Skal jeg gi opp nå??

[dagni]

Jeg er i et forhold, hvor det har gått nedover ei godt stund...Dette er ikke bf.. Jeg er immari gla i han, men mye er ødelagt. Han var utro for en tid tilbake, og etter det har ingenting blitt det samme.Vi krangler om alt og ingenting.Noe er selvsagt også min feil, så vi har skyld begge to. Hver gang tenker jeg at nå er det nok...- men, så klarer jeg aldri ta steget fullt ut...hvorfor? Vi har det virkelig ikke bra sammen lenger!! Han synes ikke jeg viser nok at jeg er gla i han(må si det tusen ganger for at han skal være fornøyd), at jeg bør sende koselige meldinger til han når han er på jobb osv.

 

- I tillegg så er det slik at når vi ikke har det bra, så orker jeg ikke ha sex heller...- og da er den ballen i gang også..Han sier han lever i sølibat dersom han må gå i et par dager uten, spydige kommentarer osv...-det resulterer i at jeg får enda mindre lyst...-dette forstår han virkelig ikke!! han sier jeg burde ta initiativ til å ha sex, selv om vi har det drit..Er jeg virkelig så teit? Jeg synes at å sende meldinger mens han er på jobb i ny og ne er koselig, men det må da virkeig ikke være sånn at dette er et "krav"?

 

Jeg vet ikke...er bare sliten, og veldig lei...samtidid vet jeg, at jeg nok en gang, kommer til å la det skura og gå...

[klg,2 boys now:)]

hørtes alt annet enn bra ut.ville nok rådet deg til å gå videre.ta motet til deg å si det som det er til han.kan ikke gå hverdag å ikke ha det bra.ikke bra for noen det.

[Gjest]

uff så leit..jeg personlig hadde nok dratt allerede da han var utro.... høres ikke ut som om dete kommer til å bli noe bedre så jeg råder deg til å gå videre i livet ditt.. tror jeg er til ditt eget beste.. lykke til i alle fall

[dagni]

Jeg tenker veldig i den retningen selv også... men hvorfor er det så vanskelig? Han har selv sgat uttallige ganger at han ikke orker mer, men med en gang jeg ikke kjemper for han da, sier han tig som: "der du, du er jo ikke lei deg en gang", "du vil nok det og, vil du ikke"...-og da blir jeg plutselig veldig svarskyldig...

[Gjest]

Jeg er mer redd for å være alene i et forhold enn å være uten en partner - og det høres ut som du er alene alt. Om du ikke klarer å ta steget selv så kanskje noen kan hjelpe deg? Kan du legge all din energi inn i barnet ditt og si til deg selv at du gjør det for barnets skyld?

 

Lykke til og håper at du enten klarer å fikse det eller at du pakker sakene din...skuring og gåing er overvurdert.

[dagni]

det var en god beskrivelse,- erteposen...alene i et forhold... Jeg vet nok også at dette er best, men jeg vet med meg selv, at det er lettere sagt enn gjort...desverre...Han har et tak på meg, som jeg vanskelig kan forklare..

[Gjest]

da er det på tide å søke hjelp, enten med venner eller en profesjonell part. Det er rart hvor en som står helt utenfor kan røske tak i det som ligger rett foran nesa på en selv.

[MikroMidas]

Han høres veldig umoden og usikker ut som trenger slike bekreftelse hele tiden. Hvis dere har små barn og er i full aktivitet fra morgen til kveld, så er jeg imponert hvis du klarer å ha sex annenhver dag. Det er neimen ikke "normalen" her i landet hos småbarnsforeldre - det er helt sikkert.

Han høres sutrete ut. Jeg tror jeg hadde blitt halvsprø hvis jeg skulle ha levd med ham (:

 

Tror du må riste ham litt, gitt.

[dagni]

Rampestreken:

 

sutrete er bare forbokstaven... han trenger bekreftelse hee tiden... jeg er utsliten, og lover deg at risting og alvorsord ikke hjelper noe som helst... Om jeg griner og er veeeldig lei meg, hjelper det kanskje i 2 dager, før det er påan igjen...

