

Jeg skjønner at det må være fortivlende å være foreldre til et barn som slår. Men mener du at ditt barns mulighet til sosialisering skal gå på bekostning av de andre barnas sikkerhet og trygghet?

 

 

[sannamin*]

enig med deg ugl@ Hvis barn ikke kan forsvare seg- må voksne ta affære. Spesialoppfølging for å få bukt med destruktiv adferd.

[___]

Jeg tenker masse på de foreldrene som har barn som er voldelige og på de barna som er det. Jeg synes forferdelig synd på dem, men jeg kan likevel ikke godta at mit barn skal være å oppfatte som en treningsdukke som det voldelige barnet skal lære å omgås. Mit barn har selvstendige rettigheter. En av dem er at hun ikke skal bli slått, dyttet og plaget.

 

Jeg ønsker selvfølgelig at alle elevene skal få et godt tilbud, men jeg tror ikke bestandig det tilbude er i fellesskolen

 

Om problemet virkelig var stort ville jeg oppfordre alle elevene i klassen til å søke overflytting til andre skoler om det ikke var mulig å flytte problemeleven.

[Joikaboll@]

Aner virkelig ikke hva som er best, på en måte er det jo barna som slår som har det største problemet.

Jeg har selv en sønn på 10 år med ADHD diagnose, han blir daglig mobbet, dyttet, sparket, slått på skolen. Jeg har i 5 år prøvd så godt jeg har kunnet for å få ting tilrettelagt for han, jeg ønsker at han skal kunne fungere likeså sosialt som faglig på skolen, men til ingen nytte.

Dette integreringssystemet suger til de grader.

Guttngen kommer hjem med utslåtte tenner, blåveiser, brist i fingre, kuler i hode, istykker revne klær, noen ganger blir klæra hans kasta.

 

Jeg har hvert i et utall møter med skolen, men hva gjør dem, INGENTING. Jeg har dratt inn FAU, PPT og miljøarbeider fra kommunnen, men hjelper det? Neida, det skjer ingen bedring.

 

Akkurat nå sitter jeg å drar frem alt av papirer, sakkyndige vurderinger, søknader om assistent, og avslaga, min klage til fylkesmann og legejournaler. Jeg har GITT OPP, til neste uke blir alt sendt til en advokat. Og innen den tid håper jeg det smeller for guttungen, slik at han tar den ene og skaller ned den andre. Usj... da.... blir litt revet med her, men jeg innrømmer at mange ganger så har jeg hatt lyst til å henge denne guttdjevelen som er på sønn min oppunder taket.

 

Pokker ikke rart det blir krig i verden.

 

Og LOTP, ikke sitte å godta, men husk at det viktigste er å få alt skriftlig. Ta gjerne kontakt med PPT/BUP.

[Sjefsmegga]

Får helt vondt av gutten din Joikabolla :-(

Har selv opplevd at min gutt ble slått, sparke og mobba av en, det smalt i hodet på gutten min en dag og han regelrett rundjulte den andre gutten. Ble slutt på mobbinga da. Og gjett hvem som ble kalt inn på teppet? Joda, vi, etter gjentatte telefoner fra meg om at de måtte få slutt på det, uten resulktater. Det kan virke som enkelte lærere og rektorer gir seg en blanke faen elevene.

 

 

Når jeg leser et innleg lengre oppe her av en mor med en gutt som slår, ja, føler med deg men din sønns sosialetrening KAN ikke gå på bekostning av andre barns følelse av trygghet og trivsel, det godtar jeg ikke ganske enkelt. Skal de være i skolen så får de jaggu skaffe ressurser slik at voldelige barn ikke har en sjans til å denge til andre unger.

 

 

[Joikaboll@]

Når en har kjempa så mange år, tror jeg det ville føltes som en ære å bli kalt inn på møte med rektor fordi min egen sønn har slått.

Om det er det som må til for å få en slutt på dette.

Nå har det gått så lang tid, at alt det pedagogiske og all medfølelse jeg en gang hadde for andre og andres barn har svunnet hen.

Guttungen min tryna stygt på sykkel i sommer, lite hjerneslag, lammelser, sprukken hodeskalle og full pakke. Da han fikk tegninger og kort av hver enkelt i klassen kunne en se et lite smil om munnen hans, men da jeg leste kortet fra "den aktuelle ungen", hvor det stod, jeg er så glad det var du som tryna på sykkel og slo hue ditt, det er jo tomt uansett, kjente jeg at jeg tror jeg faktisk kan bli i stand til å skade andre for mine egne.

[lillegutt mars o7]

Å,nå kjente jeg at jeg ble helt dårlig..av det kortet gutten din fikk av han i klassen.Fy f..Er det mulig å være så ondskapsfull?Tror jeg hadde troppet opp på døra til foreldrene til barnet som slo eller plaget gutten min!!Hvis ikke skolen,foreldrene eller noe hadde hjulpet,hadde jeg muligens gått til avisen!Barn har rettigheter!

Hvis mitt barn noengang må føle den frykten jeg fikk føle,vet jeg nesten ikke hva jeg hadde gjort..

Men jeg trodde skolen var blitt bedre på dette med mobbing i forhold til når vi vokste opp?

Huff,helt grusomt å lese om både barn som slår,og barn som blir slått!

Men uansett,integrering eller ei,mitt barn skal ikke måtte godta å bli slått eller plaget pga andre skal lære å være sosiale.Da hadde jeg gjort alt i min makt for å få slutt på det!!!

[lillegutt mars o7]

Ja,du sitter der og tviler på deg selv."Fortjente jeg det?Var det dumt av meg å ikke ville gi fra meg den nye fine,hvite hårklemmen som gutten på skoleveien klorte opp hele hendene mine for å få fatt i?"Jeg slapp aldri!!

Og en tror til slutt at det er en selv som ikke er grei.

[Lekamøia]

Dette er et veldig vanskelig tema fullt av føølelser. Jeg tror vi alle er enige om at skolene bør ha ressurser nok til å følge så godt opp at vold ikke blir en del av barnas skolehverdag. Så må vi som foreldre gjøre hva vi kan for at våre politikere satser mye hardere på skolen, ikke bare i ord, men også i penger og handling.

 

Også tror jeg det kan være godt å minne seg selv på at vi, alle sammen, kan plutselig en dag stå i den situasjonen at vi selv har et barn med diagnose, eller at vi selv har et barn som av en eller annen grunn slår.

 

Jeg tror ikke løsningen ligger i å fjerne alle uromomenter fra skolen og la alle barn med alle mulige diagnoser gå på speisalskoler.

 

Det er heller ikke sånn at alle barn som slår har en diagnose, eller at alle barn med diagnose slår. Et vennepar har et barn med ADHD i skolen, og han har blitt mobbet og slått fra dag 1 av barn helt uten diagnose.

 

Vi kan ikke lage skole som bare er for de "perfekte" barna som bare er snille. Derimot kan vi kjempe for en skole som tar seg av alle barna, sånn at barna våre hverken mobber eller blir mobbet.

 

Dette er ikke bare skolens ansvar, men samfunnet og ikke minst oss som foreldres ansvar. Det er vi som sammen blir en sterk stemme som kan høres av politikerne. Da må vi først bli enige om at vi sammen ønsker det beste for alle barna, ikke bare for noen av dem.

[Sjefsmegga]

I grunn enig i det der til en viss grad.men jeg stiller meg fortsatt skeptisk til at enhver skal inn i den vanlige skole, ikke alltid det er det beste for den ungen det gjelder heller faktis.

Uansett så må mer penger til for å få nok hender og HODER inn i skolen slik det er i dag med mange barn med ekstra behov. Får de bare inn nok folk så skal de kunne ta all mobbingen ved rota også før det går så lengt at det ødelegger livet til offrene og mobberen selv.

 

 

[___]

Det som skjer på skolen er skolens ansvar. Om den som slår har en diagnose eller ikke bør ikke være det som er avgjørende for om eleven flyttes, men om det ikke er noen annen utvei for å få slutt på volden så bør den som utøver vold flyttes.

 

Selv om det ikke er OK å slå må man jo selvfølgelig også se på hva som har vært foranledningen til volden. Enkelte elever greier ikke å forsvare seg verbalt. Da er det ikke bare deres feil om de utøver vold for å forsvare seg mot erting og mobbing fra andre elever. Jeg regner med at det vi diskuterer her er saker hvor ikke offrene kan lastes på den måten.