Vurderer et til barn men kansje det strider mot fornuften

[Anonym bruker]

Jeg og kjæresten min har i grunnen et litt anstrengt forhold.Jeg har en sønn fra før på 3 år og sammen har vi en baby.Vi har ikke et bra nok forhold til at vi velger og bo sammen i øyeblikket men vi drømmer jo om at vi sammen skal kjøpe hus en gang i fremtiden

 

Poenget her er at jeg har veldig lyst på et barn til selv om forholdet skrangler.Selv om jeg synes det er tøft og gå gravid og ikke minst føde så tenker jeg at jeg virkelig ønsker et barn til

 

Jeg tror nok at han også vil men har ikke hatt lyst å ta det opp før jeg vet sikkert hva jeg selv vil og bør.Det er jo mye og oppdra 3 små unger!Jeg skal jo liksom forsørge dem på egenhånd også...burde nok har litt større plass osv

 

Burde nok hatt en stabilt forhold ikke minst men vi samarbeider om barna vi har fra før og dessuten føler jeg at hvis vi ikke klarer og holde ut sammen så vil jeg ikke ha en annen mann+jeg ønsker ikke å ha 3 forskjellige fedre på dem.Jeg vil helst at dem alle skal ha samme far.Sønnen min fra før på 3 kaller han for pappa og har aldri møtt sin biologiske far så dem har samme pappaen.

 

Er jeg helt tett eller har jeg forstår dere hva jeg vil frem til?

 

Klarer ikke slå meg til ro med at jeg aldri skal få oppleve å gå gravid igjen selv om det er mye plager som følger med

 

Klare ikke slå meg til ro med at jeg aldri skal få oppleve den deilige forelskelsesfølelesen man får for et nyfødt barn

 

Kansje jeg tenker litt for mye på det for tiden men kansje det er pga jeg har blitt anbefalt å ikke bli gravid igjen av legen av fysiologiske-medisinske grunner.Eller hun sa at jeg itilfelle måtte planlegge svangerskapet og må i tilfelle få tett oppfølging.Det burde jo i hvertfall få meg til å tenke meg godt om men den beskjeden gjorde meg heller litt desperat etter en til.

 

Er redd for at familien vår skal se ned på oss hvis vi velger og få et barn til...siden vi ikke bor sammen.Han hjelper til med ungene hver dag men sover hjemme hos seg selv

 

Rart forhold JA:=)

[Gjest]

Gjør det som passer for dere.

 

Jeg forstår det slik at dere egentli har det ganske bra, men føler forventninger til at dere som par/familie burde bo sammen. Hvis man har et bra forhold med eller uten barn, uten at man bor sammen, så hvorfor skal man flytte sammen da?

 

Kjenner til et par i 30-åra som er både gift og har en del barn sammen, men de bor ikke sammen, og har aldri gjort det. Det er klart mange syns de er teite, men det får da bli deres problem.

 

Mitt forslag til deg er å ta det opp med han når du føler tiden for det er inne, du trenger jo ikke være helt bestemt på hva du vil før du fremmer forslaget. Det kan tross alt aldri være noe annet en ett forslag. En vinkling kan være å spørre hva han ønsker og deretter fortelle at du har tenkt litt på det, men ikke er sikker.

 

Uansett hva du finner ut så lykke til