Jeg er en elendig mor.....har lyst å forlate dem.

[Anonym bruker]

Mannen min har permisjon nå, jeg jobber og studerer.

Huset renner over av rot og støv. Jeg synes det er ubehagelig rotete mannen min sier at det ikke er så ille som jeg skal ha det til.

 

Jeg jobber hver våkna time av døgnet. Enten på jobb, med studier, unger eller husarbeid.

 

Har bare lyst til å rømme. Gå fra dem. Jeg føler meg som en fryktelig, elendig, dårlig mor. Tror ungene hadde hatt det mye bedre med bare pappaen.

 

Dette ble rotete skrevet....skriver bare ned tankene mine etterhvert som de kommer.

 

Jeg elsker ungene mine og jeg elsker mannen min...men jeg strekker ikke til. Døgnet har ikke nok timer. Selv om jeg bare sover 4-5 timer av døgnet, får jeg ikke gjort alt jeg skal.

 

Og før noen sier : "Du er nok deprimert", så, ja..jeg er det. Jeg går til samtaler og tar medisin.

 

Jeg får aldri tatt del i gleden av å ha unger. Bare arbeidet. Får aldri leke, gå trilleturer og sånn.

Mannen min er flink, han gjør mye.

 

Jeg har lyst å rømme...gå fra dem.

 

Jeg vet at det er mye arbeid med unger, og jeg visste det før jeg fikk unger. Så det er ikke det som er problemet.

 

Jeg får ingen støtte fra mamma, så kan ikke be om hjelp der. Hun kan ikke fordra mannen min, og synes jeg har valgt feil vei i livet mitt. Jeg har skuffet henne. Fikk unger før jeg var ferdig utdannet, og klarte ikke engang å finne meg en rik mann.

 

Bare noen tanker, som sagt. Måtte blåse ut litt. Som sagt, dette ble rotete skrevet....skriver bare ned tankene mine etterhvert som de kommer.

[Anonym bruker]

Kunne noen lagt ut på skravlesiden for meg?

[Strangeworld]

Lagt ut!

Vil bare si lykke til, har desverre ingen gode råd til deg.

[grå :)]

for meg høres det ut som du rett og slett er kjempesliten.

er du hjemmeværende med barna elelr har du de i barnehage?

 

kan virke som det hadde vært greit for deg å få litt pusterom av og til. kanskje få barnehageplass om du ikke har det fra før og evt prøve å få et avlastningshjem så du fikk henta deg litt inn igjen. noen bruker også reservebesteforeldre for å få litt hjelp i hverdagen.

 

har dessverre ikke så mange andre råd til deg, men er godt du får noe hjelp i det minste.

 

håper det ordner seg for deg *klem*

[Anonym bruker]

Eldste er i barnehage tre dager i uka. Yngste er ikke i barnehage.

 

Takk for svar og klem.hi

[blond]

Organisering og lemping av krav er to stikkord.

 

Sett av en kveld til å gå gjennom hva slags system dere har på ting dere gjør. Finn praktiske løsninger og innfør rutiner. Bli enig i noen regler for hvordan dere skal ha det hjemme, hvor "perfekt" det skal se ut.

 

Ikke still urimelig høye krav til deg selv. F.eks kan det være lurt å sette en arbeidsgrense klokka 21 om kvelden. Etter klokka 21 skal ikke husarbeid gjøres. Det som ikke er gjort innen da blir ikke gjort.

 

Vær kritisk til hvor ofte dere skifter klær, mye tøyvask som blir spart ved å bruke samme genser to dager på rad, merk drikkeglassene slik at dere kan bruke samme vannglass en hel dag, mye jobb spart der også.

 

Er det rent og ryddig hus som gjør deg lykkelig eller er det viktigere å investere tiden i forholdet og å gjøre ting som gir deg energi i stedet for at du jobber deg ihjel?

 

Skjønner godt at du vil rømme fra alt, du har jo ikke mye fritid. Det trenger du for å komme ovenpå igjen! Høres rett og slett ut som om du er utslitt og at du jobber for å nå et urealistisk ideal.

 

 

[Anonym bruker]

Når jeg ble mamma hadde jeg et ønske om å være en mamma som hadde tid. Som ungene kunne komme til med alt, og som de kunne stole på at alltid var der.

 

Jeg hadde lyst å bli en mamma som tok ungene med ut for å leike. Som tok dem med på husarbeidet, ja, som tok dem med på alt mulig.

 

Jeg klarer ikke dette. Alle er mye flinkere enn meg. Alle.

 

Jeg er sikker på at ungene kommer til å vokse opp og hate meg....for å sette det litt på spissen....

 

Jeg har ikke mye fritid nei...jeg har ingen fritid. Aldri.

Om jeg er alene i huset, så er det for å jobbe med skolearbeidet eller gjøre husarbeid.

Om jeg er alene ute av huset så er det fordi jeg skal på jobb, eller skal studere på lesesalen.

 

Jeg sitter her og tårene renner....

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

 

Bare noen tanker idag også.

hi

 

[Anonym bruker]

Hvis det er så mye å gjøre for deg hverdag, hvorfor ikke dropp 1 ting? F.eks studiet? Utsett det 1 år eller noe til barna dine har fått full bhg plass, og du kan studere og jobbe samtidig.

 

Det er ingen vits i å ta for mye på seg, og deretter klage over at det ikke er nok tid. Her gjelder det å prioritere.

 

Jeg selv syns ikke det er noe særlig synd i deg. Du sier du ikke har tid til noen ting, men alikevel drive du å studere samtidlig som du jobber? Det er du selv som har gjort deg opp til dette.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvor det gikk galt.

 

Jeg er ikke en person som gir opp, men nå har jeg lyst til å gi opp.

 

Jeg har lyst til å reise, gå fra dem. Det er så fælt, det er helt forferdelig å tenke sånn.

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg skulle ikke jobbe samtidig som jeg studerte. Det var ikke en del av den opprinnelige planen, men siden lånekassen bruker en evighet på å behandle søknaden min...så må jeg jobbe mens jeg venter på penger fra dem. Rett og slett fordi vi trenger penger til mat.

 

Vi planla at jeg skulle studere nå. Ikke jobbe.Bare studere. Hadde det gått i orden, så ville jeg hatt god tid. Men, som sagt. Lånekassen bruker en evighet, og vi trenger penger til mat.

 

Så, jeg har ikke lagt opp til dette. Det har blitt sånn ut av nødvendighet.

hi

[Anonym bruker]

Det var ikke meningen å bli så krass. Men du må prøve å tenke litt hva som er viktig for deg her.

 

Hva er det som er viktig for deg nå?? For å få bort den tanken på at du vil forlate familien din??

[Anonym bruker]

P.s: jeg syns ikke du er noe elendig mor. Du gjør ditt beste, og det er bra.

[Anonym bruker]

Det viktigste for meg er selvsagt å ha tid med ungene mine. Ikke nødvendigvis bare leke-tid, men være-sammen-tid.

 

Også er det viktig å få gjort ferdig studiene mine. Er ikke mange måneder igjen....ferdig i juni.

 

Jeg er ikke vanligvis en person som syter og klager, men nå har det bare rent over for meg.

hi

[Anonym bruker]

Tusen takk.

 

Jeg prøver så godt jeg kan. Men, det er ikke bare lett.

hi

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna dine?

 

Tenkte bare når du skal vaske eller rydde, så kan dem være med på det. Gi dem hver sin klut som er dyppet i vann og la dem vaske i vei. Dere får tid sammen, samtidig som du få gjort noe. Hva gjør mannen din? høres ut som det er bare du som gjør noe i huset.

 

Og du trenger heller ikke å ta vaskingen av huset så alvorlig, nå som du jobber og studere samtidig. Ta en kattevask i ny og ne.

 

Litt vanskelig forklart her.

 

Men opp med hodet. Man blir alltid negativ når man er stressa og trøtt. Du sover 4-5 timer hver dag? Ikke rart du er så oppgitt.

 

Ønsker deg hvertfall lykke til.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for trøstende ord..jeg føler meg rimelig tåpelig som syter og klager..

 

Mannen min gjør mye. Det gjør han, han er veldig flink. Bare han blir minnet på det. Var ikke meningen at det skulle høres ut som det bare er jeg som gjør noe i huset, for det er det ikke :-/

 

Føler meg litt bedre nå. Hjelper å blåse ut litt, og da er det bedre å gjøre det her inne enn ute i det "virkelige" liv....

hi

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Du høres ut som en som krever veldig mye av deg selv. En som er veldig flink, men ikke har fått mye anerkjennelse for det. Du pleier sikkert ikke å klage, og når du først slipper opp for det, bare fosser det ut?!

Det er sunt å klage av og til.

Tanken om å forlate familien din, er en slags redselspropaganda som hjernen din finner på fordi du er så sliten.

Det ville vel være bedre å utsette studiene til du kommer til hektene igjen?

Ønsker deg lykke til

Hilsen en som har vært der.

 

[Anonym bruker]

Hei! HI her igjen.

 

Først vil jeg takke for alle svar!

Så vil jeg si at jeg har tatt en alvorsprat med meg selv, og kommet frem til at noe drastisk må gjøres.

 

Studiene er ikke aktuelt å utsette, er bare noen få måneder igjen, så jeg VIL fullføre.

Men, det jeg skal gjøre, er (prøve) å senke kravene til meg selv. Jeg er ikke nødt å få bare toppkarakterer.

 

Huset er ikke nødt til å være prikkfritt til enhver tid.

 

Osv osv osv

 

Det er helt rett at jeg alltid har vært flink, og aldri har fått noe særlig anerkjennelse for det.

Det jeg skal gjøre, er å gi meg selv den anerkjennelsen og det skrytet jeg fortjener.

Så får "resten av verden" si hva de vil...

 

[Anonym bruker]

Helt riktig måte å tenke på

Ønker deg all lykke fremover og du virker såpass oppegående så dette vet eg du klarer:)

 

Hilsen fra en som har vært der.

[Anonym bruker]

Går det bedre med deg, HI?

[Dunder]

Du har altså kommet opp i en situasjon hvor du må jobbe og studere samtidig, mens mannen din er hjemme på fulltid?

 

Hvorfor gjør du husarbeid i det hele tatt? Hvis du allerede har to jobber (jobb og studier) og mannen din er hjemme så sier det seg selv. Her er det bare å stramme opp!

[Gjest]

Hi, det er faktisk ikke så uvanlig å få slike tanker. Det er skikkelig vonde tanker, jeg vet akkurat hvordan det er. Å være lei og ikke klare å se gleden i det er noe av det verste en mor kan føle. Hender her også....at tanken dukker opp: Nå vil jeg slippe dette her, dra langt vekk. Og jeg går hjemme med mine.....flyr snart på veggene...heldigvis for min del så er det 2 mnd så skal de i barnehagen.

 

Hold motet oppe.....og kansje skal du ta deg en helg fri fra alt? Det har jeg planer om..koble ut hele hurven her litt.

 

klem