jet trip Skrevet 10. februar 2008 #1 Skrevet 10. februar 2008 at mange av oss alenemødrene virker å være litt nedstemt elller trist el. har negative følelser pga. at vi er alene. Noen er ensomme, noen er triste og sure for eksen. Noen er " sjalu" til kjernefamilier etc etc. Når jeg leser mange av innleggene så kjenner jeg at jeg blir også litt lei meg. MEN jeg har det faktisk helt topp og nyter tiden med den lille. Jeg velger å tenke positivt og vil at dette er det fineste tiden i livet mitt og det er det og. Jeg vil gi d beste jeg kan til ungen min. og synes at han fortjener glad og positiv mamma.Har gjort mange morsomme ting med han som jeg hadde ikke gjort siden jeg selv va barn. Jeg orker ikke bruke tiden til å være bitter elller så veldig irritert. Livet er alt for kort. Og tror meg så har jeg opplevt mange negative hendelser i livet mitt. Mistet mora i ungalder, blitt sviktet totalt av første sambo og har hatt masse hjertesorg, og alt gikk galt m/ bf...egentli synes jeg livet mitt har ikke vært så veldig lett nei.Tross alt er jeg verdens heldigste fordi jeg har fine gutten min og ingen/intet kan ta den følelsen fra meg.
Kosel Skrevet 10. februar 2008 #2 Skrevet 10. februar 2008 Enig med du:) Selvfølgelig skulle jeg ønske at vi var kjernefamilien med mor/far og baby, men nå er det da engang ikke slik. Så da er det bare å se fremover
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2008 #3 Skrevet 10. februar 2008 Eg har det så godt aleine, og vil faktisk ikkje treffe ein mann ein gang:) er så godt å kunne ta alle bestemmelsar aleine, sleppe å krangle, sleppe å irritere seg over at du skulle ønske den andre parten kunne rydde uten at du forteller han at det skal gjerast osv osv. kondomeriet finns jo også om behovet melder seg;) hmmmm... kanskje eg har vore for lenge aleine...hehe...
jet trip Skrevet 10. februar 2008 Forfatter #4 Skrevet 10. februar 2008 heh heh.....har ikke tenkt på mannfolk på over to år jeg.... Men nå i senere tia så har jeg av og til tenkt at kanskje en gang...
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 10. februar 2008 #5 Skrevet 10. februar 2008 kjønner godt hva du mener. og jeg er også veldig fornøyd med og være alene. og det skal en pokkers god mann til før jeg gir opp dette livet her. for jeg elsker det livet jeg lever. men morsdagen i dag syns jeg var trist. men i morgen er det glemt
jet trip Skrevet 10. februar 2008 Forfatter #6 Skrevet 10. februar 2008 ja selvfølgelig er ikke alt rosenrødt her heller men jeg tror d har mye å si hvordan en velger å se ting...mulig alderen gjør sitt også- livserfaring...who knows...
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 10. februar 2008 #7 Skrevet 10. februar 2008 selvsakt har det alt og si hvordan man takler det man opplever og hvordan syn man har på livet. men en stor del av positiviteten er medfødt. enten har man den ellers får man jobbe hart for og få den ;-)
noLadyjustME Skrevet 10. februar 2008 #8 Skrevet 10. februar 2008 Har liksom ikke hatt noe barnefar i hverken svangerskap eller første mnd så det er ikke et savn heller..Kan av og til være et savn med en skulder å lene seg på ,men gu så godt det er å kunne ta avgjørelsene selv, og slippe å være uenige med noen:p Har det veldig fint vi..er glad i livet, og har en livsglad gutt:) SMIL TIL VERDEN OG VERDEN SMILER TIL DEG :-) Det ordtaket hang innrammet på nyfødtavdelingen..veldig fint:)
Gjest anouschka with Love Skrevet 11. februar 2008 #9 Skrevet 11. februar 2008 Jeg er glad!! Har så uendelig mye å være takknemlig for ). Livet, barna, vennene mine, jobben min, naturen... ALT det vakre som finnes i livet. Og KJÆRLIGHET har jeg i overflod rundt meg og inni meg! ))) SMIL ja!.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå