Anonym bruker Skrevet 10. februar 2008 #1 Skrevet 10. februar 2008 Dette blir sikkert tatt som syt fra mange, og det er det kanskje også, men... Jeg gledet meg sånn til å bli gravid igjen, for sist var jeg plaget av svangerskapsdepresjoner, og denne gangen var alt planlagt og til rette lagt;-) Men så...Kvalm og kastet opp i de 12 første ukene. Fikk virkelig ikke ned noe, men men...Da de var over, ble det to fine uker;-) Før bekkenløsningen kom i uke 14, og den er virkelig ille denne gangen;-( Krykker, og nesten ikke ute av huset de siste månedene. Så kom streke kynnere, med blødninger, og nedpress, pluss sterke ryggplager...Fysioen har gitt opp, og sier at det er ikke mer og gjøre, legen min sier at jeg bare må ligge stille, og jordmor prøver å holde meg opp med at jeg iallefall er flink til ikke å gå opp så mye i vekt...Men jeg har jo et barn på snart 3 år hjemme, og pappan til dette barnet kan ikke ta seg fri fra jobb for å passe oss begge...Hvor rolig får jeg tatt det egentlig?! Idag har bare vært vondt vondt vondt, med nok en blødning, og det er nesten så jeg ringer sykehuset og BER dem om å legge meg inn, for dette orker jeg snart ikke mer... Uff, nå syter jeg fælt, men alt har bare blitt feil, og jeg vil ikke syte hjemme, for samboer og ungen min sin skyld, så da får jeg heller ta det ut over dere......Har "bare" 80 dager igjen, men nåååå sliter jeg asså;-( Stakkars dere som må lese dette, men, det var jammen godt å få det ut;-/ *snart 4*
polarn & pyrene Skrevet 10. februar 2008 #2 Skrevet 10. februar 2008 Bare få det ut her du. Skjønner godt at du begynner å bli lei og ikke orker mer altså. Har selv en 3 åring i huset og jeg som er oppegående syntes det er slitsomt. Lykke til videre å slapp av det du klarer.
lip smacker Skrevet 10. februar 2008 #3 Skrevet 10. februar 2008 Huff,stakkars deg! Det må være grusomt å ha det slik i svangerskapet:-( Ønsker deg god bedring. Trøste klem fra meg:-)
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2008 #4 Skrevet 10. februar 2008 Tusen takk, jenter...Sitter her med dårlig samvittighet over å ha klaget så mye, men det hjelper jo faktisk litt å "lette på trykket";-/ *snart 4*
Edelweis Skrevet 10. februar 2008 #5 Skrevet 10. februar 2008 føler med deg kjære deg. huff.. jeg skal ikke klage hører jeg!
snart mor til 3 Skrevet 10. februar 2008 #6 Skrevet 10. februar 2008 huffe da...nei,kan skjønne at det er et slit.. dere har ikke mulighet for å ha minstekaren hos dagmamma eller søke han inn i barnehage????? hvis ikke så tror jeg nesten du burde bli innlagt på sykehuset.... hvis du skal ligge og slappe av så er det ikke rette stedet for en toåring å være... håper virkelig dere finner ut av det!! lykke så masse til!! klæm
Gjest Skrevet 10. februar 2008 #7 Skrevet 10. februar 2008 Hva med å ta opp med legen hvorvidt pappa'n kan få seg en permisjon fra jobb med... heter det omsorgsstønad? Noe greier fra nav - en slags form for sykemelding der man ikke er syk selv men har årsaker som tilsier at man må være hjemme for å passe barn eller andre i nær familie (mer enn de få dagene i året man får til å passe syke barn). Vet at ei jeg kjenner var hjemme med det i flere måneder i strekk fordelt over flere år, da datteren fikk diabetes som legene ikke greide å stabilisere, og måtte overvåkes så og si 24 timer i døgnet. Det var opp og avgjort at noen MÅTTE måle blodsukker omtrent annenhver time - også om natta - være med henne på skole og rundt omkring, så det var umulig for begge foreldre å jobbe. Husker desverre ikke hva støtteordningen heter, men regner med både legen din og nav skjønner hva jeg tenker på - hvis ikke får du si i fra så skal jeg sjekke det med henne. For hvis du har fått beskjed om å holde deg liggende, må jo enhver lege forstå at du ikke kan ta deg av en treåring samtidig, det er jo ren mattematikk det! Da BØR din mann kunne få en sånn støtte, til rett og slett å ta hånd om både deg og sønnen fram til du kommer deg på beina igjen! Eventuelt at dere får hjelp til å skaffe en umiddelbar løsning for barnepass til ham fram til du er oppe og går igjen. Lykke til uansett, føler meg priviligert uten sidestykke når jeg ser hvor ille andre har det... Nesten så jeg får dårlig samvittighet for å ha et så lett svangerskap
Makko med to små gutter Skrevet 10. februar 2008 #8 Skrevet 10. februar 2008 Stakars deg da! Skulle få alt på "engang" du!. Men er ganske sikker på at samboer'n din har krav på omsorgspermisjon! Ta kontakt med Nav ev. snakk med legen! Ang bekkenplager, har du snakket med naprapat? -Kjenner mange som nesten ikke har kunne gått som har blitt nesten helt bra ved hjelp av naprapat!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå