Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #1 Skrevet 8. februar 2008 OK først jeg er ikke kravstor eller storforlangende. MEN.. Ok her er liksom greia. Svigerfar er gift med ei som ikke er mor til gubben. Hun venter sitt "første" barnebarn. Hun har noen som er barna til barna til svigerfar, men dette blir hennes "første" . Vi venter også første. Men hun viser NULL interesse. GREIT nok. Men det som plager meg er, at hun handler inn maaaaaaaaasse , alt til sin datter, og vi har ikke fått spørsmål om vi trenger noe til vår lille. De har jo vært gift i 10 år. Greit at det ikke blir helt likt.Men syns da helt ærlig at vi kunne fått spørsmålet om det er noe vi trenger. Ble kanskje litt rotete.Men måtte få det ut. Virker liksom som faren har null interesse av og bli Farfar for første gang.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #2 Skrevet 8. februar 2008 Synes jo ikke det er så veldig rart at hun er mer opptatt av sitt barnebarn enn av deres baby, men skjønner at du synes det hadde vært hyggelig med mer engasjement i forhold til dere også. Nå er det vel gjerne sånn at damene tar styringa når det gjelder handling etc, så det er kanksje ikke så rart at farfar er litt tilbakeholden? Min svigerfar har for så vidt heller aldri kommet på å spørre om det er noe vi trenger... Jeg har en far som er gift på nytt og vet at når hun ble bestemor handla hun inn MYE til dem, men min pappa har ikke handlet til oss. Men det bryr jeg meg ikke om.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #3 Skrevet 8. februar 2008 Jeg hadde det sånn med min pappa når vi fikk førstemann, menn er litt trege. Tør ikke si så mye mot konene sine, og så er de somregel litt tafatte (min oppfatning). Jeg hadde besøk av min far 3-4 ganger av min far de første 7-8 mnd. Da fant han ut at han hadde ofret familien sin nok og gikk ifra denne dama som han hadde bodd sammen med i 10 år og fungert som far for hennes barn. Nå har vi et supert forhold igjen. Vet ikke om det ble noen trøst, men dette er min oppfatning av pappaer som får ny familie.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #4 Skrevet 8. februar 2008 HI her.. Men burde ikke HUN faktisk spurt ?
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #5 Skrevet 8. februar 2008 Nei hvorfor skulle hun det. Det er jo ikke hennes barnebarn. Det er vel heller farfar du burde stusse på, ikke henne.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #6 Skrevet 8. februar 2008 Vi har det akkurat likt. Svigerfar bare dilter med. Hun strikker og handler, sitter barnevakt og har på overnatting alt til fordel for hennes barnebarn (6 stk), men når vi spør en gang i skuddåret om de kan være barnevakt for våre to så er det veldig vanskelig. Kan til nøds passe den ene, men d hjelper ikke meg!! Nå har jeg sluttet og spørre når jeg trenger hjelp til barnepass. de kommer bare på besøk til oss når de er invitert, nå har jeg sluttet og invitere også! Gidder ikke mer. Den gangen de plutselig detter inn døra hos oss så skal ungene alltid få penger og/eller snop, mao de kjøper seg bedre samvittighet. Blir rasende på sånt jeg. Jeg er sikker på at hadde hun dama til svigerfar blitt sendt på dør så hadde alt vært annerledes. Det er hun som styrer alt og han er en sånn tøffelhelt som bare sier ha og ja. Har de unger og barnebarn på hver sin kant så SKAL de behandles likt.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #7 Skrevet 8. februar 2008 til anonym 18.28 Åssen i helvete forventer stefamilier og bli inkludert når de selv ikke inkluderer?
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #8 Skrevet 8. februar 2008 Men hvorfor mener dere alltid at det er damene som skal stille opp? Hvorfor kan ikke mennene(farfar) få baller og stille opp for familien sin? Dere som får sønner mener dere at det er kun kjærestene eller konene til sønnene deres som skal ordne alt?
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #9 Skrevet 8. februar 2008 Nei, det mener jeg ikke og vi har også gitt beskjed til svigerfar om dette. Men det ligger ikke for han og dette benytter hun seg av. Han er av den stillferdige typen som bare tusler med, slik har han alltid vært.
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2008 #11 Skrevet 9. februar 2008 Skjønner at vi er heldige.. Vi har begge mistet en av foreldrene våre (døde) og den gjenlevende har fått seg nye partnere som de har vært sammen i X antall år. Ingen av oss ser på "den nye" som stemor-/far, men som foreldrenes partner. MEN; de er BESTEFORELDRE til våre barn på akkurat lik linje som de biologiske, selv om de begge har egne, "ekte" barnebarn også. Her gjøres ingen forskjell, og jeg hadde blitt dritforbanna hadde det skjedd!! Våre barn vokser opp med dem som besteforeldrene sine, og jeg har aldri opplevd noen som helst forskjellsbehandling. Blod er ikke tykkere enn vann- det er i allefall helt sikkert i vårt tilfelle! De elsker alle sine barnebarn like mye, det er jeg 100 % sikker på- og sånn skal det være også! Derfor synes jeg dette er trist, og det er gjerne menn som lar seg kontrollere av den nye partneren. Kanskje du kan si til far at dette er litt sårende, og selvsagt ikke fordi dere ikke får materielle ting, men fordi interessen liksom ikke er der...? Dedt kan hende interessen er der, men som flere har sagt.. han dilter etter kona- som etter min mening burde ha like mye interesse i dette barnebarnet som sitt "eget". Makan!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå