Er 2 åringen min unormal eller sær?

[Mockanin]

Han ble 2 år i romjula og er en ganske oppvakt fyr som skravler som en foss både hjemme og i bhg.

 

I natt har han sovet hos en veninne av meg som han kjenner men ikke ser så ofte. Han vet hva hun heter og snakker om henne og familien hennes så dem er jo ikke ukjendte. Han har også vært der et par ganger tidligere.

Problemet er at han slår seg ikke til ro der, snakker minimalt, spiser ikke noe særlig og spør etter mamma og pappa hele tiden. Ikke sier han i fra når han våkner om morran heller. Dem hadde tatt han opp av senga i dag kl. 08.30. Noe som er unormalt lenge for han og sove. Når vi kom hjem med han i dag så var han litt trøtt og nå når jeg skulle ut og gå tur med han så sovna han med en gang i vogna. Så med andre ord har jeg en mistanke om at han har vært våken en stund før veninnen min har fått det med seg. Sikkert i flere timer, for hjemme her har han fått det med å stå opp i 6-tiden.

Svigerinnen min hadde han på overnatting i fjord vår og sånn hun beskrev han da, virker det som han har vært hos veninnen min også.

 

Det er jo helt tydelig at minsten ikke er helt "bekvem" med å være borte uten oss. Men vi må jo noen ganger ha barnevakt. Vi har behov for å være litt alene mannen og jeg. Det er ikke ofte vi har alene tid. Minsten har sovet borte 3-4 ganger på 2 år lissom.

 

Hva gjør vi med dette? Når minsten er som han er, bør vi unngå å sende han på overnatting?

 

Synes dette er litt vanskelig. Vil jo at han skal ha det bra så en del av meg sier at vi ikke skal gjøre dette mot han flere ganger, mens en annen del av meg sier at da kommer jeg til å gå på veggene.

 

Vi har så vidt snakket om å ta en langhelg ett eller annet sted mannen og jeg, men som det er nå så er det uaktuellt.

[Fire småtroll]

Du kan ikke ha barnevakt hjemme da, så er han i sine vante omgivelser.. Det har vi hatt de få gangene vi har hatt barnevakt. En gang kom mamma (barnas mommo) og bodde her med dem i to dager, og en gang gjorde søstera mi det. Fungerte greit det, da har de sin egen seng, sine egne leker osv..

 

Kanskje dere rett og slett må ha barnevakt litt oftere så han venner seg til å være uten dere litt, sier jeg som har barnevakt kanskje en gang i året selv ;-)

Ikke lett det der...

[Gjest]

Enig med damen over. Dere kan prøve å få noen han kjenner til å passe ham hjemme hos dere. Her venter vi forresten til ungene spør om lov til å overnatte hos tanter etc. Og vi spør ikke. Det er mulig å skvise inn mye romantikk i heimen og.

[Anna Nym :o)]

Ha barnevakt litt oftere ja.

[Mockanin]

Takk for svar.

 

Å ha barnevakt her hjemme blir nok litt vanskelig siden de vi kjenner som kan være barnevakt selv har barn og derfor vil være hjemme hos seg selv.

 

Har også tenkt på at vi kanskje burde ha barnevakt litt oftere, men da må vi bruke litt forskjellige siden folk flest jo er opptatt med sine ting.

 

 

[prekæs]

Har ikke helt sansen for å venne ungen til å sove borte hos folk, jeg. Hvis ungen oppfører seg veldig annerledes ville jeg nok ventet litt med å ha barnepike. Har selv hatt barnepike ett par ganger til minsten. Det har gått veldig bra, men han slipper oss ikke av syne da han skal hentes. Virker som om han er redd vi skal gå uten han. Og jeg vet at han har blitt dullet med der han er. (hos besteforeldre) Ta med deg ungen på langhelg da vel...Er jo så koselig. Har hatt med min 5-6 ganger på langhelg. Min er like gammel som din:)

[Mockanin]

Vel, noe av poenget med å reise bort en langhelg er at mannen og jeg skal få litt tid alene. Tar vi med den yngste må vi også ha med den eldste, med andre ord ingen avslapping eller "voksen-liv". Blir jo på barnas premisser igjen.

 

Jeg har tro på at selv om man får barn så må man få tid til å være litt alene og pleie forholdet og hverandre. I hverdagen er det jo 100% barn så om man får litt tid for seg selv så er ikke det "galskap".

MEN man må selvsagt sørge for at barna har det trygt og bra..

[Sentralstøvsugeren]

Ikke unormal i det hele tatt! Mellomsten min er 8 - og han har sovet hjemmefra 2 ganger i hele sitt liv.......De to gangene har jeg nærmest "presset" han......han vil bare ikke......

Og jeg har funnet meg til ro med at han bare er VELDIG hjemmekjær....