Nå orker jeg ikke mer.

[Anonym bruker]

Hyl og skrik, hele dagen. INGENTING jeg gjør er godt nok. Jævla mislykka freak. Skjønner godt hvorfor ingen gidder å være venninne med meg. Og jobb har jeg ikke, så når dette første året er over skal jeg fortsatt gå hjemme og stirre i veggen, høre på sutringa og hylinga hele jævla dagen, dag ut og dag inn.

[Anonym bruker]

Og ja, jeg har spurt om hjelp på helsestasjonen, men helsesøstra gadd aldri å ringe tilbake. Jeg er ikke verdt det.

[Anonym bruker]

Da må du ta fatt i livet ditt å gjøre noe med det! Ikke skyld på ungen din for at du ikke har det bra! Den valgte ikke å komme til verden.

Nå vet ikke jeg hvorfor du ikke har jobb, å siden du ikke sier noe om det så tar jeg sjansen på å si: Da får du skaffe deg en jobb!

 

Det blir ikke bedre enn en gjør det selv!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke jobb fordi jeg er 100% ufør. Tro meg, det er ingenting jeg heller vil enn å være frisk!

[Anonym bruker]

Hei, ring helsesøster(igjen) eller legen din. Du må få gleden tilbake i livet for deg selv og for ungen. Det beste er om du selv klarer å gripe tak i livet og forandre det som trengs for at du skal ha det bra. Hvis du føler deg maktesløs, er du nok deprimert og trenger hjelp til å komme deg på beina. Lykketil håper det ordner seg,

[Anonym bruker]

Du er helt sikkert IKKE et mislykket freak. Veldig mange babyer graater mye i starten og modrene deres er ikke noe mindre gode modre for det. Jeg har bare et raad aa gi deg: faa hjelp fortest mulig!!

[Anonym bruker]

Bra att du skrev inlegget HI, det er en begynnelse. Nå må du søke hjelp videre, høres ikke ut som om du har det bra i det hele tatt! Tror ikke det er helt uvanlig å føle att "ingenting er godt nok", hvertfall i begynnelsen. Hvor gammelt er barnet ditt?

 

Vet det er lett å si, men prøv virkelig å ikke se ned på deg selv. Det er viktig altså! Du er ikke noe mislykket freak, men du trenger nok litt hjelp for å "komme deg på beinen" og det er to heeelt forskjellige ting!! Prøv å tenk på det.

 

Kan ikke si att jeg skjønner hva du mener, fordi jeg har aldrig følt det sån som du virker å gjøre...men fikk vont av inlegget ditt og håper att du for din og ikke minst barnets sin skyll søker hjelp.

 

Sender en klem til deg og ønsker deg lykke til!

[mæjah]

søk hjelp hos hs eller lege. det kan være fødselsdepresjoner du sliter med! det burde bli tatt tak i tidligs mulig! ønsker deg masse lykke til og sender deg en varm klem

[Anonym bruker]

Kan vel ikke gjøre så mye mer enn å sende deg en klem. Ikke gi opp, det blir nok bedre skal du se. Kjenner igjen følelsen av maktesløshet, men husk at for babyen din er du den viktigste og beste mammaen i verden.

 

Har du ingen som kan avlaste deg litt? Sånn at du kan komme deg en tur ut, det kan gjøre underverker for en sliten mamma. Eller kanskje du kan ta med nurket på en liten trilletur? Kan være godt bare å komme seg ut av huset en tur.

 

Her en koselig liten tekst jeg titter litt på når det står på her:

http://www.geocities.com/torillkl/hverdag.html

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Babyen er 9 mnd.

Har spurt om hjelp både hos helsesøster, og hos lege, allerede da babyen var 1 mnd, men får ikke.

 

 

HI

[Krokka og prinsessa]

Da prøver du igjen. De har plikt til å hjelpe deg. Kanskje er de trege og trenger litt mas, men da MASER du til du får hjelp!

[selma07 og engel]

Du må spørre igjen og igjen.. Det er ikke de som sliter, og dessverre er det derfor litt for lett å avvise noen som virkelig trenger hjelp1!! Så burde du skifte lege!! Hvorfor gråter babyen din da?? Hva er galt?? Han gråter nok ikke fordi mora er mislykka.... Kanskje babyen er syk?? Du må få hjelp!! Omså fra barnevernet eller noe sånt! Dere kan jo ikke ha det sånn!!! Lykke til!!

[Anonym bruker]

Tragisk når man ikke får hjelp når man spør om det!!

Har du prøvd å bytte helsestasjon?

Det hjalp for oss

Lykke til

[Anonym bruker]

Vi bor på et ganske lite sted, så det er ikke mulig å bytte lege eller helsestasjon.

 

HI

[Solskinnsjenta]

Du kan sende en klage til fylkeslegen.

Du har rett på oppfølging fra lege/helsesøster, og når dine rettigheter ikke blir møtt har du lov til å klage

 

Du kan lese mer her

http://www.helsebiblioteket.no/Samfunnsmedisin+og+folkehelse/Helserådet/2001/Nr.+1-01/11479.cms

 

Det finnes INGEN her i Norge som ikke er verdt hjelp fra helsepersonell.

Du har like mye rett på hjelp som en hvilken som helst annen person, uavhengig av fysisk/psykisk mestringsnivå.

 

Sett deg på helsestasjonen og grin, gå ikke derifra før du har snakket med noen og fått lovnad om hjelp.

Dessverre er det lange køer i helseNorge, spesielt innen psykisk helse (been there, done that).

 

Skaff deg en trillepike som kan ta ungen din en 1/2 til en time i uken. Bruk den tiden til å ta deg en dusj, sminke deg, lakke negler eller andre luksusting du ikke har tid til ellers.

Det gjør utrolig masse å få litt tid for seg selv!

 

Til slutt en klem til deg!

Du er et verdifullt menneske, og den _beste_ moren barnet ditt kunne hatt!