Gjest Skrevet 10. februar 2008 #1 Skrevet 10. februar 2008 Tenk dere at dere har verdens beste søster. Dere er skikkelig gode venner. Søstera di klarer ikke å bli gravid. Hun å mannen har prøvd i fire år uten hell. Så spurte hun deg om du kunne bære frem barnet for dem. Har du gjort det? (dette er rent hypotetisk altså)
Mor til et enebarn Skrevet 10. februar 2008 #2 Skrevet 10. februar 2008 Nei! Vet ikke om jeg tør å bære fram og føde et barn til engang...
1kar&1møy&meg™ Skrevet 10. februar 2008 #3 Skrevet 10. februar 2008 Etter nøye vurdering kanskje. Jeg ville jo ha hjulpet søstera mi med å oppfylle hennes ønske om å bli mor, men jeg ville hatt laaaaaange samtaler med henne om dette og alle spørsmål som kan dukke opp i hodet i en slik situasjon....
Vifikkiaugust Skrevet 10. februar 2008 #4 Skrevet 10. februar 2008 Umiddelbart tenker jeg ja. Men dette har jeg aldri fundert på, så måtte nok gått noen runder med meg selv først for å bestemme meg.
Gjest -<<- Skrevet 10. februar 2008 #5 Skrevet 10. februar 2008 Nei. Om de ikke kunne adoptere, men jeg likevel anså dem som egnet til å være foreldre, og ikke hadde råd til surrogatbruk i USA, men likevel råd til å fø en unge, kunne jeg kanskje ha vurdert det.
~sjiraff~ Skrevet 10. februar 2008 #6 Skrevet 10. februar 2008 Faktisk så tror jeg ikke at jeg hadde klart det.. dessverre!
frøken blå Skrevet 10. februar 2008 #7 Skrevet 10. februar 2008 Nei. Søsteren min ville bære frem for et vennepar. Samboeren hennes var da IKKE enig i at det var en løsning "bare" for å hjelpe disse. De hadde da 2 barn sammen selv. Etter 6 mislykkede prøverørsforsøk, satt det!! De har idag tvillinger!! =) (Jeg ble akkuratt like glad når jeg hørte om hennes graviditet som når jeg selv fant ut jeg var gravid, alle 3 gangene)
Nusse_83 Skrevet 10. februar 2008 #8 Skrevet 10. februar 2008 Nei tror ikke jeg ville klart å bære frem et barn for dem, men dersom det hadde hjulpet dem så kunne jeg godt ha gitt dem noen av mine egg.
Tiger of trøndelag Skrevet 10. februar 2008 #10 Skrevet 10. februar 2008 Nei det hadde jeg nok ikke gjort. Er litt plaget med depresjon under svangerskapene mine og liker ikke det som skjer med kroppen min noe særlig. Tror ikke jeg hadde klart å gå igjennom det,hvis jeg ikke hadde sittet igjen med en skjønn og deilig liten baby etterpå.
Ravna Skrevet 10. februar 2008 #11 Skrevet 10. februar 2008 Hm... Ikke godt å si. Jeg ville nok bedt dem instendig om å vurdere adopsjon i stedet, og heller prøvd å bidra økonomisk dersom de hadde behov for det. Men hvis de av en eller annen grunn ikke hadde kunnet adoptere, og jeg så at lengselen etter et barn ødela livskvaliteten for søsteren min.... Det er ikke helt umulig at jeg ville ha gjort det. Men jeg hadde hatt veldig lite lyst!
solfrøken-♂♂♂ Skrevet 10. februar 2008 #14 Skrevet 10. februar 2008 Det er jo en veldig flott ting å gjøre for et annet menneske, men jeg hadde nok aldri klart det selv. Jeg elsker å være gravid og koser meg veldig med det, men jeg kan ikke tenke meg å ikke skulle kunne beholde babyen etterpå. Kunne sagt så mye mer, men som svar på spørsmålet, nei, jeg kunne ikke klart det!!
Adalis Skrevet 10. februar 2008 #15 Skrevet 10. februar 2008 Vet ikke.. Spørs hvor sikker jeg var på at de ble gode foreldre, og ikke minst at jeg hadde klart å se for meg hvor godt barnet fikk det. Usikker på hvordan jeg hadde reagert på å gi fra meg barnet, derfor jeg hadde tvilt. Men for min datter hadde jeg sagt ja uten tvil..)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå