Min store fine gutt er født (langt)

[ja08]

5 februar ble min store fine gutt født. Han var 4966 gram, 54 cm lang og 38 cm rundt hodet, altså ingen smågutt.

 

I to døgn hadde jeg gått søvnløs med rier, som startet med en blødning lørdagskvelden 2 februar. Dette var det verste med hele fødselen, var til sjekk et par ganger før innleggelse, modningsprosessen var i gang.

 

Mandag morgen var jeg pga stor baby allerede satt opp til igangsetting, så jeg troppet opp som avtalt. Følte meg helt forstoppet, trøtt og elendig. Fikk klyster og vannet ble tatt på dagen av gynekolog. Hadde mye fostervann på slutten av sv.skapet, noe som hadde medført ekstra ultralyd u.s og babyen var allerede estimert til å kunne være så mye som 5 kg.

 

Siden dette var stor baby som skulle fødes, ble det tidlig koblet på måling av hjertelyd på babyens hode. Fra vannet ble tatt tok det litt over 12 timer før han så verdens lys. Det var intense timer, kroppen jobbet mot målet. Særlig de to timene jeg brukte fra 4 cm til full åpning, var intenst. Vanligvis åpner man seg 1 cm i timen, så det her var raskt. Jeg brukte lystgass som rus og smertelindring. Den hjalp meg inn i en fantasiverden som gjorde at jeg taklet de intense smertene og riene som hele tiden jaget i kroppen.

 

På grunn av stor baby kunne jeg ikke ha fått epidural før 5 cm åpning, men det rakk jeg aldri, heldigvis for det hadde mest sannsynlig forlenget fødselen.

 

Jeg hadde pressrier i en time og tre kvarter før han sliten, slapp og spak i stemmen kom ut. Det var uten smertestillende, da lystgassen pga pusteteknikk blir tatt ifra når pressriene starter. Da skal man trekke pusten og holde den idet man presser lenge..lenge. Jeg ble klippet og sydd 3 sting. Jeg hadde på forhånd ønsket en nulltoleranse før å klippe meg.

 

Hele fødselen var en imponerende opplevelse. Jordmorstudenten som ledet meg gjennom to vaktskift, som ikke dro hjem men ble til jeg var ferdig. Er evig takknemlig. Samboeren min som også var like fantastisk i innsatsen som jordmorstudenten. Jeg var også stolt over egen innsats, følte jeg gav alt og styrte tankene mine på en fantasifull måte. Blant annet tenkte jeg på at han var liten da jeg presset, selv om jeg visste det motsatte. Jeg er glad jeg fikk føde. Sist var det hastekeisersnitt og den opplevelsen kan ikke sammenlignes med denne, selv om fødselen var en meget tøff opplevelse.

 

Nå går jeg som ei ku og var lenge hes i stemmen, men han er verd det og før hver dag blir jeg mer og mer gangbar:)

[Ninemi]

Gratulerer så mye med gutten din :-)