1 voksen, 2 barn og 2 soverom. Tips?

[junior&vesl@]

Jeg flytter fra et hus med 4 soverom, til ett rekkehus med 2 soverom. (Halverer boutgiftene)

Det går nok an å lage 3 soverom, men de blir da veldig små... Men det vil jeg nok gjøre etterhvert. Men sånn inntil videre; dere som bor "trangt", hvordan løser dere rominndelingen? Trenger noen tips og kanskje jeg er for trangsynt etter å ha vært bortskjemt med god plass i mange år.

Jeg har en gutt på 6 år og ei jente på 3 år, og ser liksom ikke for meg at for de å dele rom vil gå smertefritt:)

Jeg tenker at junior kan få det minste rommet alene og jeg og vesla deler det største. Der er det plass til min seng og hennes. Så kan hun ha lekene der...

 

Mye å tenke på, og kanskje et luksusproblem, men likevel -tips mottas?

 

 

[yinyang]

Hei.

Ja, det er et luksusproblem!

Selv har vi bodd endel i utlandet, der foreldre og barn deler soverom (etter ønske, ikke etter trange boliger), og ikke har lekerom/egne rom. Så vi er glad for det vi har nå. En 3-roms på 70 kvm.

Jeg har en jente på 3 og en gutt på 7, som deler rom. De har en seng hver, og ellers er lekene i hyller og bokser, på samme rom. Det går veldig fint, og de liker det sånn. De skal dele rom til de er 7 og 11 år, da håper jeg vi kan få oss en 4-roms. Kanskje.

Jeg synes det er en fin kultur at søsken deler rom, og lærer seg å dele, være sammen, og får et nært forhold, enn at vi som i det norske samfunn, absolutt vil skape selvstendige individualister, helt fra spebarnsalderen. Det ser man fra andre lands kulturer, hvor sterke familiebåndene er.

Så mitt råd til deg - prøve å la dem dele rom. Her går det veldig bra ihvertfall, og de trives sånn.

Lykke til

[junior&vesl@]

Takk for råd:) Ja, man lærer mye av å leve under andre kår og andre kulturer. De har sikkert bare godt av å dele, og klarer det sikkert. Jeg ser bare for meg et leven uten like dag, kveld og natt. Men jeg forhåndsdømmer kanskje situasjonen. Det går ann å prøve. Takk for rådet;o)

[Tråle i Trøbbel]

Du trenger eget soverom:-)

 

La barna dele...du kan jo "dele" det største soverommet i to til barna...en blå og en rosa del...du kan sette opp en liten skillevegg og dele rommet, la ungene ha hver sin plass til sine leker og hver sitt klesskap. Dekorer / farg vegger/møbler etter barnas ønske ( her ville det blitt en thomas tog side og en prinsesse side)...La barna være med på å bestemme farger og dekor.

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Hva med å kjøpe en sånn skillevegg som ikke er så tung og altfor stor?

[St. Hans]

Samme "problem" her - jeg flytter fra stor enebolig til leilighet med to soverom om to uker. Har jenter på 2 og 4 år.

 

Jeg har tenkt at de skal dele det største soverommet. Vi prøver det i starten, men jeg må si jeg er spent på hvordan det går. Om de får sove om kvelden for eksempel. Hvis det etter noen måneder fremdeles ikke går greit, har jeg tenkt at det er mulig at jentene har hvert sitt rom, mens jeg har seng sammen med en av dem på det største rommet. Eller at jeg har en sovesofa i stua. Men jeg tror nå at det går bra med to på samme rom når de har vennet seg til det...

 

Vi må gjøre det beste ut av det vi har råd til... spennende å flytte!

[junior&vesl@]

Allting ordner seg med tiden. Man må bare bo seg til tror jeg, prøve og feile litt...

Ja, det er nye tider -men jeg gleder meg til å komme ut av huset hvor alle minnene er. Jeg er såååå klar for å få mitt eget og komme igang med vår nye tilværelse. Har vært alene siden november, men det er først nå jeg kommer meg ut av huset. Jeg trodde det var greit å bli boende for barnas skyld, og det er det jo, men for min egen del og økonomien så må jeg bare ut! Jeg har ikke noe problemer med overgangen til en mindre leilighet, det skal faktisk bli deilig:) Mindre å vaske, snømåking, gressklipping og mindre utgifter!

