Amming. Hva syns dere om slike som meg da?

[*2 LyKkEtRoLL*]

Eldstejenta ammet jeg kun i 2 uker, pga fikset det ikke.. Hun var aldri fornøyd, sleit med å få henne til å suge skikkelig osv.

Minstejenta fullammet jeg i 4 mnd og ammet videre til hun var 9 mnd, da sa hun selv stopp.

 

Hva tenker dere da? Dere som er så for amming, og ser ned på de som ikke ammer? Er jeg i deres øyne "mer glad i minste enn jeg var i eldste"? Eller var jeg bare dum, og ble smartere 3,5 år etter?

 

Bare lurer jeg.. Fant jo ut at å amme var fantastisk bare jeg kom meg over den verste kneika... Men sitter heller ikke med dårlig samvittighet for at jeg ga opp med eldste, hun hadde det fin-fint uten pupp hun:-)

[~sjiraff~]

Du prøvde jo. Det er stor forskjell på å prøve, men ikke fikse det, og å bestemme seg på forhånd uten å vite hva det egentlig innebærer..

[Gjest]

Jeg har unngått å lese desse trådene i kveld, fordi jeg blir litt lei.

Har både ammet og ikke ammet av ulike årsaker.

 

Har sjelden møtt og heller ikke her inne folk som ser ned på de som ikke ammer, men holdningene bak (td, det noen oppfatter som overflatiske som hvordan puppene blir etterpå) reagerer en på. Har heller møtt folk som reagerer på at en 1 åring får pupp hver morgen kl 7.

 

Denne reaksjonen får en også om en sier at: "jeg vil ikke spille fotball med jenten min fordi jeg er redd hun skal få stygge legger".

 

Ofte når dib damer gir mange råd når noen er i ferd med å gi opp er nettopp som du skriver at det er praktisk når en får det til, en går ned i vekt og det er godt for barnet.

 

Om en ser på ammestatistikken er det noen grupper som ikke ammer så mye/ofte/får det ikke til - og jeg tror at med den rette hjelpen får de fleste det til når en ønsker. Hvorfor noen grupper er overrepresentert kan en bare spekulere i, men min erfaring er at de slutter fordi barnet ikke virker tilfredstilt (ofte når det er snakk om økedøgn), fordi folk rund sier at det er baaaaare å gi mm, eller fordi de mangler litt kunnskap - ikke av "overflatdiske" grunner.