Jeg vet ikke om jeg elsker mannen min...snufs...

[lillyvanilly]

Jeg er veldig veldig glad i han, og setter pris på det gode vi har sammen. MEN.. er så mye ved han som irriterer meg, han gir meg heller ikke all kjærligheten jeg vil ha. Han er ikke flink med barna, han er lat, gjør aldri noe i huset, er selvopptatt, snakker bare om hvor mye penger han vil tjene, jobbe i nordsjøen osv. JEg blir sint fordi han ikke tenker på meg. Jeg har født 2 barn, gått hjemme med de, ikke fått tatt noen utdannelse, ikke har jeg jobb, sliter med angst osv. Synes ikke at han burde være så egoistisk. Skal han realisere sine planer kommer jeg bare til å sitte her da. Må ha en jobb som da er mellom 8 og 4 pga skole og barnehage, ha alt ansvaret alene.

Av og til føler jeg bare vemmelse over han.. Ikke noe kjærlighet mere...

[Gjest]

Trist når det blir slik...

[Guttemamma til tusen :)]

har du fortalt dette til han?

 

menn er ikke tankelesere!

 

Og jeg vil heller si det sånn at du er heldig siden han har gjort det mulig for deg å være hjemme med to små barn..alle er ikke så heldige!

 

I tillegg så hadde du hatt muligheten til å ta utdannelse når du går hjemme, og kunne eventulelt brukt stipendet til å betale barneage et par dager i uka så du fikk lest... jeg har tatt sykepleierutdaninga mens jeg har vært hjemme, og føler jeg har utnytta den ekstra permisjonen veldig godt!

 

I tillegg til dette med husarbeidet.. bare vent til den dagen du jobber 100% og endelig koimmer hjem til dine to små.. da er det ikke husarbeid du prioriterer!

 

Tror ikke mannen din vil tjene ekstra penger for å "gå imot deg", han gjør nok dette i beste mening!

 

Du skriver du synes han er egoistisk... i forhold til innlegget ditt her så tror jeg jeg ville prøvd å snu litt på flisa.. synes nå du er den som høres egoistisk ut her!

Mannen din har tross alt lagt tilrette for at du skal kunne være hjemme, og du velger å sitte hjemme å syte over det, synes du i bestefall er utakknemmelig!

 

sorry, harde ord... men slik ville jeg tenkt om meg selv i din situasjon!

[peonererfine]

Hvis du sliter med angst, er dette ganske hemmende for å få tatt tak i ting. Mener første steg er å gå og snakke med noen om dette, en proff person, om det er legen din, en terapeut eller psykolog...bare for å få bukt med angsten. Da vil du føle deg tryggere og sterkere til å ta fatt på problemene. Du må etterhvert sette deg ned og snakke ut med mannen din også om hvordan du opplever forholdet, og hvordan du vil ha det. Gi han anledning til å si hva han har på hjertet også. Kommunikasjon er alt i et forhold.

du har helt sikkert masse å by på i jobb og utdanningssammenheng, dette finner du ut av etterhvert som du begynner å nøste opp i ting.

[solfrøken-♂♂♂]

Jeg må nok si meg enig med *Lykkelig&Lykkeliten* her... Snakk med han og se ting fra hans side også.

[lillyvanilly]

Skjønner at du kan ha denne meningen etter å ha lest inlegget, men slik er ikke situasjonen!! Jeg ble sykemeldt for 3 år siden pga panikkangst og nakkesleng etter en bilulykke. Så jeg har heller ikke vært i stand til å ta jobb. For å forklare nærmere om amnnen min... Han har aldri badet minstemann på et og et halvt år, har stått opp med han maks 10 ganger, aldri gått på tur med han, hentet han i barnahagen 1 gang, lagt han om kvelden kanskje 5 ganger, aldri vært alene hjemme med han. Han legger seg på sofaen etter jobb og spiller playstation, lurer på om han kan få middagen servert der. Når han jobber kvelden og er hjemme kl 24 så sover han til klokken 2 dagen etter.. Han er LAT. Og ufin...han peller seg i nesa og tørker det på teppet, han biter negler og spytter disse utover...

Og ja, jeg har pratet med han, men svart jeg får er at jeg valgte å gifte meg med han, og har dermed tatt han som han er...

[Guttemamma til tusen :)]

okay... nå stilte situasjonen seg helt annerledes!

 

Vet du hva.. jeg vet ikke hva jeg ville gjort med en slik mann!

Jeg tror jeg ville satt meg ned etter unga var lagt og slått av playstationen. Jeg ville spurt om det var slik han så for seg at livet skulle fortsette, eller om han hadde ønske om å gjøre noe for å bidra til familielivet.

 

Hadde han ikke hatt ønske om det, så hadde ultimatumet mitt vært klart.. enten delta i familielivet som en far skal, eller leve uten dere!

 

Dette er ikke holdbart! gi han to klare valg.. og gjør det klart for han at konsekvensene er umiddelbare! Sett ring rundt "til leie" annonser så han skjønner alvoret.. er han ikke villig til å endre seg, så vet du hva fremtida bringer:o)

 

lykke til, og sorry jeg var så kvass i det andre innlegget.. forstod situasjonen helt annerledes utifra det du skrev da:o)

[lillyvanilly]

Det går så bra:) Er lett å tolke litt annerledes:)