Hvordan forberede barnet på at pappa skal dø?

[Anonym bruker]

Mannen min har hatt kreft ett års tid, og det beveger seg nå mot slutten. Hvordan forberede 2 åringen vår på at pappa kommer til å dø? Han har jo vært med på sykeprosessen, men det er allikevel et stort steg vidre å skjønne at pappa ikke kommer til å være sammen hos oss mer... Vi hadde ikke regnet med at ting skulle gå så fort

[Amazed..♫ 01.02.2012 ♫]

Jeg vet ikke helt hvordan dere skal gå frem, men ville bare si at jeg synest dette var forferdelig trist lesing :-( Dere kan gjerne ta kontakt med helsestasjon, sykehus, eller noe og spørre? De har gjerne litt erfaring å dele med dere om hvordan forklare det på en "lett og grei" måte. Stor klem herfra

[maria isabell]

så fælt...huff,dette er ikke lett og så en to åring da....det må jo være ekstremt tøfft for deg også...trur eg ville lest noen fine enkle barnebøker om døden...ville ikke brukt ordet dø,men himmelen og engler og slikt...at de som er i himmelen ikke har det vondt....han forstår vel at pappa har det vondt og blir vel glad over tanken på at pappa ikke skal ha vondt mere....men han kommer jo til å savne pappaen sin...da kan du si at en vakker dag skal alle møtes igjen i himmelen,men det er veldig lenge til....men syntes dette vart så veldig vanskelig....trur også det er viktig at du har god støtte rundt deg slik at du klarer å være der for gullet ditt...han trenger er sterk mor etter noe slikt...men får vondt inni meg når eg leser hvordan du har det...

[Vesle mor]

Alle kommunene skal ha en sorg gruppe for barn. Ring kommunen din og snakk med de. De har sikkert masse nuttig å fortelle deg. De har en liste over fine barnebøker som er lett leste og enkle å skjønne... de har rett og slett masse å komme med. Det har de iallefall i vår kommune..

 

Vil også si at det var forferdelig trist. Vil sende en stor klem til dere. Kreften kan dessverre ramme alle og den kommer altfor fort...

stor klem

[2 søte småpiker]

Herregud, nå ble jeg skikkelig trist. For en grusom situasjon. Aner ikke hvordan man best kan takle noe sånt, ville bare si at jeg virkelig føler med deg. Håper den siste tiden blir fin ihvertfall.

[Anonym bruker]

ikke meningen å virke "kald" nå, men er vel nesten verre med deg-- du vet jo hva Du går glipp av når mannen din går bort, hva han går glipp av etc.. Ungen din er nok ikke klar over/og skjønner det nok ikk på samme måten.. så det jeg tror er viktig er tiden dere får sammen, og hvordan du bevarer pappaen*s og deres felles minne når pappen er borte-- kondolerer virkelig på deres vegne altså... husk bare på att du må få sørge oppi alt det her og ,ikke virk tapper og skyv følelsene unna, det kommer bare tilbake til deg...

[Anonym bruker]

Pelle og de to hanskene av Kari Vinje,er en flott bok.Den handler om en gutt som mister søsteren sin i krybbedød.Ikke samme situasjon som deg,men måten de forklarer den lille gutten om døden,syns jeg var veldig fin.Anbefaler deg å lese den.

Ellers må jeg bare si at dette var forferdelig trist,håper dere blit tatt godt vare på og har gode støttespillere i tiden som kommer,Husk å sørge,og ta vare på deg selv:-)

[nordsola]

Du kan ta kontakt med barnehagen til barnet eller nærmeste barnehage der du bor for å få hjelp og tips, alle barnehager skal ha en handlingsplan i forbindelse med død og sorg. Denne tar for seg alle sider ved hvordan takle sorg, forskjelleige sorgprosesser og hvordan snakke med barna.

 

Videre er det veldig viktig at vi sier at pappa faktisk er død og ikke kommer tilbake, ellers kan barnet lage seg en illusjon om å få møte pappa snart og dette kan skape en enda større sorg dersom dette ikke skjer. Det beste i det lange løp er hele tiden å gi barnet sannheten og fakta tilpasset sitt nivå.

 

Barn takler sorg mye bedre enn vi voksne kanskje tror, men selvfølgelig er det store individuelle forskjeller her også. Barn har mye lettere for å snakke om sorgen og følelser enn vi voksne kan ha. De er mer rett frem og når de får en naturlig og god forklaring er de ofte fornøyde. Ta tak i det barnet snakker om og gi barnet informasjon utifra sin undring. Samtal med barnet når barnet starter med dette og ta deg god tid slik at barnet får pratet ferdig på det som opptar tankene da.. Barnet trenger ikke all informasjon, men gi det svar på sine spørsmål og igjen gi ærlige svar, vil lønne seg i lengden. Undre deg sammen med barnet over hva som skjer og hvorfor dette skjer. Du vil sikker komme i den situasjonen at du ikke kan svare på spørsmålene, og da er det helt greit å si at en ikke vet...Undre deg da videre sammen med barnet på det som dere ikke vet, kanskje dere komme frem til noe som begge synes blir en god tanke på spørsmålet.

 

 

 

Skulle du ønske mer tilbakemeldinger så kan du bare spørre, jeg har jobbet flere år i barnehage og er utdannet førskolelærer. Ønsker deg lykke til i denne perioden som du skal gjennom. Et godt tips kan også være en minnebok, hvor en samler bilder pappa/deg/barnet/familien, ting som var viktig for pappa, spesielle historier osv... Dette vil være en fin ting for barnet å ha senere, slik at da vil det fortsatt være et forhold til pappa selv om han er død.

[simba>>>3gutter]

Føler med deg, du må ta vare på deg selv opp i alt dette og søke den jelpen du føler for at du trenger. Jeg ville ha tatt kontakt med helsestasjonen nå og fortalt hvordan det kommer til å gå. Helsestasjoner vil hjelpe deg med det du trenger, de har jo også nær kontakt med BUP, (barn og ungdoms Psykologien). De vil gi deg all den hjelp og informasjon om hvordan man skal forbrede en 2 åring på at far skal dø.

[Anonym bruker]

Uff...dette var kjempe trist lesing. Kondolere så mye.

[pinpina]

Dette er bare så ufattelig trist å høre, selv om jeg ikke kjenner deg, så kan vel vi alle kjenne på at dette gjør helt utrolig vondt.

 

Jeg synes forslaget om minnebok var veldig bra. Ta bilder, ta vare på forskjellige andre minner, og skriv dagbok. Tror en dagbok vil være godt å ha senere, for av erfaring blir tiden rundt dødsfallet, både før og etter vanskelig å huske i detaljer i ettertid.

Sier ikke at det skjer for alle, men det kan fort bli en slørete tid.

Et annet tips, søk hjelp og ta i mot all den hjelp og støtte du kan få, både fra helsestajon, barnehage og helsevesenet, og fra familie og venner.

Tror også jeg ville vært så direkte som mulig overfor barnet.

 

 

[mammae:-)]

Jobbet på kreft avd og på sykehuset det hadde dei en egen "team" som heter "barn som pårørende"., kanskje det er ei slik gruppe på sykehuset dere holder til. Kreftforeninga har og mye og tilby en famile med barn i krise. Det er viktig og innkludere barna, sjølv om dei ikke skjønner alt, forstår dei jo at ikke ting er som før...

Får virkleg vondt av deg og resten av familien. Ta godt vare på hverandre i tiden som kommer...