[Gjest]

Høres ikke bra ut. Jeg ville ha dratt den gangen han var utro, og hvis han nå er så barnslig som det høres ut som er han umulig noe å spare på. Beklager min "rett på sak" holdning, men du skal ikke måtte være slavens hans heller. Hvorfor pusher han på sex når det ikke blir noe bra sex lurer jeg på da.

 

Lykke til videre.

[dagni]

hehe... vet du? han har sine behov...- det er det jeg får til svar på den saken...og han mener det kan være med på å gjør det bra.. han har to ting som går igjen og igjen...- det ene er sex- det er veeeldig viktig for han, han har behov for å ha seg ofte...og når det ikke skjer, ja, da er resultatt som nå... en annen ting er dette med å vise bekreftelse til stadighet...

[Gjest]

Hm. Jeg hadde personlig blitt en smule irritert om min mann til stadighet sendte meg meldinger bare for å få bekreftet at nei, jeg er ikke med andre, eller ja, jeg er på jobben, hvis det er tilfelle. Skjønner selvsagt at det er vanskelig å bryte opp forholdet, spesielt hvis dere fortsatt har "noe", men på en annen side så er det vel uten tvil jo før, jo bedre. Spesielt med tanke på barna osv, har du små barn og de har blitt godt kjent med din kjæreste, er det verre å splitte opp jo lenger tid det går. Vil jeg hvert fall tro. Alle menn har behov, men ikke alle menn får tilfredsstilt sine behov hver gang;-)

 

Men for all del, du må gjøre det som er riktig for deg/dere;-)

[Gjest]

Føler at jeg kjenner meg litt igjen når du skriver det med at han har et "tak på deg", og at han får deg til å bli svar skyldig.

 

Sier han ting som "det er nok bedre å gjøre det slutt, for det er jo det du egentlig vil, ikke sant?", "du er ikke glad i meg (lenger)", "du bryr deg jo ikke uansett".

 

Føler du at du ikke kan svare bekreftende på disse spørsmålene, (JA, jeg vil egentlig gjøre det slutt) fordi du da "gir ham rett", bekrefter mistankene hans, er redd for at han skal beskylde deg for aldri å ha elsket ham? Du vil helst at realiteten skal gå opp for ham selv, at dette ikke funker, du er redd for å såre ham, samtidig som du er dritlei av ham?

 

Vanskelig å forklare hva jeg mener, men jeg syns det høres ut som om han manipulerer deg til å bli i forholdet, ved å gjøre seg svak, stakkarslig - og tvinge deg til å bekrefte din kjærlighet..

 

Kan det stemme, kjenner du deg igjen i noe av det jeg sa?

[dagni]

Tribal: - Du har så rett!! Så godt det var å lese dette!! Akkurat slik han er!! Så, jeg synes det er kjempevanskelig, og så godt du forstår!! har du flere gode råd å komme med, så mottar jeg dem med stor takk! Jeg er nok så fortvilt nå, og dette er ikke første gangen... synes forholdet er en evig berg-og dalbane...

[dagni]

dytter litt

[Gjest]

Jeg har vært der selv, og kjenner vel lusa på gangen kan man si. Jeg liker ikke å si til mennesker jeg ikke kjenner at de skal gå ut av et forhold jeg ikke vet noe særlig om, men jeg syns det høres ut som om du er helt ferdig med dette mennesket. Du blir bare i forholdet fordi han klarer å få deg til å føle at det er råttent av deg å gi opp "så lett", selv om du egentlig vet at du har prøvd alt du kan.

 

Men tenk på dette, og se om du kan være enig i det også:

 

- han har vært utro mot deg, og selv om jeg mistenker at dette ikke er den eneste grunnen til at det skranter mellom dere, så er det i bunn og grunn HAN som har pissa på alt som var fint mellom dere. Selv om han i dag fremstiller seg selv som et offer for sin egen situasjon - det er HAM det er synd i, nemlig! Det er ikke sant, og du skal ikke la ham få deg til å tro det.

 

- Hvis han hadde klart å være 100 % ærlig med seg selv, hadde han også skjønt at det ville være best å gjøre det slutt. Men han er for veik til å skjønne det, og jeg mistenker også muligens for lat til å orke å forholde seg til det å skulle etablere seg i et nytt forhold. Han kommer ikke til å gjøre det slutt - du må gjøre det, en gang for alle.

