hva ville du gjort?

[Anonym bruker]

eg er aleine med ein gutt på 8 måneder, og har vert aleine med han fra jeg fikk vite at jeg va gravid, var aldri sammen med bf. og nå er jeg gravid IGJENN med en jeg holler på med, vi har ikkje hold på so lenge, bare i 2 mnd, men denne personen var jeg forelsket i i 2 år før jeg møtte bf, og holdt litt på da og, men blei aldri so seriøst som det er nå. så nå vet jeg ikkje hva jeg skal gjøre, vi har blitt enige om abort, men jeg er veldi usikker på om jeg kommer til og klare det, og om jeg i det hele tatt vil:S men jeg har sagt at det er det jeg vil pga at jeg ikkje vil vera aleine med t stk under 2 år, og for at vi ikkje har økonomi til og kunne ha det sammen, han har ikke jobb. så vet jeg at han jeg er gravid med bare sa seg enig med meg med abort, for at det er mitt valg, og pga situasjonen. han vil egentli ha barn.

 

broblemet er at jeg vil ha barn me denne fyren, og jeg vil egentli ikke ta abort, men jeg ser ingen annen mulighet for at vi skal klare oss..

også bor jeg i ein liten by så ryktene går og familien min kommer til og sjemst over meg, 2 barn under 2 år med 2 forsjellige og er bare 20! jaja synst eg hører det

det er og en veldi stor grunn til at jeg vil ha abort.

 

men så vil jeg innerst inne ikkje det, har alltid hat lyst at barna mine skal vere tette, og som sagt så vil jeg ha barn me denne fyren.

 

sorry for at det ble litt rotete:S

 

men spørsmålet som aldri kom, hva ville du gjort i min situasjon?

[Gjest]

Jeg ville nok beholdt!

Har gjennomgått abort for over 2år siden, det er noe jeg aldri gjør igjen og som jeg aldri glemmer ...

Drit pokker i hva andre folk mener da, det viktigste er jo det som er best for deg og ikke hva andre sier om det da.

Hva så om det er to forskjellige fedre, det er ikke så unormalt nå for tiden.

 

Husk følg ditt hjerte og det DU føler er riktig og ikke hva andre mener

 

klem fra meg

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok tatt abort. Syntes ikke det er så bra, men det er bedre i det lange løp her (tror jeg).

Bruk tiden med å bli 100% kjent med din nye kjæreste, la sønnen din bli kjent og trygg på han og se an deres egen nye familiesituasjon.

Jeg ville ikke risikert å bli sittende alene med 2 små med 2 forskjellige fedre i så ung alder, hvis jeg som du kunne unngått det.

 

Jeg tok selv abort for lenge siden, enda så lyst jeg hadde til å beholde barnet. Men jeg er glad for det idag og tenker svært sjelden på at jeg kunne hatt 3 barn nå.

 

Lykke til! Dette er til syvende og sist ditt valg, men barnefar har også noe han skulle ha sagt, mener jeg. Dere er 2 som har vært uforsiktige her... Hvis forholdet skal leve og bli bra, er det best å starte med enighet.

 

 

[Anonym bruker]

jeg bruker prevansjon.. er mulig gravid med ny kjærsten etter en mnd.. og vurderer også abort, han er veldig usikker, så vi skal ikke ta noe avgjørelse før alt er avklart hos legen om 2 uker.. så får jeg bare håpe det har kommet en blødning innen den tid

 

jeg er over 30 og hadde klart meg økonomisk, men ikke følelsesmessig alene med 2 barn alene om det skulle skje...

[Anonym bruker]

Uff, for en komplisert situasjon du har havnet i.. Jeg synes ikke du skal legge vekt på hva andre skulle mene om deg, du må gjøre det som føles riktig for deg.

 

Husk at du bare er 20 år og har hele livet foran deg. Dersom du velger å beholde barnet er det umulig å ombestemme seg. Det kommer til å bli tøft, og du vil muligens gi barna dine et dårligere utgangspunkt i livet enn du ville kunne gjøre dersom du sørget for at du sto støtt økonomisk og i forhold til bf. Ditt viktigste ansvar akkurat nå er det barnet du allerede har. Du er ansvarlig for at barnet får en trygg og god oppvekst, med best mulig stabile rammer rundt seg. Jeg synes ikke at å få et barn til i et helt fersk forhold når økonomien i tillegg er usikker er det lureste eller mest ansvarlige du kan gjøre.

 

Jeg tok selv en abort for mange år siden, og vet det var det riktige for meg. Selvfølgelig er det ingen som synes det er en positiv opplevelse, men det var helt klart det beste jeg kunne gjøre i den situasjonen. Jeg har aldri angret på det. Nå er jeg i et lykkelig forhold, har en datter og god utdannelse.

 

Lykke til, og håper alt ordner seg:-)

 

 

[Gjest]

Jeg ville beholdt. Rykter er ille når det står på som verst, men etter en _liten_ stund er det nye det kommer rykter om og da er du "gammelt nytt".

 

Du sier selv at du egentlig vil beholde, det synes jeg er grunn nok! Det er jo din innerste tanke dette her og da synes jeg du skal høre på den. Økonomi ordner seg, kjæresteri ordner seg (enten at du blir alene eller ikke) og to tette kan være veldig positivt.

 

Jeg syns du skal tenke på deg selv her, hva du vil. Ikke hva andre sier eller hvordan det økonomiske blir. Det blir tøft, men tenk hvor mye du får igjen for det:)

 

Alt ordner seg for snille piker.

 

 

[-Amelie-]

Først og fremst, så synes jeg du bør ta hensyn til dine egne følelser. Ikke tenk så mye på hva andre ville valgt, for det er DU som må være rolig for avgjørelsen DIN.

 

Om du føler at du egentlig vil beholde, så tror jeg resten ordner seg. Økonomisk sett har jeg tro på at det går bra, bare du passer på hva du bruker penger på. Husk at det er mange utgifter du slipper med barn nr. 2, siden du har mye utstyr på plass fra før av.

 

Noen over her sier at "du gir barnet et dårligere utgangspunkt enn det kunne hatt, osv"., men det provoserer meg rett og slett. Hva er det ideelle utgangspunktet, da? Det finnes jo ikke. Og hva er det som tilsier at ditt utgangspunkt er verre enn mange andres? Du er jo åpenbart en oppegående person, med tanker og følelser og kjærlighet til barnet/barna din(e), siden du i det hele tatt tar deg bryet med å diskutere situasjonen. Verden er sjelden ideell, og en kan aldri forutsi hvordan ting vil gå. Det viktigste er at du er glad i barna dine, gir dem kjærlighet, hjelp og støtte!

 

Om noen skulle se rart på deg fordi du har to barn med to ulike fedre, så er de rett og slett ikke klar over hvordan verden fungerer. Jeg tror det er lett å angre på en abort som er tatt som følger av at en er redd for hva andre måtte tro...

Men som sagt. Det er du som kjenner situasjonen din best, så dette er rett og slett noe du må føle på selv

Lykke til!

Klem

[Anonym bruker]

Høres ut som du innerst inne har bestemt deg for å beholde. Da tror jeg det kan være "farlig" å ta abort.. Du kan få store problemer senere!

 

Hvorfor kan du ikke bare fortsette å være "alenemor", mens dere tar dere av barnet sammen og er kjærester. Forstår det slik at dere er i starten av et forhold, og da er det ingen som kan bestemme at dere skal flytte sammen bare fordi dere får et barn sammen.

 

Jeg ville bodd hver for oss, men mottat stønadene som alenemor, inntil videre! Er jo tryggest og, å vente å se om forholdet fungerer!

I mellomtiden får du sende han på jobbsøking!!!

 

Lykke til uansett:)

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva som er rett for deg, og det er bare ditt valg. Men siden du spør om hva jeg ville gjort: Den eneste virkelig viktige forpliktelsen du har – nå og for livet - er mot sønnen din. Siden du har vært litt sammen med ham du nå er gravid med tidligere, men så fått barn med en annen, vet du alt at forholdet til han nye i utgangspunktet ikke er veldig solid. Er du forelsket i ham, er det nå du og han må ha tid til å sjekke om han kan bli en stabil og god stefar for sønnen din og gi sitt bidrag både økonomisk, følelsemessig og i hjemmet. Derfor ville jeg ikke fått et barn til nå før dere har fått helt nødvendig grunnlag på plass. Hvis det er blir dere to, kan dere velge å få barn når alle tre er klare for det.

 

Kanskje er det uetisk å ta abort. Men det er mer uetisk av voksne å ta sjansen på at dette skal gå, når det ikke gikk forrige gang dere hadde noe sammen, og når du alt har ansvar for et barn. Prisen hvis det ikke går, blir det i stor grad barnet du har som må ta.

 

[Anonym bruker]

For et rot!!

Jeg har også tatt abort en gang, og jeg vil aldri gjøre det igjen fordi alt som kunne gå galt gikk galt! Men jeg tenker ikke på at jeg ikke har et barn liksom.

 

Hvis du bare er 20 år og denne mannen virkelig er den du skal dele livet med så byr sjansen seg igjen. Å begynne et forhold med et barn er veldig vanskelig - det viser seg jo her inne på dette forumet. Det er snakk om et BARN - ET MENNESKE som kommer ut. Du kan aldri levere det tilbake. Hvis du tar abort så må du kanskje slite litt med følelsene dine en stund, men du har jo et bar fra før av, og du kan jo få barn senere.

20 år! Du har liksom 20 år til på deg på å få barn. Denne mannen du nå er sammen med - tror du at du vil være sammen med ham om 10 år? Hva hvis du når du er 35 møter en mann - vil du ha barn med han også da hvis du allerede har et par tre barn alene med flere andre? Vil han evt ha barn med deg?

 

Og hvorfor bruker du ikke prevensjon? Når du har et barn på 8 mnd, så må du jo være knallhard om du ikke virkelig vil ha et barn til da?! Hva hvis det er noe galt med barnet? Kommer du til å takle det?

 

Jeg blir helt skremt over mentaliteten til noen jenter altså! Og jeg er HELT enig med Anonym over her! Kanskje det er uetisk i noens hoder å ta abort, men det er barnet som lider over at det må ha foreldre som ikke bor sammen!

[Anonym bruker]

Æelig talt mange blir faktisk gravide selv om de bruker prevansjon, ingenting er 100% sikker. Jeg venter selv nummer 2 og de er veldig tette fordi jeg ble gravid selv om vi brukte prevansjon. Nå er jeg gift da så slipper endel av bekymringene til HI.

 

 

Men HI har du snakket med han du er gravid med? hva sytnes han?

Og jeg syntes ikke at man er redd for at folk skal snakke om en og at familien skal skjemmes er grunn til å ta abort.

Hvis du ønsker barnet men av den grunn velger abort vil du nok slite med valget i ettertid.

 

Hvis du vil beholde barnet så snakk med familien din, forklar din sitvasjon og ditt valg. De er familien din og er de glad i deg så vil de støtte deg og være der for deg.

 

Jeg vokste opp i et lite samfunn og sladdern gikk i et sett og måtte lære meg at samme hva du gjør så vil folk sladdre om deg så det beste er bare å heve seg over det og leve sitt eget liv. Eneste måten du blir lykkelig er å tenke på hva du vil og hva er best for deg, barnet du har og eventuelt det nye barnet hvis du beholder.

[Gjest]

Nå synes jeg dere, i det beste tilfellet, ordlegger dere feil. det er ikke bevist at et barn lider av å ikke bo sammen med foreldrene. En mor med liten tid er ikke en dårlig mor, og jeg synes enkelte her fordømmer alenemødre som får ett barn til.

 

Det er ingenting som tilsier at to barn av en alenemor på stønader har det verre enn to barn til et par. Kanskje de ikke har det like "bra" materiellt sett, men det er ingenting å si på kjærlighet.

 

Du vil nok ikke ødelegge for ungen i magen hvis du beholder den, og tenk for en berikelse det vil bli. Som sagt, det vil bli tøft. Men alenemødre er en egen rase som holder seg på bena!

 

Lykke til, og stol på deg selv. Ingen kan forutse hva som skjer om ti år.

[tonebf]

sånn som du skriver virker det som du ikke vil ta abort... det er en vanskelig situasjon du har kommet opp i!

 

vis jeg hadde vært i din situasjon ville jeg nok ha tatt abort desverre... jeg er sliten nok fra før med min ene sønn... skole osv.... vil ikke ha en til enda! derfor prevansjon, og når den svikter må det være "lov" og ta en abort det er sikkert tøft!

 

uansett hva du velger eller gjør så ønsker jeg deg masse lykke til!

 

sender deg en god klem=)

[nickoline og supermann]

Drit i ryktene. Dette er ditt valg. Og selvfølgelig synes jeg barnefar skal få si sitt i saken...., men dine innerste følelser burde nok veie tyngst.

 

Jeg tror nok jeg ville tatt abort, men ikke helt sikker.

 

lykke til!

