En hyllest til svigemor!

[Anonym bruker]

Vel, skulle så gjerne ønske at jeg kunne skrevet denne hyllesten... Men nok en gang er min svigemor midtpunktet av universet og er gretten som en 3 åring i trassalderen.

 

...Min samboer og jeg hadde blitt lovet en sprinkelseng med "full pakke" av mamman min. Og vi satte virkelig pris på dette. Så for et par uker siden nevner svigemor at hun SKAL ordne barneseng til oss. Samboer fortalte at barneseng har vi allerede blitt lovt i gave av mamman min, men at det var nok av babyutstyr vi trengte, for eksempel en stellekommode i samme serie....

 

Uff, skulle aldri ha trosset kosmos og denne svigemora mi på dette. Nå er hun "dypt skuffet", nekter å snakke med oss og ringer rundt til alle i slekta og klager over hvor liten tillit vi har til henne osv osv...

Nå som morsdagen nærmer seg og vi ikke har snakket med henne på en uke er jeg så sinnsykt redd for at dette skal gjøre graviditeten og babyen til en syndebok for et dårlig familiebånd, og ikke minst for en utrolig merkelig oppførsel. Det er nok ikke første gangen at samboer MÅ komme "å ta en alvorsprat" men familien sin, men hvor mange ganger skal man orke å finne seg i egoisme og selvopptatthet?

 

Jeg vil at babyen skal trives i magen og i familien. Samboeren min er drittlei av oppførselen til familien sin og nekter å ta kontakt. Særlig etter at tanten hans ringte og tok en prat på vegne av moren hans.

 

Hva skal vi gjøre? Kynisme/hardt-mot-hardt vs bukke i støvet/bli overkjørt...

 

Finnes det flere med slike utenksomme og utakknemmlige mødre/svigemødre? og hva gjør dere for å holde hodet høyt?

 

Pust ut- pust inn!

GOD HELG!!!

[Spikeldi Gamle Øk]

Jeg har en ekstremt selvopptatt svigermor selv.....hun har aldri tilgitt samboerens far for å ha skilt seg fra henne - for seksten år siden!! Og rakker ned på han og hans nye partner ved enhver anledning. Selvsagt skaper dette problemer nå når vi skal ha barn......svigerfar og kjæresten hans har hjulpet oss med masse praktiske ting, oppussing og lignende, svigermor har ikke gjort en dritt...men blir likevel fornærmet fordi vi slipper dem inn i huset vårt når vi "burde vite bedre enn å ta imot hjelp fra svikere", som hun sier. Svigerfar skal ordne sånn at vi får gunstig billån, og siden han er interiørarkitekt, skal han hjelpe oss med barnerommet. Mens svigermor knapt kommer innom for kaffe, og hvis ikke hun får tre retters med dessert, blir hun en real drittkjerring. Samboeren min er fortvilet over situasjonen, men vet at det er ingenting å gjøre med hans langsinte mor. Så vi unngår henne mest mulig. Det kan hende at dere må gjøre det samme - unngå kontakt og la henne få tenke litt over sin egen oppførsel. Hvis dere er heldige, skjønner hun selv at hun har vært urimelig. Hvis ikke, får dere tenke at det er hun som går glipp av et nydelig barnebarn, og dere som slipper unødig mas og negativt stress.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hva med å sprøve å nevne en spes annen ting (f.eks vogn eller stellebord) og prøve å hinte til at dette er virkelig en ting dere ville satt STOR pris på?

Eller at de kunne byttet?

 

Huff, det der kan ikke være enkelt, hun er sikkert såret, men hun ville sikkert bare glede dere (selv om det var litt trangsynt...)

 

Har ikke dette problemet jeg da, svigermor har stilt opp på alt, nesten så mamma føler hun også følge etter. (har en 3-årig gutt-så svigermor har hjulpet øk med mange av tingene-uten å ha blitt spurt)

Men de har stor forståelse hvis jeg sier at det skal den andre kjøpe osv.

 

[Anonym bruker]

Oioi, nå trodde jeg faktisk jeg skulle få lese en faktisk hyllest til en snill svigermor, hehe..

Men hun har jo selvsagt ingen rett til å bli sur for noe sånt! Det er greit å passe på at ikke alle kjøper det samme! Jeg syns dere har forklart det på en fin måte og gitt henne forslag til hva ellers dere trenger. Dere er slett ikke utakknemlige, bare fornuftige. Hold derfor hodet høyt hevet enten du føler for det eller ei, for du har all grunn til å holde hodet hevet. Så det!

 

Hilsen ei som fikk et helt annet og myyyyyye bedre forhold til sin svigermor etter at vi fikk vårt første barn. Håper det vil bli likt for dere.

[Makko med to små gutter]

Hvis mor di er mer fleksibel, hva med å la de får bytte?

 

-Som samboer'n min sier, "enten får du ta et oppgjør med måten de er på og håpe at dere "atferden" endres og dere blir venner igjen. Eller så må du bare akseptere dem slik de er, og slutte og irritere deg!". -Nå gjelder dette mine mor/søster, og går ikke utover han. -Du har altså TO valg!

 

Ellers vil jeg faktisk gi en hyllest til min svigermor, hun er et fantastisk menneske! Kunne ikke ha bedt om noe bedre :-)

 

 

[gullegget]

Jeg syntes ikke dere skal bytte for at ho skal få vilja si!! For det blir for dumt. At ho er sånn kommer til å tære på dere hvis dere skal la ho få vilja si hele tiden. Jeg ville dratt på besøk med en blomster bukett og latet som ingenting i morra. Og tatt det opp med ho en annen dag hvis ho fortsetter.

 

Jeg unngikk mamma en stund for ho oppførte seg utrolig dumt, etter en stund kom ho og beklaget seg til mannen og meg.

 

Bittre damer er det verste som er!!

Det er vanskelig å si hva dere skal gjøre, men hvis dere føler at noe er bedre for dere, så gjør det.

 

Lykke til! Håper det ordner seg.

[Anonym bruker]

Hei HI her.

Takk for alle svarene. Jeg må nok si meg enig i gullegget som mener at jeg ikke bør bytte slik at svigemor blir fornøyd. Senga er allerede kjøpt og betalt av mamman min og jeg har ikke lyst til å bytte penger mellom mødrene våre. Hvorfor skal mamman min svi for barnslig oppførsel?

 

Heldigvis er samboeren min på morsdagskakebesøk hos svigemor nå, så er svært spent på hva som kommer utav dette. Men vi er begge enig om at småbarnsoppførsel ikke skal belønnes med at vi må bøye på våre forventninger i forhold til situasjonen og hva vi mener.

 

Om hennes hormoner er i kok, er iallefall mine på "boiling"-punktet!