Dette er jo en eeeevig kamp!!! :(

[Anonym bruker]

For tiden syns jeg 2,5 åringen min er meeeeeeeeeeeget slitsom. Det er ja til nei, og nei til ja - hele veien. Alt blir en kamp; overtaling, avledning, kjefting og mas. Og det nye for tiden er spytting - og da sitter han gjerne på på stolen ved matbordet og spytter meg rett i ansiktet. Jeg ber om at han skal slutte, og han gjør det igjen. Ser han at spyttklysa ikke treffer meg, så tar han i igjen og spytter slik at han treffer. Jeg har gjort ALT - oversett/ignorert, gått fra han, avledet, kjeftet og sagt nei slik gjør vi ikke på en fin måte. Ellers så har han også svært pågående på lillebror på 1 år. Der kløner og slår han titt og ofte - og jeg har prøvd de samme metodene der.

 

Jeg er hjemme med begge to, og jeg kjenner at det begynner å gå meg på nervene. Jeg skal begynne i jobb i juni, og ser virkelig frem til det. Vi har ikke barnehageplass til noen av barna, det er meningen at vi skal være hjemme. Har ikke råd til bhg.plass nå (lever på kontantstøtten). Avlastning er ikke mulig, da familien bor langt unna.

 

Utfordringene er at 2,5-åringen er så trassig, og uforutsigbar. Plutselig spytter, og slår han til. Det kan også være "mamma mi", for i det neste øyeblikk "gå vekk". Han er en veldig sosial og blid ung mann vanligvis, og vi treffer ofte andre barn og voksne. Vi er med i åpen barnehage tre ganger i uka. Der oppfører han seg eksemplarisk, er lett og fin mot alle andre. Men det er hjemme han prøver seg, mot meg og lillebror. Samtidig er mamma den eneste som er bra nok, og det er ofte mye styr og vesen hvis pappa skal gjøre de daglige omsorgstingene. Pappa møter også utfordringene med han, men som sagt; mamma får det meste.

 

Dette ble langt, måtte bare få ut litt frustrasjon da jeg begynner å bli LEI!! Føler meg som en elendig mamma som kan tenke at jeg er drittlei barnet mitt til tider. Denne trassen går meg virkelig på nervene løs.

Har andre her de samme utfordringene med sine barn? Hva kan gjøres for en bedre hverdag? Jeg blir sprøøøøøøøøøøøøø!!!!!!!!!!!!!

Anonym

 

[Tingelingelate med to tomater]

Mini er nå snart 3 år har blitt sendt på rommet når han gjør noe han ikke får lov til, det være seg slå, dytte, kaste o.l og det funker kjempebra. Går han ikke dit selv så bærer vi han ned. Må sende mye på rommet til å begynne med, men det går seg til etterhvert når han skjønner konsekvnesen av de handlingene han gjør.

 

Vi begynte sikkert når han var rundt 2,5 år. Nå sendes han på rommet av og til...er en liten trassgutt for tiden, men ikke på den altfor voldsomme måten...er jo blitt flinkere til å snakke så da går det mest på det.

 

Vi har gjort mye av det samme du har gjort. Prøvde med time out i trappa, men selv det gjorde han til en lek. Så det var da vi begynte å sende han på rommet, da han ikke syns det er noe kjekt å "ikke få være sammen med oss". Ungene er forskjellige, det som funker på et barn, funker kanskje ikke på et annet barn...

 

[Anonym bruker]

Når min 2,5 åring har oppført seg slik har jeg satt han ut i gang og så har jeg sagt at skal du drive å spytte på meg vil jeg ikke være sammen med deg for det er ikke hyggelig. Det har funget her. Vær veldig konsekvens på grensene du setter og gi deg ikke det er ikke altid at det fungere for første andre gang, men på tiende kanskje. Har du sagt nei så er det nei.

[Gjest]

Hva med å ta avlastning via barnevernet? det har vi , de hjelper med barnehageplass og avlastningsfamilie . Nå har hun vært hos avlastning siden jeg og snuppa flyttet hit fordi jeg var alenemor da jeg først kom hit og hun stortrives! Har merket på snuppa at hun begynner å bli MEGET krevende og med familie både 3 og 8 timer unna så er det ikke enkelt å bare "lempe" henne av der for noen timer heller for å få litt system i hus og hodet. Vi venter nr 2 nå og trassen på snuppa er virkelig strevsom. Lurer du på noe mer så send meg en PM ..

[Anonym bruker]

For meg høres det virkelig ut som om han trenger bhg plass. Han trenger andre barn å leke med, få løpt fra seg energien.

[Riggis]

Gikk inn på denne siden for å se om det finnes andre med trassige 2 åringer (jenta mi er 2 år og 5 mndr), og det var det jo plenty av :-) Frøkna mi har virkelig begynt å "ville bestemme selv" og om det ikke er en evig kamp, så er det ihvertfall ofte en kamp innimellom! Det vi har prøvd er å hele tiden være litt i forkant av hva som skal skje, og det funker sånn noenlunde bra. Gir henne beskjed om at nå skal vi snart gå på badet og skifte bleie, nå skal vi snart sette oss og spise middag, nå skal vi snart ut og gå tur etc. etc. Gjentar det gjerne noen ganger før det skal skje. Men hun har blitt veldig god til å argumentere, og vi kjenner jo igjen vår egen argumentasjon i det hun sier. Hun har vært tidlig ute med å prate og har sikkert derfor vært lett å ha med å gjøre lenge, pga. at hun har kunnet gjort seg forstått og har forstått oss. Men nå er vi nok inne i en frigjøringsprosess, og som førstegangsmor så er dette helt nytt for meg ihvertfall. Men jeg prøver å forstå at hun ikke mener noe vondt med det, og når hun sier at hun ikke trenger å bytte bleie for den er ikke våt, så forstår hun det til slutt når jeg sier at om den ikke er våt, så er den ihverfall møkkete, så da må hun legge den i bleiebøtta. Så vi lokker med list og lempe, og prøver å lukke ørene for surving og gråting og gjennomføre det vi har begynt på, for vi vet jo at om et halvt minutt så er hun blid igjen. Hun har enda ikke nektet å være i barnehagen, hun er grei å ha med på butikken, og hun storkoser seg med å kjøre bil, så vi får se det positive i alt dette. Hun har heller ikke hatt de store raserianfallene, og er stort sett en grei unge. Men, det er godt å se at det er helt normalt alt utviklingen hennes har tatt en ny vending, og at vi ikke er alene. Hjelper liksom på litt det også. Og hun er jo verdens beste da, når vi får kjempestore koser og hun sier at hun elsker oss og er glad i oss! Så får vi heller fortsette med å tilrettelegge og forberede, la henne bestemme litt og bestemme resten selv når hun virkelig setter seg på bakbeina. Men det er slitsomt når det som alltid har gått så greit av innarbeidede rutiner plutselig ikke går så greit lenger.