Gå til innhold

Hvem "bestemmer" egentlig på FVK,


Anbefalte innlegg

Skrevet

altså har siste ordet på hvordan samværsavtalen skal bli? Mor? Far? FVK? Eller alle?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Mor og far. FVK er der for å holde orden på en måte, roe ned når ting koker litt. og komme med forslag og fornuft.

Skrevet

Hva hvis vi ikke blir enige? Noe jeg vet vi ikke gjør, fordi far gir seg ikke før han har fått 50/50. Og jenta er 1 mnd nå! Går ikke med på det!

Skrevet

da er det nok DU som bestemmer/får viljen din:) 50/50 er uaktuelt før ungen er 3 uansett. Når ungen bare er en mnd. er det normale at far kommer til mor 1-3 timer i uken. Når ungen er 1 år KAN en trappe gradvis opp til annenhver helg og en ettermiddag i uken.

 

Jeg har aldri hatt 50/50, men jeg så en unge i bhg til eldste som hadde det (unge over 3 år) fælt, må jeg si. 'ungen var vanskelig, dårlig på kontakt(kastet ting for å få oppmerksomhet osv). foreldrene hadde veldig dårlig samarbeid. Ungen visste aldri hvem som kom og hentet han i bhg. men ved godt samarbeid går det jo stort sett bra da:)

Skrevet

Derfor jeg lurer. Det beste for lille, og ikke for oss. Kommer ikke til å gå med på 50/50, men jeg vil ikke gi fra meg omsorgsretten heller. Bf har fått tilbud om å komme oftere enn noen timer i uka, men det er ikke godt nok. Så han truer med rettsak. Jeg hadde ikke sagt det hvis jeg ikke hadde ment at han kunne komme oftere. Og regner med at på FVK viser jeg bedre samarbeidsvilje ifht han. Ville jo aldri skrevet under på noe jeg ikke mente. Men når han setter seg så imot som han gjør nå, så nekter jeg noe mer enn et par timer i uka! Skal kunne samarbeide først, igjen pga lille.

Skrevet

Du må aldri finne på å gi delt foreldreansvar/foreldrerett. skriv aldri under på slikt. Nekt!

 

Du viser jo samarbeidsvilje ved å la bf komme HJEM til dere. det er bare bf som er vrien:)

 

Bli ikke sint/hissig på møtet. Vær rolig (selv om det KOKER på innsiden). OG la han prate mye (vise hvor tullete ting han mener)...hehe... Kanskje be han utdype/forklare hvorfor han vil ha 50/50 nå, hva som ligger til grunn og hvorfor han mener det er det beste for ungen.

 

Si heller ikke at du NEKTER mer enn noen timer nå, men heller at du synes det er passelig ut fra ungens alder:) Bruk ikke ordet nekte. Og si også at etter som tiden går og ungen blir større så kan dere igjen diskutere hva som er passelig samvær:) Vær rolig, fornuftig og saklig. Prøv å ikke la han vippe deg av pinnen, bit i deg å kommentere dritt fra bf(smil Monalisa-smil og se litt ned:) )

 

Ta utgangspunkt i ungen og hva som er best for lille:) Det vet du godt som mor:)

Skrevet

Åååå... Hjelper så og høre dette! :) Men jeg er så redd for at jeg kommer til å begynne å grine. Vil at bf skal få ta del i livet hennes! Kommer ikke til å bli hissig, men lei meg. Føler jeg gir og gir, men det er ikke godt nok, for han vil ha 50 han... Og når han sier hvorfor han vil ha 50/50 vet jeg svaret hans, "jeg har rett på det". Kommer ikke til å bruke ordet nekte, men takk for tipset! :) Kommer til å si jeg "ikke går med på det"? Ikke før han kan samarbeide mer. Det går vel an? Det er virkelig det jeg er opptatt av også. Kunne ønske jeg var litt flinkere til å holde tårene borte, det er det jeg tenker mest på!

Skrevet

Ta det helt med ro,det er ingen domstol som dømmer 50/50,det har de ikke mulighet til....og ingen domstol tar en baby på 1 mnd ifra moren sin.La han skrike å skråle,han har ingen sak....hvis han går til rettsak kan du ta det helt med ro,det eneste som skjer er at han blir sittende igjen med masse gjeld til advokater,og like mye/lite samvær som han hadde....sakkyndige anbefaler ikke overnatting borte fra mor så tidlig engang...Ta det med ro:))))

 

Skrevet

Glad jeg kan hjelpe:)

gjør ingenting om du griner, heller. de fra FVK forstår at det er det kjæreste du har dere diskuterer.

