Flytte fra gravstedet hennes?

[Anonym bruker]

Vårt første barn er gravlagt i Oslo (vår hjemby), og jeg er sterkt knyttet til graven hennes. Vi har reservert gravplass ved siden av og hele min slekt på farssiden ligger gravlagt her. Vi tenker nå på å flytte til ett nytt sted 1,5 time unna Oslo av mange grunner, men mest av hensyn til våre andre barn og oppvekstvilkår, og selvfølgelig prisnivået..

 

Jeg syntes imidlertid det nesten er uutholdelig å flytte fra graven hennes, noen andre som har gjort noe lignende? Jeg kan jo ikke sette hensynet til mitt døde barn og mitt behov for å ha "henne nær" foran hensynet til mine levende eller?

 

Uff, vanskelig det her... Noen i samme situasjon?

[nasse nøffen]

hei...

 

er ikke i samme situasjon, men ville bare fortelle historien til en jeg kjenner...

 

hun mistet sønnen sin i en ulykke, han var 6 år gammel... etter denne tragedien ville hun ta med de to andre barna sine å flytte tilbake til kommunen hun var ifra,, i ett annet fylke, på helt andre siden av landet,,, 70 mil.. så hun valgte å gravlegge tobias i kommunen hun hadde planer om å flytte til,,

 

men slik ble d ikke,,, hun møtte en vakker mann her i byen, barna hadde nettverket sitt her.. og d var vanskelig å ta de med etter alt d vonde de hadde opplevd..

 

hun synes d var ille, men nå går d fint.. hun besøker han så ofte hun kan ( ferier å sånn) hun velger å tro at han forstår hvorfor hun ikke kan være der hver dag... å som hun sier, d er bedre han er der, som hun og resten av familien også vil ligge en dag., ( planen er kanskje å komme seg dit etterhvert )

 

så jeg synes dere skal flytte,,, reis å fortell din prinsesse at dere skal flytte, og du vil tenke på henne hver dag, og besøke henne så ofte dere kan,, hun ser deg vettu=), og vet dilemmaet ditt..

 

uansett, lykke til=) jeg aner ikke hvor grusomt det faktisk føles for deg, men jeg har sett at d kan funke for noen..

 

klem

[Anonym bruker]

Alternativet er å lage et minnehjørne eller minnebord for barnet ditt, der du bor.Med lys og bilde av barnet. Evt en liten hage for barnet, om du har hage,da.

 

Uansett;barnet er med deg hele tiden.I hjertet ditt vil barnet alltid bo, og det er bare skallet som ligger på kirkegården.

Sjelen er ikke der, så ikke føl at du forlater barnet ved å flytte.

 

Klem

 

[Gjest]

Skjønner kjempegodt dilemmaet ditt, men som du sier selv, behovene til de som er hos deg i dag bør kanskje veie tyngst?

 

Ville bare gi deg en klem, håper du finner en avgjørelse som føles rett for deg og alle barna dine.

[shari_z]

Da vi mistet vår førstefødte, var vi midt i flyttingen fra Kirkenes til Drammen. Det var aldri aktuelt å begrave datteren vår der oppe da vi viste vi kom aldri til å besøke byen igjen, og tanken om å aldri kunne besøke graven var forferdelig. Nede i Drammen besøkte jeg graven hennes veldig ofte, nesten daglig, men flere ganger i uka i hvertfall. Etter et par år vurderte vi å flytte til USA (der jeg kommer fra), men jeg fant ut at jeg ikke kunne det: det var for langt unna min baby datter. Trodde det kunne faktisk vært best for vår andre datter, men jeg klarte ikke, det var altfor langt unna.

 

I mellomtiden hadde jeg gjennom BiM blitt kjent med en annen som hadde mistet sin datter og begravd henne i hjembyen sin - fordi hun og mannen trodde de kom til å flytte dit. Det gjorde de ikke, så deres datter ligger ca 3 timer unna og de får besøke henne 5-6 ganger i året. Hun synes det var tungt, og hadde hatt datteren kremert i håp om å kunne flytte henne senere, men fikk ikke lov til det.

 

Nå er det 8 år siden vi (jeg og vennina mi) mistet våre døtre. Jeg kunne nå ha flyttet til USA og dermed vekk fra vår lille datter, men det er ikke lenger aktuelt for oss av forskjellige grunner. Vennina mi har kommet seg gjennom savn av å ikke ha datteren nærheten og besøker henne når det er anledning.

 

Håper våre historier hjelper deg. Jeg skjønner godt at tanken om å flytte fra datteren din er vanskelig da jeg har vært der selv, men klarte det ikke. Samtidig forstår jeg at det kan være best for dine andre barn å flytte, men helt ærlig så synes jeg du må nesten gjør det som er best for *deg*.

 

Klem

[Anonym bruker]

Mange gravlunder har en egen minnelund. Du kan jo undersøke om det finnes en dit du skal flytte. Så kan du tenne lys der for jenta di... selv om det ikke blir det samme, selvfølgelig. Men det er et sted å minnes henne allikevel.

 

<3

[Anonym bruker]

Vi har nå bodd på det nye stedet noen måneder, og det går faktisk veldig "greit". Vi besøker graven hver gang vi er i Oslo og faktisk ikke sjeldnere enn før, dessuten skal jeg og mannen også gravlegges der når den tid kommer, så ringen sluttes vel på ett vis.

 

Hun er med oss i hjerte og sinn og jeg tenker på henne hver eneste dag. Vi har bilder av henne stående fremme og vår eldste er veldig opptatt av henne, så vi angrer ikke, begge søsknene hennes stortrives i nye omgivelser og når alt kommer til alt må jo livet gå videre også.

 

Man kommer aldri over barnet man mistet, men man må komme seg videre skal man fortsette å leve..