Er så leiiii og deppa.

[Anonym bruker]

Har en så dårlig dag. Lei av den store magen, sover dårlig, har en sur mann som overhodet ikke viser følelser, som alltid har vært svært oppmerksom på morsdager med gave osv. Men ikke denne gangen nei, som man kanskje hadde trengt det mest.......Kanskje jeg har drept alle gnister i dette svangerskapet. Føles slik iallefall. Typisk meg å ta skylda selv. Trøster meg med at jeg har skjønne barn fra før som kaster seg rundt halsen min og stadig sier de er glad i meg.

[Tasso]

Huff då... :/ Har ingen som kommer med gaver til meg eg heller. Men har ein sønn på 1 1/2 år, som sende meg sjarmerende blikk og kommer bort for å få klem. Så synst det e belønning nok å ha ein unge som viser at han setter pris på meg. E jo de det egentlig handler om Du får ta ting som dei kommer rett og slett. Lykke til

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja, ungene er forsåvidt selve livet, og livet blir aldri som før etter man får barn. Men er litt opptatt av at forholdet skal funke bra, noe det ikke gjør for tiden. Blir så psykisk sliten av alle tanker som fyker rundt, midt oppi det å egentlig skulle være lykkelig å glede seg til et barn som snart kommer. Man kan vel trygt kalle det humørsvingninger. Imorgen er sikkert alt bra......

[Tasso]

ja, eg skjønne ka du ska fram til. Og veit godt at eit "skrantane" forhold tar på psykisk. Men då e det 2 alternativ. Eina e å gjera da du kan for å forbedra da. Og viss det ikkje fungere. Så tenk på deg sjøl og ungane og ka som glede dåkke. Eg har et forhold til barnefaren, men av og til, så har vi det bedre uten. For han styre så masse på med sitt. Og då prioritere eg ka som e bra for meg og ungen(ane). Det går nok over skal du se