Krangler dere foran barna??

[Jenny-penny]

Eller andre?

Dette er ikk e ett skryte innleg.. Men jeg er vokst opp i en familie der mamma og pappa ALDRI kranglet foran oss barn, dette er viktig for meg og føre videre. Overrasker meg stadig at foreldre krangler foran barn og andre...

 

Jobber i klesbutikk, og høylytte krangler skjer overraskende ofte.

 

Bare lurer:o)

[MammaTilNick]

aldri!

tåpelig å skremme barn på den måten!

men vi krangler ikke så ofte, vi "diskuterer".

[solfrøken-♂♂♂]

Nei, det gjør vi ikke og kommer aldri til å gjøre det heller!!! Synes ikke barna trenger å høre det, for de kan bli mer skremt enn vi tror...

 

Pappa og ekskona (etter mamma) krangla en del før når vi var på helgebesøk og det syntes jeg var ekkelt!

 

 

[woo-woo]

Vi krangler bort i mot aldri. Kan ha diskusjoner, men de er ikke noe sinte, sure og høylytte

[MinteMorKine]

er opp vokst med det samme, skal også føre det vidre, men har hent en gang at vi krangla.. var midt på natta vi begge var kjempe trøtte og minsten skulle være våken skrek og ropte så klarte vi og krangle om hvem som skulle gå inn til han:( ikke braa. babyen ble kjempe rar og helt stille. dette skal aldri skje igjen..

var ikke kjempe kranger heller mere en hard diskusjon..

[Alba44]

Nei, det skal han få slippe å vokse opp med.

Syns det er ille om voksne folk ikke klarer å styre seg.

[firemerkersmør]

Føler at dette blir litt definisjonsspørsmål. Vi krangler jo ikke, men kan diskutere, og bli litt sinte på hverandre, men ikke rope, skrike og kaste ting(gjør ikke det ellers heller da). Jeg har en ide om at ungene må lære at man ikke er enige alltid, men glade i hverandre for det. Bare vokst opp med en forelder jeg, så har ingen erfarig med det hjemmefra.

[Bulikuli]

Hva man oppfatter som kranglig er opp til hver enkel.

 

Vi diskuterer og kan være veldig uenig foran barna en gang i blandt. Skulle "krangelen/diskusjonen" utvikle seg til å bli høylydt prøver vi å unngå det foran barna selvsagt, men noen ganger går det bare ikke. Er voks opp med foreldre som kranglet å ropte. Syns ikke det var noe særlig og er veldig obs på slik krangling foran mine egne barn.

 

Mannen min derimot er vokst opp med foreldre som aldri krangler.

 

Jeg syns personlig begge delene er ille. For meg er det naturlig å si fra om ting jeg er uenig i til tross for at barna er til stedet. Noe annet ville vært falskt i mine øyne. Men alt innenfor rimelighetens grenser selvsagt. Barna må også lære seg at det er greit å være uenig å si fra uten at det trenger å være noe galt i det og at diskusjonen nødvendigvis ikke trenger blir høylydt.

 

For meg er det naturlig at vi mennesker har reaksjoner både på godt og vondt...

 

[Nit@™]

Prøver å la det være. Tar heller med meg mannen ut på trappa el noe )

Men nå er det veldig skjelden vi "krangler" med kjefting, høyrøstede osv.

Som regel er det jeg som prater litt for meg selv, for jeg får ikke noe svar likevel ;o)

[Blue Lady]

Krangler ALRDI, men ja, vi diskuterer fremfor barna. Synes det er viktig å lære barna at man kan diskutere, komme til enighet eller kompromiss om saker og ting. Og at man kan være uenige om en ting, og samtidig være glade i hverandre.

Der er også viktig å lære dem å diskutere rett og slett. Sambo er vokst opp i et hjem hvor de ikke diskuterte vennlig en gang, foreldrene var alltid tilsynelatende enig, sambo kan rett og slett ikke diskutere den dag i dag.

Men vi diskuterer aldri høylytt med stygge ord og beskyldinger altså

[Gjest Sekretøsa]

Ja, det hender det at vi gjør. MEN, vi blir også venner foran barna igjen. Kaster ikke ting rundt her da, men høylytt krangling hender det at det blir. Men det er viktig og vise barna at man kan være sinte på hverandre, og så bli venner igjen.

[simba>>>3gutter]

Hva menes med krangling?

Tror det er sunt og være uenige foran barna og diskutere ting, men høyt lytt skriking og "skittkasting" er ikke bra. Barn må jo lære seg at verden ikke er "rosenrødt" og alle er enige med hverandre, tror de ville få sjokk når de kom ut i verden og fikk se all den uenigheten og elendigheten som finnes.

Vi har vært mye uenig, men vi blir også venner igjen foran vår sønn uten at det virker som om han har fått noen traumer av det. Det verste er vel at når jeg blir sint så begynner jeg og grine og det liker han ikke og det prøver jeg og la være.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg er vokstopp i en familie der folk krangler høyt og tydelig, senest i går fikk jeg høre av faren min at jeg aldri kom til og bli gift fordi jeg sa at han skulle snakke normalt til mini....

 

men nei, jeg krangle aldri forand mini. jeg kan gi besjed om foreksempel at han skal ikke ha godteri og har noen lyst til og lage et helvete ut av det så går vi.

 

at de er tilbakestående naut skal ikke gå ut over småen.

 

jeg og BF har aldri hat ordveksling forand småen heller, det er vi for konfliktsye til

[piano♫]

Nei. Vi krangler i det hele veldig sjelden.

 

Det betyr ikke at vi alltid er enige, men at vi klarer å holde det på et saklig diskusjonsnivå. Signerer forøvrig Blue Lady sitt innlegg.