hva er en for gammel mor og hva er for ungt?

[ateena_k]

hvem bestemmer det? synes det er så mye snakk om det fortiden...

jeg får hele tiden "Du som er så ung!" men legen min (som jeg tror er i mot abort) så som følgende "Du er i bedre stand til å føde nå enn om 10 år." om 10 år vill jeg da ha vært 29...

et annet eksempel er eksen til svigerfar som gjore det slutt med han fordi han ikke ville ha barn. han er 52 og hun 48. han synes han var alt for gammel og har alt 2 voksene barn. skjønner godt at hun ønser seg barn men..... er det ikke litt seint? hun vil være nærmere 60 når barnet er 20 liksom...

ble mye rart hær men va mener dere?

[Attpåklatten :-)™]

Det er nok ingen som har fasiten på dette, kun basert på personlige meninger..........

 

Jeg har fått barn som 21 og som 38 åring. Begge deler var fint, men jeg føler meg som en mye bedre mamma på mange måter nå enn dengang. Man får tross alt med seg en god del livserfaring på 18 år;-)

Fysisk så er jo naturen slik anlagt at man er sprekere som ung.........men det går faktisk an å være 45 og være fysisk sprek også:-)

[*Minnie Mus*]

Det optimale er vel å få barn når man er et sted mellom 23 og 27, da er man ung, men ikke for ung.

 

Selv fikk jeg når jeg var 19 og det er nok for ungt for mange. Men helt ok for meg. Men ser jo helt klart fordelen av å ha utdannelsen på plass først da.

 

Selv synes jeg over 30 er gammelt, men det er jo det som er gjennomsnittsalderen på å få barn, og ikke alle har møtt den fremtidige far når de er i tyveårene heller...

 

Men synes det er like flott å møte en tyveåring som en førtiåring som er gravid for det da:-)

[Gjest]

Det er jo en viss forskjell på at kroppen er i fin form til å gå gravid, og på at man er i stand til å ta seg av barnet etter det er født... Jeg syns det siste er vel så viktig.

 

I mine øyne så er 20 en nedre grense og 40 en øvre grense. Men det er min personlige mening, og jeg sier ikke noe hvis ikke noen spør ;-)

 

Tror man bør ha en viss livserfaring etc før man får barn. Er også greit å ha utdanning og jobb i boks. Var selv 27 år og 29 år da jeg fikk mine. Perfekt alder for meg :-)

[dritgrei hei hei!]

10 år er for ungt og 87 er for gammelt

 

Du er for ung, hvis du ikke føler deg klar til å ta ansvaret for et barn, og du er for gammel om du på grunn av aldre ikke føler deg i form til å ta vare på et barn. Dette er så individuelt at det går jo ikke an å diskutere det en gang. Meninger eller ikke meninger, det går jo ikke na å mene noe om hvem som får barn når. Jeg kjenner mange som har får barn gjevnt og trutt fra de var tjue til de var bikka 40, og dem om det ... jeg har holdt på i ti år snart jeg også, og ingen vet om jeg kommer til å stoppe med denne graviditeten.

 

Nei diskuter heller hvilke tiltak vi kan gjøre for å redde klimaet, enn å bruke tida på å mene og synse om mødrene rundt om er for unge eller for gamle. sannheten er at den aller størtse prosentandelen av mødre rundt om i verden er akkuart gamle nok. De tar vare på barna sine osm best de kan, og gir barna sine kjærlighet nok til at de kan vokse opp å føre familn og verden videre.

 

Ha en fin lørdag!

[Gjest]

syntes jenter som ønsker seg barn allerede i 14-15 års alderen bør virkelig ta på seg tenkelua Og har selv erfaring med "gammel" mor (hun var 40 da hu fikk meg) og husker at jeg syntes det var grusomt å ha henne med meg overalt fordi de trodde det var min bestemor!

Men uansett så syntes jeg folk i alderen 20-35 er en god alder å få barn i. Så er det de som syntes det er sååååå viktig å ha en utdannelse og jobbe noen år før barn...

[Fisk med CV]

Folk er så forskjellige, noen modnes tidlig , mens andre har behov for lengere løpetid. For noen dreier de første 5-10 årene av sitt "voksne" liv seg om festing, reising, fritid, prøving og feiling. Andre gifter seg med ungdomskjæresten som 18åring og ser på mammarollen som livets viktigste kall.

 

Man er for ung/gammel dersom man tror at det å bli mamma er en lek, at man ikke ser arbeidet i det, og ikke minst er klar for et liv der en selv ikke lengere er midtpunktet.

 

Man trenger ikke nødvendigvis å være ferdig utdannet, jeg synes rollen som småbarnsmamma/student er en glimrende kombinasjon, har mye mer fritid nå enn da jeg jobbet fulltid. Man må jo selvsagt ha økonomien på styr slik at man ikke til en hver tid sliter med å få endene til å møtes. Det kan ta knekken på den sterkeste, mamma eller ei. Samtidig avgjøres ikke barnets lykke av merket på innersiden av sparkebuksen. Er dog en fordel at man har en sparkebukse å ta på.

 

Jeg ble mamma rett før jeg rundet 24, det var en passelig alder for meg. Jeg hadde ikke vært klar tidligere. Samtidig vil jeg ikke vente for mange år med neste, rundt 34 er nok min grense. Pappa var 37 da jeg kom til verden, mamma noen år yngre. Jeg har gått glipp av besteforeldre, da de døde før jeg rakk å bli kjent med de, pappa ble tidlig ufør og har derfor aldri kunne tatt meg med ut på ting. Det synes jeg har vært litt trist, og er vel også en risiko med å få barn for sent.

 

Viktigere enn alder er kanskje fysikk? Barn er aktive og det er en fordel at man klarer å holde følge. At man faktisk har overskudd til en fjelltur, løpetur gjennom sølepytten eller krangle med en treåring med trass etter endt arbeidsdag

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Min definison på for ung eller gammel:

Om du er for umoden til å ta ansvaret et barn krever er du for ung, uavhengig av om du er 16, 32 eller 27.

 

Om du er for sliten til å ta ansvaret et barn krever er du for gammel, uavhengig av om du er 27, 63 eller 39.

 

Og det handler om å følge opp, ikke bare i fødselsøyeblikket. En 42-åring kan være sprek nok til en fødsel, men gå helt i baken når ungen blir 2 år. Og en 25åring kan være på topp og glede seg til å få barn, men interessen kan forsvinne etter et år og alt bli kjedelig.

[prekæs]

hehe. Alternativet er ikke bedre hvis mora di hadde blitt tatt for å være søstra di. Dritflaut. Jeg vet, selv om mora mi ikke var en førttis:) (Dvs. bestevenninne med datteren sin og like klær)

[___]

Det er fordeler og ulemper både med å få barn tidlig og sent. Det viktigste tror jeg som regel er å være klar over hvilke gode sider man har, og hvilke dårlige. Vi må forsøke å utnytte våre fordeler og å finne måter å kompansere for dårlge sider.

Jeg selv var 39 da jeg fikk min siste. Det er selvfølgelig litt mye. Jeg kan ikke regne med å være veldig sprek når ungene får barn, Om de er like trege som meg vil jeg jo da være over 70. Jeg må derfor legge vekt på å oppdra jentene til å bli selvstendige mennesker som ikke trenger å være avhengie av sine foreldre når de blir voksne.

 

På den andre siden har vi trygg økonomi, et stabilt ekteskap og vi har levd lenge nok til å bli sikkre på oss selv og egne evner. Det er ting vi kan benytte til fordel for barnet. Jeg har lært veldig mye siden jeg var 20, men kroppen er selvfølgelig også blit eldre.

 

Akkurat det å gå gravid og føde tror jeg ikke er så mye værre om du er 40 enn om du er 20, men det kan godt hende det blir værre å bli tennåringsmor når man er 55 enn når man er 35.

 

Personlig tror jeg at de som får barn før de er la oss si 21 som regel har behov for relativt mye hjelp av egne foreldre eller andre. Det vil jeg si er for tidlig hvis man kunne velge.

De som får barn etter for eksempel 35 kan muligens regne med å få det vanskelig i forhold til tenåringer ol, men jeg ville uten tvil velge det fremfor å få barn før jeg var 21. Det ideelle ville nok være en mellioting, men så lenge folk utnytter sit eget potensiale, og tenker på å få hjelp til det de trenger, mener jeg det går greit uanset.

Det blir som med oppdragelse. Den perfekte oppdragelsen finnes ikke. Mennesker er forskjellige og ulik oppdragelse påvirker oss til å bli ulike mennesker. Jeg er veldig fornøyd med det mennesket jeg har blitt, mye pga mine foreldres oppdragelse, men det er likevel mye jeg vil gjøre annerledes.

[___]

Fysisk sett tror jeg du har rett i at det idielle ligger omtrent der, men i dagens samfun tror jeg det opptimale ligger en noe høyere.

[Mamma til snart 4]

nå var jeg 19 år når jeg fikk barn, ble 20 nå i januar, men har utdanningen i boks, bor med typen, har økonomien påplass, altså ett hjem å oppdra barnet i, det er viktig for meg, var nett ei på 16-17 år som fikk barn her, da reagerte jeg litt selv om jeg ikke er mye eldre, hun fikk barn med en drittsekk som ingen vil ha som sin svigersønn, ikke var hun ferdig med skolen, bor nå hos sin mor osv. . . da synes jeg man er ung, fordi en er avhenig av alle andre for å klare seg, men hadde hun var 17 år bodd med typen, hatt jobb/skole og kunne klart bå oppdra barnet alene hadde jeg tenkt andreledes.

 

jeg mistet i uke 6 før jeg ble gravid med tulla, hadde mamma med meg på legesenteret da fordi jeg besvimer av alt, skulle ta BP. den viste negativ og etterpå samtale med lege, mamma sa at hun hadde blitt kjempe glad om jeg var gravid men synes kanskje jeg var litt ung, legen sa da at jeg var i min beste alder for å få barn, kroppen er fysisk sterkere og mindre komplikasjoner, synes det er litt feil å si det også jeg, ja er bare nå 20 år, hadde ingenting under svangerskapet, men si at jeg får unge når jeg over 30 så er jeg ikke så mye eldre, 30 er jo egentlig ikke gammelt. synes så lenge en kan sette ett barn til verden, og ta vare på det både økonomisk og gi det kjærlighet så er det det samme om en er 18-40 år;)