er her andre med dette problemet?

[Anonym bruker]

har 2 barn med samme mann. men han er bare interessert i sønnen, og har samvær sånn av og til der. Og så driter han i dattera si. bf spør ikke engang om hvordan det går med hu. Hu har ikke sett far på nesten 2 år.

 

Hvordan løser dere dette i tilfelle? Og hva sier dere til det barnet som blir oversett?

 

Nå bryr ikke jenta seg så mye, men det kan jo komme....

[Groosalugg]

Har han samvær med bare det ene barnet sitt???? Det er jaggu det dummeste jeg har hørt. Vet ikke hva jeg hadde gjort jeg, men jeg ville innkalt til møte på familievernkontoret å sagt samvær med begge eller ingen.. Stakkars jente når hun begynner å forstå at pappa bare liker broren..

[¤ my precious ¤]

Der må jeg jammen meg si meg enig med den over.... Makan!

[Anonym bruker]

HI her

 

Jeg er enig med dere, og han er ikke verdens beste far når han har eldste heller. Gutten er tenåring men trenger jo litt tilsyn og omsorg fordiom. det har det vært lite av hele tiden.

Jeg var veldig bekymra når eldste var liten og var med far, for han kunne la gutten være ute alene ved 1,5 år og der var høye murer uten gjerde og myrvann i nærheten. Eller han kunne forlate huset for å kjøpe avisen, slik at gutten lå alene om morgenene og da kunne våkne alene. Andre kontaktet meg for å fortelle. Gudhjelpe, det ser fryktelig ut når jeg skriver det ned....

 

Han truet mange ganger med rettsak, fordi jeg hadde ikke lyst å sende gutten til han. Og hadde det gått til retten, så hadde jeg stilt dårlig om jeg nektet samvær. Samtidig; hadde han blitt meldt til BV, så hadde det vært jeg som fikk problemer.

 

Jeg tror det bunner i at han fikk "ny" familie, og de fikk ei jente. derfor har han glemt vår...

 

En stor egoist, med andre ord.

 

Men nå er jo minsta liksom bare mi, og det jeg tenker er at en eller annen gang må det jo komme spm. om hvorfor faren ikke ville treffe hu.

 

Og da sliter jeg litt.... Det er jo ikke bare å sende hu til han heller. ikke kjenner hu han og stemor er ikke helt fornøyd med at han har barn fra før heller, så der er ikke noe hjelp å få der.

 

vet jeg lager litt problem som kanskje ikke helt kommer, men jeg vil tro det er normalt for et barn å lure på slike ting etter hvert...

[Anonym bruker]

*bare dytter litt, jeg*

[Gjest]

Jeg kan fortelle deg at jeg har akkurat samme problem som deg. Mine barn er forsåvidt yngre da.. bare 4 og 2 år. Bf bryr seg ikke en døyt om minste, forskjellsbehandler til de grader og bryr seg bare om eldste (NÅR han vil bry seg).

 

Nå er heldigvis mine barn så små enda at de bryr seg ikke.. Eldste har glemt faren sin, han er nå bare en mann som man kaller "pappa". Yngste har aldri bodd med faren og han har truffet han kun noen få ganger. Han vet ikke hvem faren sin er. Når vi praktiserte samvær (ikke nå lengre av ulike årsaker) hadde han kun eldste. Det var greit for meg for jeg vil uansett ikke sende barnet til en vilt fremmed mann! Eldste vet hvem faren er, men har ikke hatt samvær på et år nå. Det er jo slik at bf kan komme hit og ha samvær (og da må han jo nødvendigvis ha samvær med begge barna), men det gjør han ikke. Ikke fordi jeg nekter han etc. Han er svært velkommen om han VIL. Dette har vi diskutert på fvk og laget avtale om, men han stiller ikke opp. Han vil helst ha samvær med kun eldstebarnet på 4. Nå sender jeg ikke barna(et) til bf av årsaker jeg ikke vil nevne her, men hadde han kunne fått valgt hadde han KUN ville hatt besøk av eldste. Dette presiserer han i tlf når (de få gangene) vi/han&barnet(a) ringes. Nå bor bf laaangt unna da, men han er her i nærheten ofte. I tillegg oppholder han seg ikke så veldig langt unna nå.

 

Jeg orker ikke mase mer på han, det er HANS ansvar å oppretteholde kontakt med barna sine. Jeg har sagt tusen ganger til han at jeg legger til rette for kontakt mlm far og barn, men det er HAN som må ta initiativ og kontakt!

 

Før ringte vi (eller eldste sønnen da) pappa flere ganger i uken og da hadde de jo passe bra kontakt. Dette gidder jeg ikke mer og nå har de ca null kontakt.

 

Det er hans valg. Du må gjerne sende pm

[Kosel]

Går jo ikke ann.!!! Hadde ringt fvk og fortalt om situasjonen. Tviler på om du hadde blitt stilt i et dårlig lys om du "nekter" samvær med ene fordi han ikke vil ha andre. Men om eldste er tenåring, så har han vel rett til å velge selv...??

[Gjest]

Hahaha!!!Truet han med rettsak!!!????Der ville han fått jævla mye sympati fra sakkyndig skal du tro!!!Pøøhhh....ikke no å bekymre seg for det....så synd at det finnes sånne rasshøl,,,men nå er vel kanskje gutten din så stor at han kan bestemme selv om han vil til "far" eller ikke??Tvinge han til å ha datteren går vel ikke,men at et menneske som han skal ha for mye innflytelse på datteren din er vel ikke ønskelig,er det det??

[Anonym bruker]

HI her:

 

Dette er litt som det har vært her. Jeg er også av den mening at det er bf ansvar å holde kontakt med sine barn. Og han presterer å si at den dagen hu kan reise til han selv så kommer hu til å gjøre det.... for han er jo så toppers far.....NOT... Da blir det jeg som blir sittende å være syndebukk fordi jeg har holdt dem fra hverandre, sier han... det er tragisk....

 

Er egentlig mest redd for at hu skal få problemer med kanskje følelsen av å bli avvist av far(ikke være god nok for han, eller noe). ....?

 

Jeg har også alltid sagt han er velkommen her, for å bli kjent med dattera, men han gidder ikke og så skylder han på sambo;sier hu er så sjalu på meg at han kan ikke komme her aleine, og jeg har aldri fått hilst på hu heller. Er litt vrient å forstå, menmen.... ungene har jo ei halvsøster og dattera vår har aldri møtt hu.

 

Jeg kan jo ikke bare sende hu til han. for det første så kjenner hu ikke faren og for det andre så har hu medisinske ting som trenger oppfølging (og det kan far ingenting om). og så er hu enda så liten at det ikke går av den grunn(han gidder ikke hente eller noe)

 

Eldste reiser med buss (4 timer) når han skal og det er jo heller ikke ofte eller planlagt. I fjor ble det vel ca 5 ganger hele året, og ikke sommerferie..

 

takk for at dere svarer, det gjør godt:)

[Anonym bruker]

HI igjen...

Tenkte jeg skulle ta med hvorfor det er så stor aldersforskjell på barna: far drikker mye. Vi var sammen når eldste ble født, det ble slutt pga alkohol og diverse. Vi slet med kommunikasjon og masse trøbbel med samvær. Så skjerpet han seg en stund, og jeg klarte dessverre å bli gravid igjen (slikt som skjer). Men mens jeg var gravid med hu, så traff han sambo (blant 4 stk han var med mens jeg gikk gravid).. han presterte likevel å si rett etter jeg fikk hu (på fødestua når han kom på besøk etterpå) at nå manglet det bare at vi giftet oss!?!.... og etter det har det bare vært trøbbel igjen...