Sliter litt med barnefar nå. Veldig rotete og langt-

[Gjest]

Dette kommer garantert til å bli rotete, så jeg advarer.

 

Bf ringte istad og sa at han ikke ville komme på nav på mandag for å lage ny bidragsavtale, dette var fordi det ikke hadde blitt endringer i samvær og at han mente han betalte for mye iom at han etterbetaler for de månedene før farskapet ble erkjent. Så sa han at han mente jeg motarbeidet han fordi baby av og til sover når han kommer, og han mener at jeg må si ifra når hun sovner slik at han vet når hun er våken. Problemet er at hun ikke sover til faste tider. Han kommer 1730 og blir til 1830, og hvis jeg legger henne klokka 1630 som jeg prøver, slik at jeg vet at hun er våken, så kan jo ikke jeg noe for hvis hun ikke sovner før 17? Og jeg vet jo aldri hvor lenge hun sover av gangen, siden at hun kan sove fra 15-60 min hver gang.

 

Han mener også at jeg motarbeider han, og jobber mot han fordi jeg ikke kaller han "pappa", jeg kaller han "far" fordi jeg enda ikke synes han fortjener å bli kalt pappa.

 

Han mener også at det er min feil at han ville vente med å erkjenne farskap. Jeg skal være enig i at da jeg fortalte jeg var gravid så var jeg 90% sikker på at det var han, men siden jeg ikke visste hvor langt jeg var på vei, så sa jeg at jeg var litt usikker. Jeg brukte 3 uker på å ringe å fortelle han at jeg var gravid, og 3 dager på å få tak i han for å si at jeg hadde født. Tilslutt måtte jeg få søsteren min til å be moren hans å si at han skulle ringe meg, da sier moren hans til søsteren min at han hadde sagt at jeg ikke visste hvem som var faren.

 

Han mener tydeligvis også at jeg gjør hva jeg kan for at dem ikke skal få et bra forhold og at det er min feil at de ikke har det. Når han er her den timen så holder han henne og går med henne. VELDIG lite samtale og nesten ingen lek. Hun er redd han, og hun blir vel reddere etterhvert siden at hun er bare 6mnd.

 

fom 1.mars skal han ha samvær med henne 2 timer 2 ganger i uka, vi ble enig om dette via FVK, men nå ser jeg at hvis det fortsetter slik så er hverken baby eller bf klar til å være alene med hverandre.

 

Han legger liksom all skyld på meg i at det er min feil at han ikke har stilt opp, at det er jeg som motarbeider han fordi hun av og til sover i 10-15 min når han kommer. Og tydeligvis så mener han at hun skal være blid og opplagt når han kommer siden at han faktisk sa at det var min oppgave å tilrettelegge for at hun var våken og fornøyd når han kom.

Jeg mener da at jeg ikke kan bestemme om babyen min skal være glad eller ikke, jeg kan heller ikke bestemme når babyen min skal bli trøtt osv.

 

Jeg har ALDRI nektet han og se henne, jeg har aldri sagt at han ikke får lov til å treffe henne. Det er han som hhar ringt kvelden før og spurt om han kunne komme (før vi fikk avtale) eller sagt at han ikke kunne kommet (etter avtale)

Han krever å få vite hva jeg får i stønader fordi "han har fått høre at jeg har like mye utbetalt som han", jeg sier at han ikke har noe med det å gjøre og spør om å få vite hvor mye han tjener, da sier han at jeg ikke har noe med det? Dobbeltmoralistisk? (ja, jeg vet at jeg også spurte, men jeg gjorde det bare for å se om han faktisk kom til å svare)

 

Og i tillegg så ringer han meg når han vet at jeg er alene sammen med baby og sier at han ikke har tatt opp dette når han har vært her fordi han ikke vil krangle i nærheten av babyen.

 

Hva mener dere? Er jeg helt urimelig?

 

Det var så mye han sa at jeg ble helt matt, tror ikke jeg har fått ned mer enn halvparten her.

Vær så snill og kom med noe konstruktivt, jeg gruer meg skikkelig til å treffe han imorgen. det er nå jeg kjenner jeg angrer på at jeg ikke skrev far ukjent.

[pøber´n & je]

Jeg skjønner ikke hvorfor du nekter å kalle han pappa.

Han er pappa, samme å mye du mener han ikke fortjener det

[Gjest]

Jeg har ikke problemer med å kalle han for faren hennes, men det er ordet pappa jeg ikke klarer enda. Han var jo ikke der de første 4 månendene.

 

[Groosalugg]

Akkurat det med å kalle han pappa der synes jeg du er vanskelig, han er jo pappaen hennes da, og hvis det å bli kalt pappa gjør det lettere for han å samarbeide med deg så skjønner jeg ikke helt hvorfor du ikke kan gjøre det.

 

Alt det andre blir jo bare for dumt fra hans side da.. Han kan jo ikke forvente at babyen alltid er blid når han har henne.

[Lunas gutt f:11.06.07]

Nupi Snow Jog, jeg skjønner akkurat hva du mener.

Hos meg blir det jo aldri noe snakk om en samværsavtale, siden far bor i utland og uansett ikke kan passe lille krokodille.

Og dette med far og pappa skjønner jeg. BF ringte en gang og sa "Hei, det er pappa". Han hadde ikke heller fortjent opp den tittelen.

Det er også andre omstendigheter rundt som gjør at han er laaangt unna å fortjener å bli kalt pappa.

Når det gjelder å motarbeide, kan det jo faktisk være BFens oppfatning, siden han ikke kjenner deres barn så veldig godt?

Han vil nok skjønne hva du snakker om etterhvert.

[desember-nurk=)]

Ser der skal ha en annen samværsavtale fra 1.mars, hva slags avtale har dere nå da?

[Gjest anouschka with Love]

Hmm, min mening er at det er ikke vår oppgave å bestemme når en pappa kan få kalle seg pappa. Enten er han det eller ikke (etter DNA), ikke utifra vår tolkning av en tilstedeværende god/dårlig far.

Du sier at han ikke var der de første 4 mnd. Hvem er det leit for? Deg eller babyen?

Har ikke akkurat en pappa som renner ned dørene til dattera mi heller, men hva kan jeg gjøre med det? Jeg kan ikke kontrollere andre menneskers følelser, handlinger og tanker. Det jeg kan gjøre noe med er min egen måte å være på. Mine tanker skal iaf være imøtekommende og samarbeidsvillig. Koste hva det koste vil.

 

Jeg vet hva jeg snakker om siden min sønn på 10 år og jeg har i flere år av hans oppvekst levd på hemmelige adresser for å komme unna vold, forfølgelse og trusler fra hans far rettet mot meg. Det har kostet skjorta å få flytte hjem igjen til mitt bosted å leve et så bra liv som mulig. For å si det sånn så har jeg ryddet i alle krokene mine og gått mange runder med meg selv. Pappaen hans er fremdeles pappa...

-Gjør noe med det du kan gjøre noe med...

 

[winneboo]

Det er jo ikke du som skal kalle han pappa men barnet hans. Selv om barnefar her var en dust de første 2 år av vesla sitt liv så har jeg alltid kalt han for pappa osv. Så akkurat der så skjønner jeg at han reagerer.

 

Det virker ikke som at det funker at dere har samvær sammen, så kanskje like greit at du finner på noe annent når han skal være sammen med barnet sitt. Falt meg aldri inn å "henge" over far når han skulle ha samvær. Han hadde henne alene fra hun var nyfødt men bare en time her og der i begynnelsen da. Men så aldri poenget i at far skulle være hjemme hos meg med meg tilstede.

 

En nybakt førstegangsmamma er like uerfaren som en førstegangspappa så vis han får muligheten til å bli kjent med barnet sitt alene så slipper dere å krangle å irritere dere over hverandre med babyen til stede.

 

Vis dette er de eneste problemene dere har så jeg er glad for at du ikke skrev far ukjent. Burde være tungtveiende grunner for det.

[Gjest]

Jeg tar selvkritikk på at jeg ikke klarer å kalle han pappa, men som jeg har sagt i et annet innlegg så føler jeg meg voldtatt av han. men det er ikke temaet her.

 

Samværsavtalen vi har nå er at han skal være her to ganger en time i uka. Når han er her, så er jeg i en annen del av leiligheta, jeg vasker, rydder eller slapper av. Så jeg henger ikke akkurat over han.

Vi har aldri krangla med babyen tilstede, og det kommer aldri jeg til å tillate.

 

Siden at babyen bare er 6mnd og er tydelig redd han når han er her, så føler jeg ikke at jeg kan stikke ut en time, men jeg er sjeldent i samme rom.

 

Jeg synes det er veldig leit for hans del at han ikke var her de første 4 mnd, og for foreldrene hans og besteforeldrene hans som ikke fikk vite om baby. Som sagt er hun nå redd han, og alt ville vært totalt anderledes om han hadde stilt opp de første månedene istedet for å nekte farskap/si til alle at jeg ikke visste hvem som var faren.

 

Håper jeg svarte alle konkrete spørsmålene nå

[:::) Frøken Velferdsrett]

hei. småen var også redd faren i en god stund i starten. han hylte omtrent konstant fra far kom til far gikk. selv om jeg gikk ut eller selv om jeg var der. dette fordi småen merket at jeg var redd.

 

når jeg fikk jobbet med meg selv og klarte og la far være far og tror på at dette ikke var verdens undergang så gikk ting mye bedre.

 

men det krever mye av deg som forelder. jeg trente med og si koslige ting om far hele tiden. jeg hadde ikke så mange ting og gå på (blir ofte sånn når man føler at alt er fælt med en person), men jeg sa de tingene hele tiden. etter vært ble det flere ting og nå går det langt bedre. småen elsker faren sin. og det fortjener han!

 

det er ikke rart at hun er redd når den hun elsker høyest i verden blir redd og usikker vær gang far kommer. snakker du med noen om dette?

[Gjest]

Har ingen å snakke med nei, dessverre.

 

Men jeg er enig med deg, jeg har prøvd å bare si positive ting om han til henne. Men selvfølgelig tar det på å ikke sove natta før han kommer fordi jeg gruer meg og er kvalm osv.

 

Jeg er veldig bestemt på å ikke snakke stygt om han til henne, og det holder jeg også.

[:::) Frøken Velferdsrett]

akkurat sånn var jeg også. jeg lå våken helle natta før han skulle komme. grudde meg hele dagen, telte timer, kastet opp osv.

 

men det blir bedre! det gjør det! nå gruer jeg meg ikke i det hele tatt. for nå ser jeg at småen har det bra og at far stiller opp. også er den tunge tiden blitt lakt bak meg..

 

jeg gikk til en dame en stund. ble bett om det av FVK. hun var grei hun. snakket med henne i ca 10 måneder. om du spør på HS eller lege så får du helt sikkert henvinsing. hun jeg gikkt til var pyskiater, jodrmor og barnepleier. så hun kunne også fortelle meg hva som var reelt av mine beskymringer og ikke..

 

om du vil kan jeg sende deg min msn så kan vi prate?

[Gjest]

ja, takk. Send meg msnadressen din:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

på en betingelse. at du sletter noen mail i inboksen din sånn at jeg får sent det PM ;-)

[Gjest]

sånn:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

kommer kansje litt overaskende men du har PM ;-)