[Pysa]

Jeg er alene med to små, og ville ikke tatt abort. Du kommer til å elske det lille barnet. Blir det tøft? Ja! Blir det fint? Veldig! Økonomien ordner seg, du kommer ikke til å gå gatelangs og lete etter mat.

 

Man angrer ikke på de barna man får. Men man kan sørge dypt hele livet over de barna man ikke fikk.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei, jeg mente ikke at det er galt å være alene med to barn. Det er jeg da selv. Det er litt mer arbeid og litt trangere økononisk, ja - men jeg det blir ikke mindre kjærlighet av det. Tvert imot, jeg syns det er deilig å ha to barn. Men de voksne, to eller alene, må være i stand til å gi god omsorg. Det er sikkert hun. Er han det? Også for den som det må tas mest hensyn til : sønnen hun har fra før. For som far til et nytt barn, må han klare å forholde seg til begge, også om hun blir alene med dem. Og særlig hvis hun kunne tenke seg å ha ham som kjæreste også

[Gjest anouschka with Love]

Jeg er alene med to, de har hver sin pappa. Sønnen min er blitt 10 år så han regnes ikke akkurat som småbarn lenger.

Men du...høres ut som at du heller mer mot det ene når du skriver som du gjør. Hva med å ringe amathea der du bor, for rådgivning?

Jeg kan ikke gi deg råd for jeg mener at vi alle alltid har svarene i oss selv... -innerst inne. Et valg for deg kan være ulikt et valg jeg hadde tatt.

 

Ønsker deg masse lykke til!! :-)

 

PS: Det er ikke naboen eller bygda som skal velge for deg

[Singelmamma og banden]

Jeg har tre barn med tre fedre, og gudene skal vite at jeg gir blanke om det som evt er sagt om meg på bygda, så jeg lenge jeg fremdeles respekterer meg selv og vet at de valgene som er tatt er de riktige.

 

Men for å svare på spørsmålet ditt:

Hadde jeg vært deg hadde jeg beholdt. Men jeg er ikke deg, og valget er ikke mitt. Valget er det dere som skal leve med. Jeg har også inntrykk av at du ønsker å beholde barnet, du skriver innerst inne - og det er som regel det riktige.

 

Og forøvrig med de andre som sier at alt ordner seg, for det gjør det!

[Anonym bruker]

Må slutte meg til resten her og si: Gjør det som er riktig for deg!

 

Men når det er sagt synes jeg vi kan kalle en spade for en spade; Det er ikke en super situasjon du har havnet i her. Jeg synes også det blir veldig naivt å snakke om at "så lenge du elsker barna dine så vil det ordne seg..". For noen ganger er det desverre ikke nok for å gi barn en god oppvekst. Andre viktige faktorer er økonomi, forholdet/samarbeid mellom foreldre, psykisk overskudd osv. Selvfølgelig er ikke målet at alt skal være perfekt, det trenger det ikke være. Men vær ærlig mot deg selv når du gjør en vurdering av situasjonen din. Ikke gjør den feilen at du ikke tenker gjennom dette nå mens du kan.

 

Ikke for å være slem, men la oss være ærlige her!:-)

 

 

[Anonym bruker]

takk for mange svar:)

 

har no snakt me barnefar om hva han vil, og han vil ikke at jeg skal ta abort, så vi skulle snakke om korleis vi skal klare det økonomisk når han kommer hjem, vist han ikkje klarer og overbevise meg om at det kommer til og gå økonomisk blir det abort, må tenke på den lille eg allerede har akkurat i det, det viktigeste for meg er at han får og kommer til og få alt han trenger. men jeg tror vi skal klare det.. og det er ingen tvil om at eg har nokk kjærlighet og overskudd til og klare et barn til. og denne gangen blir jeg ikke alene om det:) og til alle så lurer so har vi faktisk brukt prevansjon! og vert ganske forsiktige, men det har jo tydligvis ikke hjelpt.

 

hilsen hi

[Gjest]

Hvis jeg skulle hørt på alle som maste om økonomi når jeg gikk gravid hadde jeg ikke hatt sønnen min nå gitt, heller ikke om jeg skulle brydd meg om rykter og dritprat.

Håper dere finner en ordning slik at du kan beholde barnet for det ser jo ut til at det er det du ønsker, jeg tror det er vanskelig å skal leve med å ha tatt bort ett barn man egentlig ville ha så satser på at alt løser seg for dere:)