Det er noe rart med meg og helstestasjonen

[Sara Rompompei]

Hver gang jeg kommer derfra blir jeg full av bekymringer.

 

Har jo hatt småttisser før, og føler vel egentlig at jeg skulle ha erfaringer i bøtter og spann i ryggsekken min.

Jeg virker nok sikkert sånn på hu helsesøstra også, for hun tør ikke si så mye.

Men det lille hun sier blir jo tygd grundig på inni lillehjernen min i dagesvis etter at vi har kommet hjem.

Slik som:

- Nei, han har ikke lagt på seg så mye nei, men han er kanskje mere aktiv?

- Åja, han har først begynt å gå nå ja....

- Ja, da sover han mye ja...

- Kanskje 3 måltider er litt lite... Burde kanskje ha 4-5...

 

Grrr. Har lyst til å kutte ut hele driten jeg! Nå er han jo ferdig med vaksinasjonsprogrammet også.

 

Resultatet av sånne besøk blir jo bare at jeg blir sittende igjen å analysere alt jeg gjør. Gutten er fornøyd! DA burde vel alt være bra!

Stor og sterk blir han vel når han blir stor, gjør han ikke det da?

Og han er faktisk IKKE sein. De fleste går faktisk ikke før i 14-15 mnd alderen.

Og gutten VIL sove! Hva gjør man da da? En ting er sikkert, søvn nekter jeg ikke ungene mine. Da får det heller skorte inn på tiden til måltidene mener nå jeg. Sånt vil jo snu....

 

 

Grrrrr. Mandags-morran-frustrasjons-blues...

[Gjest]

Jeg holder på å klikke av helse søstra her, hun LETER etter feil på gutt ungen,sist gang så var det galt at vi ikke hadde fått sove medisin før, før det var det at han ikke sov og at han helt sikkert var døv, han snakket jo ikke...

Når jeg kommer hjem så sitter jeg bare å lurer på hva det neste hun finner galt..

Gruer meg til hver eneste tur til helse stasjonen for jeg blir så usikker.Det er jo nr 4 så er jo ikke helt grønn på barn da..

 

Forstår godt frustrasjonen din jeg.

[Attpåklatten :-)™]

Hehe, tror noen helsesøstre er programmert til å så tvil hos foreldre:-)

 

Da er det viktig å være tydelig selv tror jeg og ha svarene klare når det kommer noe. Jeg har diskutert både vaksinasjonsprogrammer og tranbruk på hs, i plenum. Greia har jo vært at jeg har vært eldst og at hs husker meg fra forrige gang (snart 15 år siden) og vet at jeg ikke gidder ta crap:-)

 

Om barna sover mye så gjør vel ikke det noe......derimot så hadde nok frøkna mi sultet ihjel på kun 3 måltider, for hun elsker mat og kan spise dagen lang, og vet du hva! Det gidder vi ikke fortelle til hs for da er nok det galt også:-))

 

Nei, ikke fortell hele sannheten om du er trygg på det du gjør. Tror hs er til for dem som er usikre og trenger en støttespiller i en ny situasjon.

[frøydis m/ 4]

Helsestasjonen skulle jo egentlig være et sted man søkte til for å bli beroliget og få svar på spm som man har, men jeg har akkurat de samme erfaringene som deg derfra.

 

For mitt vedkommende har det vært omtrent slik:

 

Ja, han er jo god og rund da, men det pleier å ordne seg når de begynner å gå og så skal det jo ikke være så farlig når det er morsmelk da...

 

Ja, men det er viktig å få nok søvn...

 

Kanskje han spiser litt ofte da, det går jo an å kutte ned litt på antall måltider.

 

Fjortisjenta mi var nesten halvannet før hun begynte å gå. Det syns jeg var litt seint, men nå er hun den mest aktive av alle.... :-)

 

Rultepulte: Du gjør en fantastisk jobb med ungene dine. Det viktigste er at de er fornøyde og har det bra. Noen er store og noen er små, slik er det faktisk når vi er voksne også. Noen er tidlig ute motorisk, mens andre er seinere. Det er så veldig normalt begge deler. Og mat og søvn må de få etter behov. Det er også individuelt.

 

Du sitter der med kjempeerfaring på disse områdene og kjenner gutten din og du skal ikke trenge å være frustrert pga helsestasjonen. Men når vaksinasjonsprogrammet er ferdig er det vel ikke så mye mer man blir innkalt til?

[Sara Rompompei]

Nei, neste kontroll er vel ikke før han er rundt 2 1/2 tror jeg...

 

Og jeg lar meg ikke pelle på nesa når jeg er på hs. Da sier jeg klart i fra hva jeg mener. Har hatt noen diskusjoner der gitt.

Men det er nå rart med sånne små frø som begynner å spire og gro sånn litt etter litt... Det er vel sånn med mammaer, alltid bekymret for at man skal gjøre det som er riktig for ungene sine.

 

[Lekamøia]

Tror dette er noe mange opplever Vi hadde en godt voksen helsesøster, som nok mente at ting burdte vært som de var før. Grunnet en operasjon kunne jeg bare amme i 6 uker. Dette var et gangske så sårt tema for meg, og helsestasjonen var svært godt informert om dette. Men til tross for det klarte hun på hver eneste kontroll å spørre dette spørsmålet: "Og hvordan går med med amminga?". Det er bare så irriterende at de ikke gidder å lese journalen før man kommer inn.

 

 

[Lupinia]

ÅH!

Kjenner igjen det med helsestasjon og amming. Jeg har ikke ammet noen av mine tre, har ikke fått det til. Nå siste gang på sykehuset ble jeg rett å slett frarådet å prøve, de tror melkegangene mine er for trange, rett og slett en fysisk skavank som jeg ikke får gjort noe med. Det har vært veldig sårt for meg, og det har ikke hjulpet at jeg har fått spørsmål på alle kontrollene først leveårene: Hvordan går det med ammingen? Ålese journalen hadde ikke vært dumt nei...

 

Ringte forresten lege en gang ang. øyekatar hos minstemann. Fikk beskjed om å dryppe med morsmelk, noe annet kunne ikke brukes på spedbarn, helt utenkelig at jeg ikke hadde det i huset! Har utallige historier om helsestasjon og ammepress.

 

Ungene mine har vokst opp uten morsmelk, uten tran, ikke har de sovet slik helsesøster ville, tennene har kommet altfor sent i følge henne og de tingene jeg virkelig har lurt på har jeg aldri fått svar på. Mulig jeg bare har vært uheldig med helsestasjon, men er glad jeg snart er ferdig der...