Fikk nettopp vite at en kollega har mistet..

[selfangerkjerringa]

Hun var gravid i 6.mnd og mistet. Igjen. De har prøvd lenge å få barn. Jeg kjenner henne ikke noe særlig, men man møtes jo i div sammenhenger på jobben - og vi jobber jo med unger...

 

jeg skriver ikke dette av verken sensasjonslyst eller falsk empati - jeg lurer rett og slett på om jeg kan få litt råd her, kanskje fra noen som har opplevd dette mer på kroppen enn jeg har.

 

Hvordan skal jeg forholde meg til henne? Hvordan ville DU ønsket at kollegaene forholdt seg til deg når du kommer tilbake på jobb? Skal jeg la være å si noe? Skal jeg si beklager? Ønske god bedring? Late som ingenting? Jeg er redd for å begynne å grine når jeg ser henne, det gjorde jeg da sjefen min fortalte det...

[selfangerkjerringa]

rettelse. hun var 6mnd på vei, gravid i 7.mnd.

[KristineMed2Sønner<3]

Hei!

 

En ting er sikkert... Det værste som er når noe sånt har skjedd, er at alle later som ingen ting har skjedd. For det har faktisk skjedd noe grusomt i denne familiens liv, hvor det da er godt og bli minnet på at andre tenker på dem!!

 

Ikke vær for innpåsliten heller, men bare vis at du bryr deg, å at du er lei deg for det som har skjedd!! Tilby deg å være en hun kan prate med om hun føler det riktig osv.

 

Lykke til!

[MammaTilTre*augustbaby*]

Ånei, stakkars de=(

 

Vis at du bryr deg!

Ikke overse henne...Gi henne en klem og ikke bry deg om du begynner å gråte...

Du trenger ikke si så mye....

 

 

Eg har selv mistet...riktig nok mye tidligere, men vet at det verste er når folk later som ingenting..det sårer skikkelig!!

 

[mayaya]

Hm, mulig jeg vet hvem det er, ellers er det to i området med samme triste skjebne :-(

 

Vel, jeg vet ikke hvordan jeg ville håndtert det egentlig, men hvor godt kjenner du henne? Har du snakket med henne om graviditeten før? Kommer hun tilbake på jobb snart?

 

Jeg tror jeg ville hatt en klem og uttrykk for at man er der, men kanskje ikke så mye mer, hvis det ikke var noen veldig nære. Men det er jo meg da.

[*2 LyKkEtRoLL*]

Det samme opplevde arbeidskollegaen og sjefen min også(de er gift) for noen år siden.

Hun mistet 10 dager før termin... Det var helt forferdelig, ingen visste hva vi skulle si eller gjøre.

Sjefen kom innom jobb ett par dager etter det hadde skjedd, jeg ville ikke gå inn på spiserommet, da jeg visste han var der. Men plutselig stod han bare foran meg..

Konen hans møtte jeg helt tilfeldig i byen en lørdag ca 1 mnd etter det hadde skjedd..

For meg var det den beste måten å møte henne på, hadde gruet meg skikkelig for det, hva jeg skulle si ovs... Men nå kom det jo så brått.

Jeg sa som sant var, at jeg ante ikke hva jeg skulle si, og at jeg hadde gruet meg skikkelig for å møte henne.. Hun forsto det fullt ut..

 

Si til henne at du ikke vet hva du skal si i hennes situasjon eller noe i den duren. Bedre det enn å late som ingenting ihvertfall. Å late som ingenting tror jeg blir sårere for henne. For HENNE er det jo noe skikkelig tragisk som har hendt. Å late som ingenting er feighet etter min mening.

Men jeg ser problemet ditt, det er INGEN lett situasjon.

 

[Cat.68]

jeg mistet i 6 mnd. Ikke lat som ingenting det er grusomt. Gi henne en god klem og si at du er lei deg på deres vegne. Mer trenges egentlig ikke.Hvis du ikke vet hva du skal si så si det, det er ikke ordene som er viktig, men følelsen av at noen bryr seg-Si at hun kan snakke med deg om det som skjedde om hun vil. "Bruk "ALDRIG" ord som "det kanskje var det beste som skjedde", "det er en mening med alt", eller, "det er bare å prøve på nytt", samt "du får vare glad for de barnen du har" (Sorgen over den man mistet går ikke på bekostning av de barnen man har igjen).Det er vonde ord totalt uten mening for den som mistet noe dyrebart.

 

Det er uhørt viktig å ha noen som gidder å høre, før man har ofte et voldsomt behov for å synligjøre sitt tap for andre og få de til å skjønne den smerten man bærer på. Men hvis hun ikke vil snakke så ikke press. Du kan forøvrig gå inn på fremsiden til www.englesiden.com, der innes en kjempefin guide skrevet av personer som mistet.

 

Du er en fin veninne som bryr deg så pass at du ønsker å vite hvordan du skal forholde deg. Lykke til, det er vanskelig å være utenforstående også slike ganger.

[grå :)]

tror jeg ville kjøpt en blomst og gått bort og kondolert jeg. snakket litt med henne rett og slett. må jo være utrolig vondt

[selfangerkjerringa]

cat.68: jeg ville aldri sagt de setningene du lister opp der, det høres jo helt grusomt ut å si noe slikt! "det beste som kunne skje" hjelpeogtrøste fins det virkelig folk som sier sånt? Forresten så har hun ingen barn igjen. Dvs hun har hittil ikke greidd å bære fram noen.

 

Tusen takk for nett-tipset! skal lese litt der

[Cat.68]

Du ville blitt overrasket hva noen kan få seg til å si. Syns du virker som en suuuper kollega.

[Gjest]

Vet også ei som mistet nettopp på hjemplassen min i 7.mnd...

Ufattelig trist,morkaken løsnet:( Ikke lat som ingenting,si at du synes det er utrolig trist det som har hendt dem og ta det derfra.

 

Ut fra nicket ditt kan det høres ut som vi er fra samme plass selfangerkjerringa!

[☆Anonymia☆]

hufff stakkars henne..

er vanskelig å si ,jeg har aldri vert oppi noe sånt..

men om det var meg,ville jeg ønska at ikke alle kom bort å ville si hvor lei seg de var..

men kanskje sendt henne et kort eller en blomst,og og si du tenker på henne..?

vanskelig situasjon,for man aner ikke hvordan folk er i sånne situasjoner..

[Gjest]

Overse er vel neppe tingen - jeg har heller aldri mistet noe barn jeg har gått gravid med - men, jeg har mistet på andre måter. Det verste jeg opplevde var vel at folk kom til meg med blomster eller kort. Også egentlig at de snakket til meg om det. Vet at de mente det godt, men absolutt det siste jeg ville høre. Et kort sendt hjem, eller en melding eller noe sånt var noe helt annet. Men jeg ville virkelig ikke snakke med noen, og virkelig ikke være nødt til å motta noen blomst fordi noen kondolerte med meg... Jeg er kanskje rar men - det ble for nært.

[Alba44]

Taushet er det verste.

Ser at du har fått mange gode råd her, så vil bare gjenta;

vis at du bryr seg og tenker på dem...Blomster får dem sikkert mange av, så jeg anbefaler deg å gi en bok som kanskje kan være med og sette ord på det grusomme...

[selfangerkjerringa]

har sendt deg pm, panter'n.

[Lekamøia]

Jeg har mistet selv, og mitt råd er: gi henne en klem og si at det var trist å høre at de har mistet babyen. Mer enn det trengs ikke. Alle mulige velmenende råd/trøst blir meningsløse. Og for all del: ikke si "god bedring". Hun er jo ikke syk.