Vil dere vite hva jeg fikk i morsdagsgave????

[4skatter]

Et stort spark bak... gubben pakket sakene sine og dro, og her sitter jeg igjen med to små barn på 4 og 1 år, og kjempegravid med nr.3....

Etter en stund med krangling, så har han gitt opp ekteskapet vårt, og nå dro han.... Vi hadde begynt med terapi, men nå sier han at det gidder han ikke lenger fordi det ikke er noe å redde...

hatt en grusom dag... og bekkenet svikter fullstendig, og jeg hadde visning på huset vårt i dag, i bursdagselskap med gutten, dattera mi med omgangssyke, mor som ble sint på meg fordi jeg ikke var tolerant med gubben, og at jeg var altfor spesiell.... Beste morsdagen på lenge.....

Skikkelig syteinnlegg, men men....Måtte bare lufte litt, og prøve å få råd av dere til å se hva jeg gjør nå... ALENEMOR TIL 3 SMÅ!!

 

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Så utrolig trist!

 

Vet ikke helt hva jeg skal si jeg...

 

Sender deg en stor trøsteklem..

[Lurvehette]

Jeg synes oppriktig synt på deg nå.... Du kommer nok ikke til å få det lett den nærmeste tiden, om ikke mannen din skjerper seg.

Håper du har mange rundt deg som kan hjelpe deg.

Ta vare på deg selv og barna dine. Husk at den lille i magen aner hva som skjer. derfor må du ta ekstra vare på deg selv.

Stor trøsteklem.

[tingeling87]

uff!!! dette var virkelig leit å høre. vet ikke helt hva jeg skal si for å få deg til å føle deg bedre. jeg håper dere finner ut av dette. sender deg en stor klem!!

[4skatter]

Har mamma i nærheten... men fikk ikke full støtte der da... men håper det endrer seg... Hun ville at jeg skulle abortere da jeg ble så fort gravid igjen, og mannen min ville det samme, så forholdet er ikke det beste lenger... Jeg klarte ikke å leve med det valget...

Jeg prøver å være sterk med barna, ikke gråte foran dem... men i dag har det vært vanskelig....

Takk for trøsten, utrolig hvordan det hjelper å lufte litt her på BIM

[Gjest]

herregud for en dag!! sender all min medfølelse og støtte til deg.

 

ting kommer til å ordne seg, det vet du helt sikkert. men akkurat nå fortjener du allverdens medfølelse og støtte og oppmuntring. det er lov å synes skikkelig synd på seg selv nå.

 

noen råd til dagene\ukene som kommer:

 

- sykemeld deg for en stund fremover. hvis du kan få 3-4 uker, ta det. du må få styr på tingene så du holder deg selv sammen, barna kommer aller aller først og du må være der for dem. det nytter ikke om du går nedenom og hjem pga for stor belastning.

 

- ikke sitt og stur og bli deppa. fyll dagene med praktiske gjøremål som må utføres mhp tiden som kommer. tydeligvis skal du flytte mhp at du har hatt visning i dag. begynn så smått å få ryddet og kastet så mye som mulig. det rydder opp i tankene også.

 

- fyll også dagene med kos med barna. nyt dem og øs av deg selv selvom du sikkert er følsom og trist. barna dine kommer til å overøse deg med kjærlighet tilbake. og jeg tror virkelig du har bruk for å føle deg elsket akkurat nå.

 

- finn ut av om du ønsker å være sammen med mannen din og hvorfor\ hvorfor ikke. da kommer resten av prosessen til å falle på plass lettere.

 

- vær sterk!!!!

 

- drit i hva din mor mener. hun er ikke deg og har ikke levd i ditt forhold. så lenge du gjør det du føler er riktig for deg og barna, så ER jo det det riktige for deg.

 

 

lykke lykke til fremover.

[1, 2, 3!!!]

Da er vi i samme båt da! Jeg er 24+4 med nr 3. Har en gutt på 6,5 og ei jente på 4 fra før. Fikk msnmld på fredag, om at det var over. Kjekt med single/barnløse kompiser. Fikk mld i dag: Gratulerer med dagen! Som om ingenting har skjedd...

Pakka tingene hans på fredag jeg og sendte ham mld om å hente de, men ingenting hørt før i dag.

Han har hatt hele helga på å finne noen som kan hjelpe å hente tingene, men neida, klarte ikke å få ordnet bil før i morgen, hvis det var greit?

Nå er søstra og broren min her og hjelper til å bære ut, så skal han jaggu få det servert. Fikk leid henger tvert vi, så skjønner ikke problemet...

[4skatter]

Ja, svarte på et av innleggene dine... Hadde jeg bare klart å være så bestemt....

Og takk for rådene jeg fikk lenger oppe... Jeg skal jammen meg sette i gang med alt jeg finner på... Men i dag har jeg grått mye.... Er nok litt for overfølsom også her jeg går gravid... Er veldig redd for alt som kommer... Har født prematurt to ganger før, og har på følelsen av at dette vil ende likt og ikke om så altfor lenge, pga presset jeg har også... Dette hjelper meg ikke noe særlig med å holde barnet inne...

Og hva gjør jeg da? To små hjemme og en på intensiven igjen?

Gir meg selv en deppeklem i dag... Men skal se lys i tunnelen igjen fra og med i morgen... må jo bare det!