 

- han har det ikke bra med deg, og om jeg hadde spurt ham ville han klaget over at du ikke skjønner ham, at han tror du ikke er glad i ham lenger, og at du aldri vil ha sex. Om han noengang treffer en dame på byen som spør ham disse spørsmålene, syns synd i ham og viser ham omsorg, vil han etter all sannsynlighet syns at han har rett til å ligge med henne - du gir ham jo verken kjærlighet eller sex, og han har jo "sine behov".. Jeg er ikke av typen som tror på "en gang utro, alltid utro", men i dette tilfellet tror jeg han vil resonnere på denne måten. Du risikerer at han er utro igjen.

 

Merker at jeg kan skrive mye her, men det hele koker ned til at om du vil ut av dette må du dessverre bare ta deg i nakken og gjøre det. Du vet det selv også, det er bare vanskelig å få det gjort, jeg vet.

 

Det blir bedre, jeg lover... du kommer nok ikke til å sørge over ham engang, skal du se...

[dagni]

Tribal:

 

Du er fantastisk!! Du skulle vært prof.! Skulle ønske jeg hadde dine svar å gi ham når det står på som væst...synd for meg, så glemmer jeg fort... det er nok en svakhet, like mye som en styrke(kan være)...

 

Men, ja... Han er veldig på dette med dame fronten... som regel, om det går dårlig mellom oss, er dette noe av det første han bringer på bane...hvor mange tilbud han har, som har sjekket han opp osv...-lurer på om ting er løgn innimellom for å fremprovosere en reaksjon...Jeg vet veldig godt at risikoen for utroskap er til stede...- og jeg er enig, den er ikke så reint liten...

 

Jeg vet jeg må ta tak i dette... dette sliter enormt! Jeg lengter etter å føle lykke, i mer enn bare et par dager sammenhengede..for dette har vært tilfelle det siste halvåret...

 

han blir liten, uksyldig og svak...spiller offer, stakkarslig, og mener jeg er stygg med ahn dersom jeg atr opp igjen noe av det han har sagt.Kritikk tåler han overhode ikke. Sier ting som "ja, jeg vet jeg er syk i hodet, så hvorfor er du med meg da"...etc...den type ting... føler alltid meg som en taper..uansett...enten fordi jeg ikke orker å kjempe og bare blir lei meg, eller når jeg har kamplyst, ender opp med at jeg har sagt så mye stygt til han... skjønner du hva jeg mener?

[Gjest]

Det med å glemme, i forhold til relasjonen mellom deg og samboeren - det er en forsvarsmekanisme som slår inn når man har det jævlig - det er den som får jenter til å bli i pillråtne forhold, med menn som manipulerer og utnytter dem. Om du snakker mye med venninner om hvordan dere har det (noe jeg tviler på du gjør, fordi du er redd for svarene du vil få), så får du spørsmål om hvorfor du finner deg i at han behandler deg sånn. Du må ikke tilgi alt, liksom. Du gjør ikke det, du "glemmer" det - stenger det ute av bevisstheten og lar være å tenke på det. Det har liksom ikke skjedd. Det gjør det i stand til å holde ut med ham litt til - dessverre.

 

Jo mer du forteller jo mer syns jeg han legger for dagen tendenser til å være en smule psykotisk - på den måten at han har en liten "glitch" i hjernen som hindrer ham i å se seg selv utenfra. Han skjønner ikke selv at han er irrasjonell og urimelig. Han snur alt mot deg, fordi i hans hode er han ufeilbarlig. Han tåler derfor ikke at du kritiserer ham, og han er ute av stand til å takle en konstruktiv diskusjon. For ham er angrep det beste forsvar, og han sier ting du vanskelig kan forsvare deg mot - fordi du vegrer deg for å si at du er lei, og vil gjøre det slutt. Som i eksempelet ditt ....hvorfor er du sammen med meg da?! Så burde du jo egentlig bare si: nei, det lurer faen med jeg også på! Stikk av, din ubrukelige fjott! Men det tør du ikke, ikke sant?

 

Seriøst, kvitt deg med ham, han gir deg ingenting, og dette blir ikke bedre.