 

Lykke til:-)

[St. Hans]

Er så enig i det du skriver! Min eks flyttet ut i september, men det har tatt lang tid å selge huset å kjøpe leilighet. I tankene har jeg levd i mars i månedsvis allerede! Ut av huset med alle minner og brutte forventninger, og inn i min egen leilighet. Har tenkt på møbler og farger og hva vi kan finne på så mye at jeg nesten tror jeg har flyttet allerede... nå er det snart realitet!

 

Men - det er litt vemodig å pakke de siste pappeskene også...

[Anonym bruker]

Ha en fin sofa i stua som kan slås ut til seng...den kan du selv ha, og så får barna hvert sitt rom :-)

[nickoline og supermann]

expedit hylla til ikea er en fin romskiller. plass til masse leker også.

[camilla^]

Her i huset er det fire barn og to soverom til de. Så hu eldste på 10 har sitt eget, mens de tre andre deler på ett. 6,5 og 3 år. Det går faktisk veldig bra. en skal sies at jeg savnet ett eller to soverom til.

 

Voksen soverommet syns jeg skal forbli voksnes eget rom. Ett rom vi kan trekke oss tilbake i om ungene har besøk osv i stua. Så jeg vil ikke ha noen barneseng på mitt rom (selv om det kommer noen krypende opp i senga hver natt)

[Anonym bruker]

Jeg ville uten tvil latt barna dele soverom, iallfall noen år til når de er så små. Så kan du evt sette opp en lettvegg og dele av rommet etterhvert hvis de blir vanskelig at de har rom sammen. Jeg delte rom til jeg var tolv og det husker jeg ikke som spesielt traumatisk. Barna mine kommer til å dele rom en god stund til ennå, de er åtte og ti år nå. Har man ikke plass så har man ikke. Ikke så sikkert at det er så praktisk for barna heller at du ligger i stua. Hva med helgemorgenene etterhvert nå, da kan de kose seg alene foran tven mens du sover, den tiden er det mange barn som elsker. Og du trenger jo et sted å ha klærne dine og sånt også, litt privatliv for å vøre en god mor. Dessuten kan det være ganske upraktisk å ha vent barna til å dele soverom med deg hvis du får ny kjærste en gang.

[Anonym bruker]

Når barna var små, dvs frem til de 3 og 5 år delte de rom, mens jeg hadde innredet boden til soverom for meg. Kjøpte da leilighet og fikk 2 soverom. Barna fikk hvert sitt rom og jeg kjøpte sovesofa og sov i stua frem til barna var 12 og 14. Traff da en mann jeg flyttet sammen med og problemet løste seg.

 

Jeg fikk det mye roligere da barna fikk hvert sitt rom, mindre krangling og lettere for de å ha besøk av venner - noe som ble viktigere (og nødvendig) for de etterhvert som de vokste.

 

Nå hadde jeg en jente og en gutt, som også var veldig ulike. Dette var også avgjørende for at de fikk hvert sitt rom.

 

De fikk innrede rommene sine med farger, tapet osv selv og satte stor pris på å ha hvert sitt rom. Dette fungerte godt, selv om jeg ofte drømte om eget soverom.

 

Nå er datteren min 20 år og synes hun har hatt en god barndom, på tross av liten plass og lite penger.

 

 

 

 

[Singelmamma og banden]

Jeg får kanskje omsider tilslag på hus, men jeg ser for meg at jeg og alle tre ungene en periode må dele soverom mens vi pusser opp andre etg og deler inn til tre soverom (der er to stk nå men de trenger oppgradering!!!!!) Deretter flytter vi alle leker etc opp, og så får ungene flytte opp når de er klare for det, ser for meg at ho på 4 år ikke ønsker å sove oppe enda når jeg sover nede. Alternativt at eldste bor nede (7 år) og vi tre andre hvert sitt rom oppe når saker og ting er i orden.

 

Personlig tror jeg ikke søsken har vondt av å dele rom før de er tenåringer, men klart at det gjerne er enklere for oss voksne å ha dempå hvert sitt. Alternativet ditt er at drsom stua er stor kan du lage deg en sovealkove der.

[junior&vesl@]

Oi...her var det kommet mange tips og råd:-)

Nå har det blitt bestemt at det største rommet skal deles i 2- Jeg har en snill onkel som er praktisk anlagt og så løsningen for meg. Føler at jeg hadde behov for eget rom også, så da blir det 3 små rom og vi får våre egne reder hvor vi kan være for oss selv når behovet er tilstede!

Men at barn lærer og har godt av å dele rom tror jeg på, men da bør de kanskje være vant til det fra begynnelsen av.