så mange som går fra hverandre...

[lengter daler ned i skjul...]

det er så trist å lese om alle som går fra hverandre. Synes jeg ser sånne innlegg hver dag.

Lurer på hva det er som gjør at så mange går fra hverandre?

 

for stor påkjenning i forholdet å få barn?

 

gir folk opp for lett? jobber for lite med forholdet?

 

gir opp når forelskelsen har lagt seg?

 

eller går man i terapi og prøver alt for å redde forholdet?

 

har man bare hatt uflax og forelsket seg i "feil" person?

 

jeg synes statestikken er skremmende!

 

Beundrer alle alenemødre der ute, må være steintøfft!

 

bare mine tanker idag )

[BettyBoob]

enig med deg, trist å lese!!!

Er selv ikke sammen med barnefar, men den situasjonen var litt spesiell da vi er fra hver vår side av kloden. Endte med at ingen ville flytte på seg....sønnen vår var resultatet av uforsiktighet.

Men nå har jeg ny flott kjæreste da!

[3 blå]

Satt akkurat å tenkte på det... Jeg er en av alenemødrene, har vært det i snart 2 år, og det har vært tøft, til tider beinhardt...og nå, nesten 2 år etter bruddet er første gang jeg kan si med hånden på hjerte at jeg faktisk har det bra. For meg tok det lang tid...selv om det faktisk var jeg som valgte å gå.

Pappaen til lillegutt har funnet seg ny samboer, og livet ser ut til å stråle for han også

 

Jeg tror det er en god blanding i de tingene du har ramset opp, hvorfor vi faktisk går fra hverandre mye lettere i dag enn før.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg valgte å være egoist, jeg ville ikke leve det ene livet jeg har fått til å være ulykkelig...

 

 

[peonererfine]

for stor påkjenning i forholdet å få barn?

Tror det gjelder for mange. Det er en stor omveltning.

 

gir folk opp for lett? jobber for lite med forholdet?

Det tror jeg ikke. Tror mange blir veldig lenge uten å ta noen tøffe valg. Det kan være tøft nok å plukke opp telefonen å betille familieterapi, tror jeg.

 

gir opp når forelskelsen har lagt seg?

Kanskje den yngre garde? Eller de som ikke har barn ennå?

 

eller går man i terapi og prøver alt for å redde forholdet?

Det har blitt mer vanlig og akseptert.

 

har man bare hatt uflax og forelsket seg i "feil" person?

Vanskelig å svare på for alle andre enn de det gjelder...

 

 

 

 

[Gjest]

Enig med deg. Jeg tror nok at endel av tilfelle, hvor det ikke er utroskap med i bilde, så handler det ofte om dårlig kommunikasjon, fortrinnsvis fra hans side. Han har kanskje alltid vært litt egoistisk og lat, hun har ikke brydd seg så mye når det bare var de to, kost seg med å lage middag til ham og ta det meste i huset og tenkt at alt blir bedre når de får barn. Så kommer barna og alt blir slett ikke bedre, men tvert i mot verre, og når man ikke lenger bare er to, men har barn er det plutslig ikke så kos å være den som må ta alt alene likevel og prøver å få mannen med, noe han ikke er interessert i og da går det litt i stå. Tror nok mange kvinner i hvertfall gjerne VIL snakke mer sammen og gå til rådgivning, problemet er vel mest at de ikke får med seg mannen og da er man vel like langt? Jeg vet ikke om det er slik, men mitt inntrykk fra endel bekjente og etter å ha lest masse her inne om folks situasjoner gjør at jeg tror jeg kanske ikke er helt ute på jordet her...

[Gjest]

Jeg er enig at dårlig kommunikasjon er nok et stort problem i mange forhold. Men er ikke sikker på om det bare er mannen som er problemet når det gjelder kommunikajon. For vi jenter vil gjerne prate om alt, men i stedet for å si det som det er, så snakker vi ofte i gåter, som vi forventer at mannen skal forstå, men som han slett ikke gjør. Vi forventer at mannen skal forstå det vi tenker, forstå hva vi vil han skal gjøre, og blir så skuffa når han ikke gjør det.

Her har vi nok noe å jobbe med, begge kjønn.

 

Tenkte det samme som deg, HI i dag, veldig mange "Vi går i fra hverandre" innlegg her for tiden. Skikkelig tøft og tris for de det gjelder

[Gjest]

Jeg satt akkurat og tenkte på det samme! JEG tror at mange gir for lett opp (IKKE ALLE, men noen), så fort det kommer litt motgang så flykter de.. Har selv flere venninner som nå er alenemødre fordi de har flyktet fra konfliktene istedenfor å prøve og løse de. Men når det er sagt så kan det være så enkelt at man har møtt feil fyr, eller "vokst" fra hverandre. De som krangler mye forran ungene og virkelig ikke har det bra sammen bør kanskje vurdere å bryte! Ingen unger skal behøve og bo i et hjem der mor og far krangler konstant! Jeg skjønner at mange til slutt går fra hverandre, men det er trist alikevel. Har hatt lyst til å tenke tanken innimellom jeg også, men legger alltid den tanken vekk! Tenker på at gresset er ikke alltid så mye bedre på andre siden! Selv om vi diskuterer kommer vi som regel frem til en sivilisert løsning på det, og det er kanskje derfor forholdet er så sterkt også! Vi hadde ekstremt mye motgang de 2 første årene vi var sammen med folk som ville ødelegge etc!

 

Det er sånn noen ganger.. Går det ikke så går det ikke!

[Sjefsmegga]

I tilfeller der det ikke er utroskap, fysisk elller psykis misbruk inne i ildet så tror jeg endel gir opp forholdet for lett ja. Noe er i hvertfall ikke helt bra siden så utrolig mange går hvert til sitt. Tror noen rett og slett ikke klarer å takle sjokket over å bli foreldre sammen, virker til tider som noen feiger ut når det butter litt i mot.

Kansje det er litt urealistiske forventninger til livet og hvordan forhold fungerer i realiteten for enkelte? Har diskutert dette med både venner og foreldrene mine. Foreldrene mine mener at for mange ikke tåler hverdagene rett og slett, mulig de har rett i det...hverdager er jo trauste og rimelig grå til tider. Selv er vi rimelig klar og tydelig på at vi skal gjøre alt vi kan for at vi skal bli gamle sammen. Har perioder der vi er rimelig lei av den andre..og perioder der vi er som nyforelska tenåringer...er glad vi tåler både de lyse høyder og de mørke daler :-)

 

[Salat]

Det er nok ikke så mange som går fra hverandre som det ser ut som. Her er det flere tusen brukere, og om et par går fra hverandre om dagen er det kanskje 10% av alle her inne. Man lager jo ikke innlegg av typen; vi holder sammen. Men de fleste ville vel skrevet; uff, nå er det slutt, om det hadde skjedd.

 

Ellers så tror jeg noen gir opp for lett, mens andre prøver for lenge.

[lengter daler ned i skjul...]

men 10 % av noen tusen her inne er jo MANGE synes jeg!