Stakkars dere, men...

[Anonym bruker]

Dette blir sikkert tatt som syt fra mange, og det er det kanskje også, men...

 

Jeg gledet meg sånn til å bli gravid igjen, for sist var jeg plaget av svangerskapsdepresjoner, og denne gangen var alt planlagt og til rette lagt;-) Men så...Kvalm og kastet opp i de 12 første ukene. Fikk virkelig ikke ned noe, men men...Da de var over, ble det to fine uker;-) Før bekkenløsningen kom i uke 14, og den er virkelig ille denne gangen;-( Krykker, og nesten ikke ute av huset de siste månedene. Så kom streke kynnere, med blødninger, og nedpress, pluss sterke ryggplager...Fysioen har gitt opp, og sier at det er ikke mer og gjøre, legen min sier at jeg bare må ligge stille, og jordmor prøver å holde meg opp med at jeg iallefall er flink til ikke å gå opp så mye i vekt...Men jeg har jo et barn på snart 3 år hjemme, og pappan til dette barnet kan ikke ta seg fri fra jobb for å passe oss begge...Hvor rolig får jeg tatt det egentlig?!

Idag har bare vært vondt vondt vondt, med nok en blødning, og det er nesten så jeg ringer sykehuset og BER dem om å legge meg inn, for dette orker jeg snart ikke mer...

Uff, nå syter jeg fælt, men alt har bare blitt feil, og jeg vil ikke syte hjemme, for samboer og ungen min sin skyld, så da får jeg heller ta det ut over dere......Har "bare" 80 dager igjen, men nåååå sliter jeg asså;-(

 

Stakkars dere som må lese dette, men, det var jammen godt å få det ut;-/

 

 

*snart 4*

[Anonym bruker]

Uff... føler virkelig med deg!!! Er det ingen i familien du kan søke litt avlastning fra?

 

Om d må bruke krykker ol kan det hende du har krav på hjelp til rengjøring ol fra kommunen. Bare et lite tips..

 

Jeg hadde ikke klart meg om ikke mamma kom å vaska annen hver uke... har veldig bekkenløsning jeg også.

[Kakebakesøte]

Det høres jo ikke helt lett ut og jeg forstår at du klager. Jeg klager for mye mindre enn det der! Jeg støtter opp under det forrige skrev om at du kunne få avlastning fra andre i familien? Du skal jo samle energi nå på på slutten og ikke bruke opp hver rubbel og bit av den...

Lykke til, håper det ordner seg for deg!

 

[BlåklokkaVest]

Skjønner deg så inderlig godt! Du har det tøft nå! Du må ikke være redd for å snakke med jordmor om å bli innlagt. Du trenger ikke å bli innlagt for resten av svangerskapet. Det er noe som heter å bli innlagt til avlastning. Rett og slett en innleggelse for en utslitt mor. Fortell jordmor at du rett og slett kunne tenkt deg å bli innlagt for å få hvile litt, fordi du synes det hele er så tøft både psykisk og fysisk, med både smerter og blødninger. Jeg har selv vært innlagt i 3-4 dager til avlastning i mitt forrige svangerskap, og det gjorde underverker. Det er mitt råd til deg.

[Anonym bruker]

Alle må vi få ut noe av og til, det hjelper. Er enig med en av de andre som skriver her, noen må vel kunne gjøre litt reint for deg, et par timers avlastning fra det andre barnet.

 

Uansett, du er flink!! Tenk på barnet som vokser for hver dag:)