Anonym bruker Skrevet 11. februar 2008 #1 Skrevet 11. februar 2008 Jeg fant ut på torsdag at mannen han skrevet med en på facebook... Skikkelig flørting.... som lange kyss i halsgropen osv... Jeg skrev ut alt på printeren og dro rett opp på jobben til han og dro til han så det sang.. Ut i fra hva jeg leste har han truffet henne på byen og kysset henne... men han sier det var på kinnet.. Han sier alt bare var ment som en spøk, og han sier han ikke har hatt noe kjærlighetsforhold til henne... Det var bare uskyldig tull og flørting.. Jeg vet ikke hva jeg skal tro.. Har mistet all tillit.. og seperasjonspapirene ligger på benken... Han er veldig lei seg, og vil gjøre alt for at vi skal kunne fortsette.. Han har slettet facebook profilen, og er villig til å gi opp alt annet for familien sin.. (men som jeg sier, det burde han ha tenkt på før han begynte å skrive meg henne) Han sier han skjønner nå at det var dumt.. Men tror ikke han ser på det som like ille som meg... og det plager meg.. Hvordan skal jeg klare å glemme det jeg har lest... Det gjør så vondt innvendig, at jeg vet ikke hva jeg skal si.. Tørr jeg gi han en ny sjanse.... Er jo glad i han, men hater han for det han har gjort
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2008 #2 Skrevet 11. februar 2008 Jeg tror jeg ville gitt han en ny sjangse, han viser jo stor anger og er villig til å fikse alt. Høres ikk ut som om han lyver om de som skjedde. Altså, at det kun var flørting liksom. Men jeg skjønner deg godt, man får liksom et slag i trynet når man leser det (vært borti noe i samme duren) Det viktigste er nok å snakke om det, spørre han hvorfor? Hvorfor hadde han behov for å holde kontakt og flørte? Uansett, lykke til!
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2008 #3 Skrevet 11. februar 2008 Tja,tilgi er jo en ting-men klarer du å glemme? Hadde ikke selv taklet det og hadde nok gnagd om det i evigheter fordi tilliten min til han ville vært borte..
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2008 #4 Skrevet 11. februar 2008 Glemme vil jeg nok ikke er jeg redd... Men håper jo jeg kan bygge opp tilliten min til han igjen.. HI
Cat78♥VerdensVakresteDatter♥ Skrevet 11. februar 2008 #5 Skrevet 11. februar 2008 Det er menneskelig å gjøre feil, men det er gudommelig å tilgi.
Guttemamma til tusen :) Skrevet 11. februar 2008 #6 Skrevet 11. februar 2008 det var et fint ordtak cat:o) og til hi... det der er noe jeg også kunne finni på.. altså ikke å kysse noen andre,men å skrive sånn "tulleflørt". Det menes ikke noe vont mot partneren, og egentlig er det bare morsomt! Skjønner du er skuffa og lei deg..men jeg regner ikke med det ligger noe mere bak enn noe intern morsomhet dem imellom! Det som gjør så vondt er nok at det er med en dame, vi kvinner er veldig sårbare når noen kommer inn på våres "territorie"! La det gå for denne gang.. du har nok vist han poenget ditt, så han vet hvor grensa går:o)
Meesah og HattiFnattene♡ Skrevet 11. februar 2008 #7 Skrevet 11. februar 2008 emosjonell utroskap er like ille som fysisk utroskap. Jeg hadde hatt vanskeligere for å tilgi noe sånt, enn bare sex
Gjest Skrevet 11. februar 2008 #8 Skrevet 11. februar 2008 Må si meg enig med Meesah der. Før sambo og jeg ble samboere, var han utro mot meg, med sin eks, 2 ganger.... Han har også hatt en del sexprat osv på mns og sånt noe... Tok meg lang tid å tilgi... Men glemt blir det aldri.
ScaryMama Skrevet 11. februar 2008 #9 Skrevet 11. februar 2008 Jeg hadde hatt store problemer med å tilgi, men dere har jo barn så og det virker som dere fortsatt har følelser for hverandre, så det er verdt et forsøk. Jeg anbefaler at dere får hjelp til å sortere følelser osv. Det kan være verdt pengene å gå til en psykolog:)
ma♥med 2 små jenter♥ Skrevet 11. februar 2008 #10 Skrevet 11. februar 2008 Huff, skjønner at dette er vanskelig... Men jeg tror nok jeg hadde gitt han en ny sjanse. Er jo ikke direkte utroskap, men abolutt nummeret inntil. Siden han sier han angrer ,og viser det tydelig også, hadde jeg vel gitt det et forsøk. Men dere må ta en ordentlig prat, og han bør legge alle korta på bordet. Lykke til
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2008 #11 Skrevet 11. februar 2008 jeg ville absolutt tilgitt, spesielt om man har barn sammen..hadde mine foreldre gått fra hverandre pga.noe sånt ville jeg blitt svært skuffet..alle kan drite seg ut..neste gang kan det være en selv..det er ingen som kan forutsi sånne ting..Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå