Mammamia77 Skrevet 8. februar 2008 #1 Skrevet 8. februar 2008 Lurer på hvor farlig stress egentlig er for barnet i magen? og for meg? Har hatt en svært hektisk uke på jobb og kjenner meg nå tappet for krefter! Klarer ikke å roe ned som jeg kanskje burde på jobb. Har alltid vært av typen "snill pike" og sier kanskje ja til i overkant mye?!? Tror ofte at kapasiteten min er som normalt, men etter ei arbeidsuke klarer jeg ikke stort mer enn slite ut sofa hjemme. Det ser ikke ut som de neste ukene blir bedre heller...:-(
3jenter Skrevet 9. februar 2008 #2 Skrevet 9. februar 2008 Tror det kommer mye ann på åssen du takler stresset. Visst du merker at det gir økte kynnere el at du blir redd for premature rier pga det så er det lurt å ta det mere med ro. At man blir tappet for krefter er ganske normalt, men pass på at du i hvertfall får hvilt mot slutten av graviditeten, man trenger de kreftene man kan få til en fødsel.
åsemor Skrevet 9. februar 2008 #3 Skrevet 9. februar 2008 har ei venninde som stressa mye gjennom hele svangerskapet hennes lille gutt slutta å vokse i magen. men litt av og til tror jeg ikke er farlig
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2008 #4 Skrevet 9. februar 2008 har ei venninne som fødte 3 uker for tidlig..hun fikk beskjed om at hun hadde stresset for mye og det kunne være årsaken til tidligere fødsel..
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2008 #5 Skrevet 9. februar 2008 Jeg vil tro det kommer an på hvor mye en bekymrer seg for at en har redusert kapasitet også. Jeg prøver å tenke at "ja, sånn er det, og det er greit, jeg får bare kule´n etter endt arbeidsuke", så slipper en å bli så stressa for at en ikke får gjort... Det funker en stund i alle fall ;-) Har vaskehjelp og far i huset gjør mer husarbeid, så jeg "får lov" til å ta det mer kuli :-)
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2008 #6 Skrevet 9. februar 2008 Hei. Kan svare deg på det spørsmålet fordi jeg har levd i et veldig stressende jobbsitvasjon i flere år.Mye underbemanning osv! Har nesten kjørt meg selv på rompa hvert år og bare overlevd med et nødskrik. Da jeg ble gravid var det i grevens tid,men allerede for seint.Kroppen var helt utslitt og utbrendt. Begynte og svime av på jobb,sov max 2 per natt,spiste dårlig,ekstremt plaget med mye kynnere,vondt i underlivet osv fryktelig tidleig i svangeskapet. Ventet helt til jeg var ca 25 uker på vei før jeg sa noe til legen om sitvasjonen på jobb. Da bar det rett på sykehuset for innvendig og utvendig sjekk av hele kroppen + full sykmelding. Heldigvis var alt fint med barnet og det var ingen åpning. Tvingte legen og frisk melde etter en mnd,fordi jg var rastløs,etter en mnd på jobb var jeg på raua igjen. Har dere opplevd lignende,snakk med lege og trapp ned på jobb og i hjemmesitvasjon. Har gått et helt svangerskap med kraftige kynnere,rier søvnløshet osv. kan med hånda på hjerte si;det er ikke verdt det.
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2008 #7 Skrevet 9. februar 2008 Det er eksempler på at mødre som stresser mye i svangerskapet får veldig urolige barn, barn som skriker mye etc. Så det er nok et poeng å roe ned. Se her f.eks.: http://www.abcnyheter.no/node/56377
Barba_mamma Skrevet 9. februar 2008 #8 Skrevet 9. februar 2008 Det at "urolige mødre får urolige barn" kan jo også være et uttrykk for medfødt temperament, gener og hvor mye mor klarer å skape ro rundt seg selv og sin baby, og ikke nødvendigvis et resultat av stress i svangerskapet....
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2008 #9 Skrevet 9. februar 2008 ta deg en røyk. MYE sunnere enn stress.FAKTISK
Gjest Skrevet 9. februar 2008 #10 Skrevet 9. februar 2008 E du vittig? ta deg en røyk e løsningen din på stress?? er ikke MYE sunnere nei. Prøv og stress ned. UTEN røyken! herregud kor mye dumt d går ann å si...hjelp..
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2008 #11 Skrevet 9. februar 2008 Jeg har en veldig oppegående og forutseende lege. Hun vet hva jeg jobber med, og vet at det er HØYT HØYT stressnivå der jeg jobber. Derfor foreslo hun at jeg skulle jobbe 60% fra 2.tri og ut svangerskapet. Og med mye tilrettelegging på jobben. Uten dette hadde jeg antakelig måtte gå hjemme med svangerskapspenger etter en stund i følge henne. Så nå har jeg masse overskudd fortsatt, og håper å kunne jobbe helt fram til vanlig svangerskapspermisjon.
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2008 #12 Skrevet 9. februar 2008 Marita 25 Det sikkert anonym mente er ikke at du skal røyke,men at stress er faktisk værre en og røyke. Skjønner??
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2008 #13 Skrevet 9. februar 2008 Hadde preklampsi forrige svangerskap. Har fått fortalt at det sannsynligvis var fordi jeg levde i en stresset situasjon hele svangerskapet. Jenta mi ble født i uke 30 og har Cerebral parese. Ta det med ro!! Og ja, stress er værre enn røyk!
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2008 #14 Skrevet 10. februar 2008 Kan jeg spørre hvilken type jobb dere har? Er usikker på om legen min synes jeg har stressende nok jobb. "Gravide bruker å jobbe fullt tida ut da" sier han. Jeg har prosjektlederjobb med høyt debiteringskrav blandt bare menn - synes det er stressende å ikke strekke til som tidligere. Ingen forståelse for å begynne etter 8 om morgenen. Har fått jobbe 60% i tre uker nå pga "hodepine og besvimelsestendenser", og skal egentlig jobbe full fra nå av, da blodtrykket min er oppe på normalen igjen. Men jeg gruer meg som en hund, og vet at da blir det fortsatt bare jobb på meg framover. Jobbe og sove, jobbe og sove. Komplett usosial og en utrolig labil og kjedelig partner. Dette høres vel ut som sutring for de som har alvorlige svangerskapsplager. Men skulle ønske stress på "kontorjobben" min var mer akseptert som tilretteleggingsgrunn - føler at det blir for ukonkret for legen min i hvert fall. Erfaringer anyone?
Gjest Skrevet 10. februar 2008 #15 Skrevet 10. februar 2008 Til Anonym! visst d bare var d som var poenget så skrev hun d på en ganske teit måte! Da kunne hun formulert seg litt annerledes ja..
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2008 #16 Skrevet 11. februar 2008 Har samme type jobb som deg, og får heller ingen forståelse på arbeidsplassen. Er 17 uker på vei og er nå 100 % sykemeldt i 2 uker pga stress symptomer (svimmel, kynnere). Forrige svangerskap (samme arbeidsplass) la de forholdene til rette, og da jobbet jeg fullt frem til permisjon. Denne gangen ser det ut at de ikke gidder å legge til rette på noen måte, og da blir resultatet sykemelding, selv om jeg langt fra ønsker det. Men når kroppen begynner å gi beskjed er jeg ikke i tvil om hva som skal prioriteres. Og så lenge de ikke gidder å løfte en finger for å legge ørlite tilrette, så har jeg heller ikke dårlig samvittighet.
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2008 #17 Skrevet 11. februar 2008 Mye stress er ikke bra for barnet i magen! Det er noe nyere forskning som går på at stress, som utløser et hormon som heter cortisol - påvirker barnets hjerne negativt. Vet ikke så mye om dette, men se denne artikkelen: http://www.nrk.no/programmer/tv/kos_og_kaos/1.3427117. Det er myyye bedre å sykmelde seg litt, og svelge stolthet og ambisjoner for noen måneder!!!! Glem å være flink pike i hvertfall for en stund..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå