Orker snart ikke mer jeg =/

[Anonym bruker]

Minst en krangel nesten hver eneste dag. Små filleting blir til krangel som gjør ting så innmari surt. Alltid få skylda. Blir ikke trodd om at jeg gjør mitt beste, hvis det er noe jeg ikke får til. Nei, sexlysta er ikke på topp, men han pleier å få hvert fall en gang i uka. Han spør jo hver eneste dag omtrent, og hver gang han får nei (enten til sex eller oral) så blir han furten, sur, "du elsker meg ikke lenger" eller snur ryggen til med skikkelig stakkars-meg" holdning. Jeg tar visstnok omtrent ikke hensyn til han i det hele tatt, noe som absolutt er feil! Gjorde det KONSTANT før, men etter at han klagde på at jeg ikke tok hensyn (selv om jeg prøvde å forklare at jo, det gjør jeg ved slik og slik), så tenker jeg nå som så at, pokker heller. han er en voksen kar som kan klare å si ifra litt selv. Men ja jeg tar hensyn.

Misforståelser og dritt og møkk.

Jeg blir så innmari sliten av dette! Vi har en baby sammen og holder på å flytte inn i nytt hus,

Parterapi er uaktuelt, det er han overhodet ikke interessert i.

 

Jeg blir så sliten......

 

[jubaloooo med to stk]

høres ikke lett ut dette. det du beskriver i innelgget ditt virker som en mann som viser liten interesse og innlevelse i deg - er det sånn at du nå ser vel negativt på hans bidrag eller er han virkelig så uempatisk som han her beskrives? det å få barn er jo et sjokk for begge parter, slik at mange opplever en nedtur ift. det romantiske i babyperioden, det er ikke uten grunn at mange går fra hverandre akkurat i denn tida. men noen kommer seg opp igjen også så da blir oppgaven i fundere på om dette er noe som er en forbigående tilstand.

 

hvilke muligheter har du for å endre på dette, om han ikke vil i parterapi? er det er periode som vil gå over tenker du, eller handler dette om mer fundamentale konflikter i forholdet deres?

 

en ting som er sikkert er at du kan ikke endre han om han ikke er med på prosjektet, så din oppgave blir å sette grenser for deg selv om hva du vil ha og ikke vil ha i et forhold.

 

 

[Anonym bruker]

Dette med kranglingen høres nesten ut som oss... Vi krangler om det minste, inkludert sex. Tror ikke de helt skjønner hva en graviditet og fødsel kan gjøre med kroppen vår.

Jeg mangler helt lyst, og vi har hatt mange konflikter ang dette. Han mener jeg burde være klar nå, 4mnd etter fødsel, men har ikke lyst i det hele tatt. Så får høre at jeg er nonne osv... Ikke gøy! Og han tror det er han det er noe galt med.

Du gir iallefall av deg selv en gang i uka seksuelt sett, synes han skulle være fornøyd, jeg! Min erfaring er at god kommunikasjon er en vesentlig del av et forholdet, og kilden til å klarne opp i det man går å tenker og lurer på. Når dette ikke fungerer, som for oss til tider, blir det bare sure miner i flere dager, og forholdet får seg en trøkk og noen steg tilbake...

Vi har snakket om terapi for å få til kommunikasjonen, men vet nå ikke hva det blir til. I din situasjon virker det ikke enkelt da han setter seg mot det. Han må da være litt egoistisk av seg? Har han ikke hørt om det å gi og ta? Dere er nybakte foreldre, og han burde vise forståelse for din sårbarhet og frustrasjon. Mange følelser i sving etter en fødsel.

Håper det ordner seg til det beste for dere! Og hjelper det ikke å snakke sammen, kan du jo stille et ultimatum om du klarer. Han må da kunne ta seg sammen.

LYKKE TIL, jeg føler virkelig med deg!