 

Og at han svarer"jeg har rett på det" sier jo sitt(DET holder ikke)... han får det ikke nå uansett! ungen er for liten. Ammer du? Det er i så fall grunn nok for deg:) men uansett så er det ikke bra for så små barn å bli "offer" for 50/50. Du kan si noe sånt som "det går ikke nå, men vi skal jo endre samværet etterhvert som ungen blir eldre. Det kommer jo også an på personligheten/behovene til barnet , så det får vi ta etter hvert". Skyv det fram i tid, det er ikke nå det skal avgjøres. Nå er det spebarnsperioden.

 

Og husk dette: DET ER BARNET SOM HAR RETT TIL SAMVÆR, foreldrene har plikt(og kanskje rett) til å gjøre det som er best for barnet. Far har faktisk ikke "rett" til 50/50, som han sier:)

 

Jeg må bare si at hver og en får gjøre som de vil, men jeg er personlig i mot 50/50. Dette fordi det kan ikke være bra for barna å "leve i en bag", ha 2 sett regler osv. tenk deg selv å "bo i bag". Ikke alle, men mange av desse barna føler det slik.

Skrevet

Det er jeg imot også. Og det har jeg sagt, men IKKE lovet: at hvem vet hva som skjer om noen år? Kanskje jeg er den som har samvær, mens han har omsorgen? (ikke at jeg tror det kommer til å skje, men man kan jo faktisk aldri vite. Og det kommer an på hvor mye han er villig til å samarbeide først med meg for å kunne ha mer samvær med barnet sitt for at det kan skje.) Jeg vil ikke skrive avtale på mer enn max 3 mndr av gangen. Så får vi se hvordan han oppfører seg. Bryr meg om han også. Men han må forstå hva som er best for barnet, ikke han. og så lenge jeg gir han masse muligheter, forstår jeg ikke hvorfor han er så vrang. Jo mer han jobber mot meg, jo mindre viser han at han kan samarbeide, og jo mindre samvær får han og jo lenger tid tar det før han får være med barnet lenge alene. Synes det er skikkelig trist. For han er jo faren. Men det er ikke det beste for barnet hvis vi skal omgå hverandre uten å kunne snakke sammen fordi han ikke får vilja si og er sur. Ammer, men han sier at jeg kan pumpe meg og at det finnes mme. Ja, det gjør det, men det er dårlige argumenter.

Skrevet

Mme og pumping er da overhodet ikke noe argument FOR delt samvær...kjære vene...noen blir så tullinger ass!!!!På fvk gir de faen i far og mor sin rett uansett,det handler om barnet...så når far gnåler om sin rett,skyter han seg selv i foten...graver sin egen grav...osv

Skrevet

Bare det at du ammer er nok til at han ikke kan ta ungen med vekk fra deg, faktisk:) hehe.. der røyk alle hans muligheter. Bruk ammingen for det den er verdt, du:) amme til ungen er 2, bare på pur f..n..hehe (var litt tull, men...). Han(ingen andre heller) kan ikke kreve at du pumper eller går over til mme, for mm er det som er best for barnet, rett fra puppen:) Dette er opplest og vedtatt av Verdens helseorganisasjon, og blir anbefalt av HS og ellers alle som jobber med spebarn.

 

Jeg hadde det litt sånn, forstår du: en som uansett hva han fikk av avtale, ville ha noe annet. vi kom gjennom mekling uten resultat, men da fikk han(vi meklingsattesten). Det første han gjorde var å klage til fylkesmannen:) så fikk vi resultatet derfra(fortsatt nesten som jeg ville ha det), men han fikk det ganske greit. NEI, da var han ikke fornøyd med det. og klaget igjen.... til slutt klaget han nesten når han fikk det som han først ville også(han klaget på sitt eget ønske!!!!!!!!) idioter til menn. Det han egentlig ønsket var å ha det slik at han bare kunne ringe en dag i forveien for å si han ville ha samvær i helgen...hehe.. det kunne han jo ikke si, så det ble jo bare rot for han.

 

Han truet også med rettssak, mange ganger, men vi har fortsatt ikke vært i retten. Han bare truet for at jeg skulle gi meg. noe jeg aldri gjorde:) Jeg sto på mitt:)

Gjest Riga + snulla & vesla
Skrevet

Altså...du sitter med de beste kortene her, så uoffisielt er det vel du som har det siste ordet. Men egentlig er det du og barnefar, eller evt. en dommer hvis det blir rettsak.

