Gjest Skrevet 10. februar 2008 #1 Skrevet 10. februar 2008 Jeg har sakt klart ifra til sambo at jeg IKKE vil ha noe gave på morsdagen.... Det ENESTE jeg ønsker meg er å sove lenge og kansje få servert en liten kopp kaffe når jeg våkner...... Men hvem er det som står opp 06.30 med snuppa??? Jo det er MEG! Han sover fremdeles...... Dette skjedde ifjor også.... så hele den tiden jeg har vært mor (2 år) har jeg faktisk aldri feiret morsdagen... er litt lei meg nå...
linzzy25 Skrevet 10. februar 2008 #2 Skrevet 10. februar 2008 er også oppe med jentungen i dag... Hurra...og i tillegg høygravid
2prins1prinsesse+bøllefrø Skrevet 10. februar 2008 #3 Skrevet 10. februar 2008 ja så det er flere av oss!!?våkna med guttungen å vasket huset.. gubben ligger ennå å sover...
Gjest Skrevet 10. februar 2008 #4 Skrevet 10. februar 2008 Pokkers gubbepakk!!!! Kunne kvalt de noen ganger !!!! #¤%#¤#"%!!
Trultemora er presseklar!! Skrevet 10. februar 2008 #5 Skrevet 10. februar 2008 Skjønner hva du mener ja....... Nå har ikke vi unge engang, men det er slik det kommer til å bli hos oss og! Jeg bare VET det!! Her er jeg sur på gubben idag, for jeg er 100% sikker på at han drakk opp resten av whiskeyflaska igår kveld, selv om han lova dyrt og hellig at han skulle være edru hver helg nå fram til snuppa kommer!! skal "ta han" når han våkner..... har sagt det at han får IKKE være med på fødselen om han har alkohol innabords, så enkelt er det! jeg skal ha med en mann som er fullstendig klar i topplokket og som ikke stanker alkohol, for det takler jeg ikke!! nesten så jeg ønsker at fødselen skulle ha starta i natt.............
♡ snart 3barnsmamma Skrevet 10. februar 2008 #6 Skrevet 10. februar 2008 Samme her også! Han var så søt i går kveld, vi koste oss og så gikk vi og la opp på hvert vårt soverom, slik at jeg skulle få sove om barna våknet tidlig (vi har to fra før). Og da klokka var halv sju så hørte jeg de hadde våknet, og at han tok de over i senga si. Men det han ikke skjønner er at når de våkner halv sju så er det morgen, da må man enten leke og lese og prate i senga, eller stå opp. Neida, han vil gjerne at de skal sove litt mer, så jeg hørte at det var surving en stund, så duppet jeg i litt, men våknet halv åtte, da kom han ned til meg med begge to, og så gikk han og la seg igjen. Og jeg kjenner det provoserer litt. Han sover stort sett alltid lenge i helgene (gjerne til 11), mens jeg står opp i 6 - 7-tida med unga. Og når jeg skal få lov til å sove lenge en gang, så hadde jeg seriøst håpet at det var lenger enn til halv åtte. Men siden jeg ikke begynner å lage noe nummer ut av det foran barna, så tror jeg at jeg lar det være, og heller vekker han halv åtte neste helg Ja,for det var da det som var hans definisjon på å sove lenge, var det ikke? Men var godt å kunne sitte litt på nett og rase av meg mens barna ser på tv nå. Skal ta med begge ut en god tur nå, tenkte jeg, bare svampebob blir ferdig
♡ snart 3barnsmamma Skrevet 10. februar 2008 #7 Skrevet 10. februar 2008 Vet også at han ikke har tenkt på kake, kort, gave heller, og barna er for små til å finne på det selv. Han er supernøye på at vi (dvs JEG) sender gave og kort til hans mor, men der stopper visst morsdag for han. Jeg pratet på det for noen år siden at det ikke er det at jeg ønsker gave eller noe stor feiring, men at jeg har lyst til å videreføre tradisjonen, så at jeg skulle ønske at han kunne fått barna til å tegne en tegning eller lagd litt mat sammen med dem. Er liksom ikke det samme at jeg gjør det. Men ingenting. Håper litt hvert år at han viser at han har tenkt litt på det i forkant i alle fall, men nei. Og det irriterer meg skikkelig at jeg ikke bare har innfunnet meg med at han er slik, men holder fast på det lille håpet fremdeles. Sånn, det var dagens lille utblåsning, da skal jeg legge det bak meg og heller kose meg med barna
theafranord Skrevet 10. februar 2008 #8 Skrevet 10. februar 2008 Gleden over morsdag kommer når barna er blitt så store at de kan lage sine egne morsdags kort, og ordne frokost på senga helt alene til mammaen sin. Jeg har to gutter, en på ti og en som akkurat er fylt seks. Du skulle sett gleden lyse ut av øynene deres da de kom inn til meg i morges kl 930 og hadde laget brødskive med eggerøre og laks og ett stearinlys i hver brødskive.....Det var de beste brødskivene jeg hadde smakt. også sang de til meg....Herrregud så rik jeg føler meg....og om 32 dager har jeg 3 hærlige gutter:-))
Chezka Skrevet 10. februar 2008 #9 Skrevet 10. februar 2008 Jeg leser stadig vekk slike innlegg som dette fra unge mødre/husmødre på forskjellige fora. Og jeg må ta meg i å lure på om disse er de samme unge kvinner som gjerne i forbindelse med kvinnedagen stiller opp i "5 på gata" i avisa for å proklamere at kvinnedagen er utgått på dato, og at "vi allerede har likestilling i Norge"....? Når statistikken sier at kvinner fortsatt i 2008 gjør 95 % av husarbeid og ansvar for barn, ja så er nok ikke dette tatt ut av tomme lufta! Det som skremmer meg er at det i dag virker som om unge kvinner aksepterer dette lettere enn hva medsøstre gjorde for ca 25 år siden. Når det gjelder likestilling har tiden faktisk gått tilbake mener noen, og jaggu tror jeg ikke det stemmer på noen områder. Så hva bør man gjøre for å få til en mer rettferdig fordeling i hjemmet? Man skal selvsagt slutte med å godta dette!! Så enkelt - men likevel tydeligvis så vanskelig. Noen her forteller at de "må" stå opp med barna hver dag. Vel, vel, hvis man fortsetter å gjøre akkurat det - så er det jo fritt frem for partneren å sove videre. Ikke sant? Andre forteller at de får i "oppdrag" av mannen å kjøpe morsdagsgave til hans mor. Jaja, om man fortsetter å gjøre det uten å protestere, så ser jeg ingen grunn til at mannen plutselig skal gidde å ta seg bryet. Det jeg vil frem til er at hvis man ikke selv tar tak i situasjonen så kan man heller ikke vente at ting blir bedre. Du har selv et ansvar for ditt eget liv, og hvordan du vil leve det. Man har alltid valgmuligheter, og det er få ting som ikke kan forandres hvis man bare er villig til å ta jobben med å få ting på stell. Hvis man fortsetter i samme leia, uten å gjøre en skikkelig innsats med å få forholdet til å fungere som et likeverdig forhold mellom likeverdige partnere, ja så er man selv skyld i at det er som det er! Da blir det urettferdig å klage sin nød over partneren - den første du må ta tak i er deg selv!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå