Anonym bruker Skrevet 11. februar 2008 #1 Skrevet 11. februar 2008 Jeg og 1åringen min er sammen hele dagen. Hun er 1 år. Men når det kommer andre inn i huset, så kommer smilet og alt er bare helt supert... Hva kommer dette av? Føler jeg ikke strekker til som mor, og at hn ikke syns jeg er noe mrosom. Vi går turer, svømmer, er i åpen barnehage, er på besøk, så det er jo ikke manel på samvær med andre. Føler også at pappan er mer atraktiv... Blir litt sjalu på en måte da....som en mor som ikke er like oppfinnsom som pappan.....:/ Flere som har det sånn?
Gjest Skrevet 11. februar 2008 #2 Skrevet 11. februar 2008 Tror de fleste føler det av og til. Lillemann her kan sutre hele dagen om det bare er meg og han hjemme, men med en gang det kommer noen på besøk eller pappa`n kommer hjem, så er han den sjarmøren. Har nok ikke noe med oppfinnsomhet å gjøre, men at de føler seg trygg sammen med deg, og utfordrer deg litt. Vært et par ganger hvor han har vært syk, hvor han har sutret og grått i timer i strekk uten at noe hjelper. Jeg tror jo det er noe galt med han. Kommer til legen og da sitter han foran legen og gliser og er absolutt ikke syk i det hele tatt....hehe.
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2008 #3 Skrevet 11. februar 2008 Lillegutt her er blid fra han står opp til han legger seg. Har han alltid vært. Han går i barnehage og opplever masse der. Da jeg gikk hjemme var det alltid stor stas når pappa'n kom hjem, de timene han så han var det alltid lek og moro på gang.
jente06OGgutt09 Skrevet 11. februar 2008 #4 Skrevet 11. februar 2008 jeg føler det akkurat sånn som deg... om det bare er jeg og amalie, sutrer hun mye og jeg kan ikke gå 5 meter uten at hun begynner å grine... når amalie og pappan er hjemme leker hun helt fint alene... og når begge vi er hjemme er det ofte sutring hvis jeg går på do eller noe.. det er utrolig slitsomt... vi oxo går turer, svømmer, åpen bhg.. men dem tester nok litt grenser i denne alderen tror jeg.. vi får håpe det blir bedre snart:)
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2008 #5 Skrevet 12. februar 2008 Jeg føler det helt på samme måte. Når datteren min er sammen med meg sutrer hun mye og virker ikke som om hun er fornøyd. Kommer pappaen inn i rommet strekker hun seg etter ham og av og til hyler hun høyt hvis jeg tar henne fra han eller hvis hun ikke får gå fra meg til han. Før trodde jeg det var fordi hun kjedet seg sammen med meg hele dagen, men nå er jeg begynt å jobbe litt igjen og selv om det er like lenge siden hun har sett meg som han vil hun likevel ikke være hos meg. Er utrolig sårt og vondt å føle at hun er likegyldig ovenfor meg når jeg elsker henne så ubeskrivelig høyt!!
Gjest Skrevet 12. februar 2008 #6 Skrevet 12. februar 2008 Tror det er ganske vanlig at barn anstrenger seg litt mer for voksne de ikke ser like mye ... de forstår vel at de må smile litt mer for å gjøre seg attraktive. Mamma er jo glad i barnet sitt uansett hun
SuperGlad Skrevet 12. februar 2008 #7 Skrevet 12. februar 2008 Ja jenta vår blir i hundre når vi får besøk eller når pappan kommer hjem. Å hun sier ikke nei takk til å være med til farmoren når hun kommer å skal dra. MEN, jeg tenker som så at stakkars lille jenta mi kan nok bli lei av meg til tider. Samme mamma dag inn å dag ut. Jeg maser om det samme, sier hver dag nei til is, kjeks osv og vi har hele tiden samme rutiner. Hun kjenner meg så godt at hun nok kan forutse hva som skjer hvis hun xxxxxxx. Litt sjalu kan man nok bli, men så blir det bekreftet at hun er mest knyttet til meg ( er jo tross alt meg hun er sammen med hele tiden) når hun f.eks slår seg å vil ha trøst, er litt syk eller bare rett å slett vil kose. Da er det mammas fang, mammas blåsepå å mammas suss som er best :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå