trist og ulykkelig

[puselure_gutt jan06+lite frø]

Skulle ønske jeg fikk litt mer støtte fra min samboer i denne graviditetstiden. vi venter nr 2 1 mai, og har fra før en gutt på 2. min samboer har funnet seg en annen, og vurderer om han skal bytte meg ut. ja, jeg har vurdert å gå fra han!! han spør knapt nok hvordan det går med meg og bebis, og gjør ikke det minste for å avlaste meg hjemme, der jeg stort sett står for alt..

 

det tyngste er at jeg ikke klarer å glede meg over barnet som snart kommer, jeg prøver, og vet jeg blir kjempeglad i det. men skulle ønske jeg kunne føle litt lykke nå også..

 

flere som går rundt og er litt triste??

[Venter på 3_de spire]

Du har jo lov å være lei deg siden samboeren din oppfører seg sånn. Og man blir kanskje ekstra lei seg når man er gravid.

 

Du kan ikke reise å besøke familie eller noe da, så du får han litt på avstand. Kanskje du klarer bedre å glede deg over barnet da, når ikke han er der til å gjøre deg tris og lei.

 

Lykke til!!

Håper alt ordner seg for deg gankse så snart!!!

 

STOOOOR KLEM TIL DEG

[Gjest]

Huff, følte meg ganske smålig idet jeg leste innlegget ditt!

Jeg har også vært mye trist etter at jeg ble gravid, men "litt trist", og det du kanskje nå må gå gjennom, er to ganske ulike kategorier.

 

Det er helt uakseptabelt at du skal sitte dere og vente på at samboeren din evt skal "bytte deg ut"; verken du eller babyen fortjener å bli behandlet sånn!!! Når det er sagt er det veldig vanskelig å stå opp for seg selv når en er ulykkelig; det er lett å la seg bli harsellert med.

 

Som hun over her sier kan det være en god idè å reise til familie eller gode venner, så du får noen dager til å komme deg litt ovenpå igjen.

Og når du kommer hjem kan du begynne å sette KRAV; huset ditt/deres er ikke noe busstopp hvor en kan sitte og vente på neste mulighet som dukker opp!!!

 

Lykke til videre! *klem*

[Håperpåønskebaby]

Du tror ikke det lureste bare kan være å ta et valg om å la ham drive med sitt og flytte?