 

Det er veldig typisk at far truer med rettsak når han ikke får det som han vil, for det er strengt tatt alt han kan gjøre annet enn å godta alt det du sier. Aner ikke hvordan du ser på framtida, men inntil barnet er 3 år anbefales det jo ikke 50/50-deling. Det du kan gjøre for at barnefar skal forstå dette er å gi ham linker til siden som omhandler dette og familieetaten har vel gitt ut brosjyrer også ang. samvær og foreldreansvar. Eller du kan rett og slett si til ham at han må finne denne informasjonen selv...si at det er ikke fordi du skal være teit mot ham at han ikke får se barnet sitt oftere, men fordi det er det som er det beste for små barn.

Skrevet

Vi bor ikke i samme kommune, og derfor vil han ha 50/50 nå. Og han er klar over at det meste ligger på meg, det er derfor jeg ikke forstår at han gjør det han gjør. Jrg har gitt han tilbud om at han kan overnatte hos oss, vi hos han, jeg kan gå ut et par timer, osv.. Han burde jo bare takke og ta imot. Men han nekter jo å samarbeide med meg. For det blir ikke noe 50 fordeling her før om flere år, ehvertfall når han ikke kan forholde seg til meg også.. Tenker ikke på vennskap eller et forhold, men et samarbeid pga lille. Livredd for hva han egentlig pønsker ut. Han har en mor som vet ganske mye om dette av egne erfaringer. Har omsorgen for alle sine barn som hun har med tre forskjellige. Men igjen, så er hun mor i sine saker, ikke far. Gruer meg så til å møte han igjen. Har ikke lyst når jeg vet han bare er ute etter å krangle. Egentlig er han en flott fyr, men det er når han får det som han vil...

Skrevet

La han pønske i vei, det kommer ikke til å påvirke din situasjon utover at det er plagsomt at han holder på sånn. Vi har hatt mye slik "pønsking" her, men alt er i hovedsak som jeg vil, fortsatt etter mange år. Dette fordi jeg hele tiden har gått ut fra barnas beste, mens han bare skal ha og ha. Jeg har også blitt urolig mange ganger pga trusler om slikt, men det var helt unødvendig:)

 

Og han skal være VELDIG klar over at om han ikke samarbeider nå, og har et jevnt forhold til ungen fremover, så er sjansene minimale for at 50/50 noen gang vil bli aktuelt. Ungen må jo kjenne den han skal være hos. Det er ikke hjelp i om bf kommer om 3 år og vil ha 50/50 om han ikke stiller opp hele veien nå, med jevnt samvær på ungens premisser. Be han lese litt om ungers utvikling og hva de trenger i de ulike aldrene.

 

Det han "planlegger" kommer ikke til å bli realitet uansett. Han er ikke den som står over andre eller loven. For hva har han egentlig å stille opp med? Ikke har han pupper, tilbud om samvær har han (hadde du totalt nekta han det, så kanskje han hadde hatt noe å komme med). Hans mor har ikke noe hun skulle sagt her. Og ungene hennes er voksne, så det er en stund siden hun hadde småbarn, mye en glemmer.....

Skrevet

Takker for svar! Har virkelig hjulpet! Mora hans har vært både i rettsaker og mye kontakt med fvk, og det er ikke så mange årene med den siste. Men, hvis hun skal blande seg inn i sønnens liv, viser vel det også hvor voksen han er til å klare dette selv. Tror hun bare er veldig glad i å lage drama.

 

Vil veldig gjerne at bf skal få ta del i dette, men nå må jeg sette foten ned. Han kan ikke styre som han vil. Jeg må tenke på barnet mitt først. Han sier jeg ikke kan uttale meg om hvordan ting skal være, for jeg er ikke skilsmissebarn, det er han. Han har truet meg, både fysisk og psykisk. Så nå er det nok. Jeg er lei av å ha sympati for han, pga oppveksten hans, og han må lære seg og stå for det han sier. Og samme hvor mye mora blander seg, så har vel kanskje ikke det så mye å si. Håper bare han skjønner at han må skjerpe seg og samarbeide. Da får han mer tid med barnet, og større sjanse for mer samvær. Men hater å være den som avgjør dette, får skylden for det. Luerr på om det er lurt å skaffe seg en advokat som kjenner saken før det er forsent. men kanskje lurt å vente til vi har vært på fvk.

Skrevet

hahaha.. hvis det er best å være skillsmissebarn for å vite hva som er best for barnet, så stiller jeg meeeeget dårlig. Mine foreldre har vært gift i over 40 år med et godt ekteskap(aldri noe tull, kan ikke huske de har kranglet ordentlig, engang).

Truer han deg (skal banke deg, ta deg osv) så hils han og si at du kan bare anmelde det:)

 

Det er ungen du skal tenke på. Bf er voksen og må faktisk ta ansvar for sine egne valg og sitt eget liv. Hva hjelper det å synes synd på han?

 

Og hvis han har hatt det så fælt, så burde han jo vite bedre enn å la barndommen til sitt eget barn bli fæl også:). Moren hans kan vel gi han råd, men hun har jo ingen rettigheter ift deres barn.

 

Advokat kan du bare finne nå, uten at bf eller andre trenger vite det. Det kan være godt å ha en i bakhånd å rådføre seg med.

 

Du må nok bare stå i dette. Husk det er ungens rettigheter du kjemper for:) Dette går noko mye bedre enn du frykter, skal du se:) Tro ikke på alt bf slenger i deg ang samvær osv, her finnes mange fornuftige mennesker i verden:) Noe må du kanskje gi deg på, men det er stort sett småting. du virker jo som en meget oppegående og fornuftig mor:)

Skrevet

Ja, ligger dårlig an jeg også, mine har vært gift i 36 år snart. Og glad er jeg for det! det burde jo vært omvendt, at han IKKE ville at det skal bli sånn som han hadde det. Forstår at han har hatt det vondt, men det er ikke barnets skyld. Eller min... Og da vi bodde sammen sa han en gang at jeg burde dra vekk en helg til ting roet seg, så slapp han å drepe meg i mellomtiden. Sikkert noe han slang ut, var ikke redd for at han skulle gjøre det, men turde faktisk ikke å være hjemme den helgen. Men det har jeg på opptak på telefonen hvis det skulle bli noe seinere. Tenker på de få gode dagene jeg har at jeg står sterkt i en rettsak med de bevisene. Noe han ikke vet om. Og som jeg håper jeg slipper å bruke mot han!

 

Æsj, er det at jeg bryr meg så om han også, men siden jeg har fått han på avstans i det siste, så er det lettere å tenke på hva som er best. Ikke hva jeg vil få til for hans skyld. Det er derfor jeg gruer meg så til å møte han igjen på fvk. Livredd for å knekke sammen og grine. Må nok skrive en huskelapp så jeg husker hva jeg tenker er best for barnet når han ikke er rundt og gir meg dårlig samvittighet. For det er han veldig flink til. Han psyker meg helt ut, fordi han vet jeg bryr meg om han. Kanskje han blir litt paff når jeg setter foten ned(han pleier å si jeg truer han når jeg sier noe annet enn det han vil høre), eller så blir det vel rettsak. Men da for det bare være.

Skrevet

føler du at du knekker sammen under mekling, så si i fra til de fra FVK. be om en pause:) Han skal også bli stoppet av de om han går for langt. Tenk også HELE tiden på hva du vil skal være resultatet, og kjemp for det:) Ta ikke sorgene på forskudd.

 

Ja, samle på alt av slike bevis, det er godt å ha. Jeg hadde noen på lur jeg også;) bl a en legeerklæring som kunne bli skummel for han.

 

Det virker som det er veldig likt det jeg var gjennom. ene øyeblikket trusler og neste grei kar..... Vi satt faktisk på mekling en gang og jeg var både forbanna og fortvila for ting han sa og mente. rett utenfor etterpå inviterte han meg på middag!!!! Går det virkelig an?

 

hehehehe ... er du sikker på at det ikke er samme mannen...;)?

 

du vet du har støtte her inne:)

Skrevet

Hehe, kanskje det er det? :) Jeg er bare redd han gjør omvendt. Later som alt er bra der inne og er stygg mot meg når vi er ferdige. Har vært med på skuespillet hans før.

 

Ja, det er helt supert å få støtte her! Det hjelper virkelig!! :) Og Håper at jeg en dag kan bruke mine positive erfaringer og gi råd tilbake. For håper de blir positive!! :)

Skrevet

det går nok mye bedre enn du forventer og tror nå:)

 

Overse det han gjør. Ikke gruble for mye, kos deg med lille og ta godt vare på deg selv:) Det er viktig.

 

Og later han som alt er bra når dere er inne, så kan dere jo få en god avtale i dine øyne;) Og om han truer etterpå, så si at det vurderer du å anmelde om han ikke gir seg:) Du kan jo ta det litt forsiktig opp på møtet også; at du syns det er vanskelig å samarbeide med han når han holder på med slike ting:)

Skrevet

Ja, tenker på det. At jeg er jo villlig til ganske mye, så hvis han spiller der, får jo jeg det bare som jeg vil! :) Er bare så trist at han er sånn ellers. Kunne ønske han hadde litt evne til å forstå andre også. Skal gi en oppdatering på hvordan det går. Et par uker til enda...

Skrevet

Ja, det er trist at de ikke forstår at de bare ødelegger noe som kunne ha vært gjort enkelt, og hvor alle kunne ha deltatt i ungens liv uten krangel.

 

Ja, du må fortelle hvordan det går:) tvitvi:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...