Gå til innhold

Vil dere lese dette og si hva dere synes?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg og barnefar har delt omsorg/samvær for vår datter på 7år.

Slik har vi hatt det i 6 år nå, men nå begynner det å bli problemer.

Jeg har giftet meg på nytt å fått ett barn til og barnefar har fått seg samboer for ca 1,5år siden.

De siste gangene jeg har levert jenta til sin far, så har hun grenet og sagt at hun vil være hos mamma. (Far står da 2meter ifra og hører alt sammen)

Hos meg har hun hatt samme regler hele tiden, men hos far har det vært litt fram og tilbake. Etter at samboeren flyttet inn, så har far fått seg ny jobb. Han er nå avsted mandag, tirsdag og onsdag, og da er hun hjemme sammen med stemor.

# Hos dem må hun legge seg mellom halv 7og halv 8.

# Får ikke lov å ha venninner på besøk

# Får ikke lov å besøke bestefar pga stemor ikke liker ham

# Får ikke lov til å gå på besøk til venninner heller.

 

Hos meg:

# Legger seg ca 8- halv 9.

# Kan besøke dem hun vil og ha besøk av hvem hun vil

# Får være ute frem til barnetv.

# Har kjempegodt forhold til mormor og morfar.

 

Er jeg for slakk med henne eller er far og stemor for strenge?

Hos far må hun gjøre 5 sider med ekstralekser hver dag (De mener at hun må det siden 1.klassepensum er for lett for henne) Mens jeg ber henne gjøre skoleleksene, og viss hun kjeder seg en stund, så kan hun gjøre i ekstraboka, men det er frivillig.

 

Jeg vil så gjerne gjøre det beste for jenta mi!! Men akkurat nå så tror jeg ikke at 50/50 er det beste for henne lenger. Hun lever jo to forskjellige liv.....

 

Har prøvd å prate med far, men det er jo som å prate med en vegg.

Har foreslått at han kan ha henne de dagene han er hjemme fra jobb, slik at hun ikke er hjemme med stemor alene, men NEI!

Skulle jeg kanskje be om en ny meklingstime slik at vi begge får sagt hva vi synes?

 

Og kan jeg ta jenta mi ned på helsestasjonen for en prat med helsesøster? Tenkte kanskje hun kan få jenta til å si til henne hva hun synes om denne situasjonen hun er i..... Kanskje lettere for henne å prate med helsesøster......??

 

Hva bør jeg gjøre?

 

(Sikkert noen som sier at jeg bør la henne få bo hos far, siden jeg vil kutte ut 50/50. og det er forsåvidt greit nok, men far jobber såpass mye at da blir hun boende kun hos stemor, og det er ikke riktig i mine øyne så lenge jenta har en bio-mor og en bio-far)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg kan ingenting om deling av barna, hva som er rett og galt osv..

 

MEN i den saken her, så syns jeg forslaget ditt virker veldig fornuftig.

Skrevet

Dette er min mening da, jeg kjenner jo ikke jenta di og kan kun uttale meg ut i fra hva jeg mener og tror:

 

Jeg synes kanskje reglene hos deg og hos far er langt i fra hverandre, og at det beste hadde vært med noe ca på midten

Delt omsorg tror ikke jeg at er bra for barn. Barn trenger å ha et hjem, og en reaksjon på delt bosted tror jeg at kommer før eller siden.

Hva med å få en time på et familievernkontor for deg og far, også et time sammen med jenta deres etterpå?

Skrevet

Ja, vi må vel snart ta det skrittet å få pratet om dette....

 

Jeg mener også at et barn bør ha ett hjem, men det mener ikke far!

Jeg går med på at hun kan prøve å bo hos ham fast, men da må han finne seg en jobb her hjemme og ikke reise så mye, for hun skal ikke måtte bo hos stemor!

 

Har prøvd litt smått å prate med henne om det her, men hun er jo så lojal mot både sin mor og sin far, så jeg tror nok at noen fagfolk må prate med henne.

 

Hun har jo også blitt så stor nå at hun synes det er urettferdig at alle de andre i klassen bor på en plass.....

Skrevet

Det skjønner jeg godt. Er vanskelig for både deg og henne tenker jeg. Men et familievernkontor kan jo ofte hjelpe til å få ting på bordet, samtidig som det er en nøytal part.

Samværssaker er det som øker mest rundt i landet nå.

 

Flott at du ønsker å løse det på en god måte og tar vare på jenta deres opp i det hele!

Skrevet

Jeg hadde nok tatt en time på meklingskontoret ja, for det er jo ikke bra for jenta di dette da. Og jeg syns ikke du er for slakk, det er heller stemor som er for streng, for hvem nekter vel et barn å være med venner? Og hvem nekter dem å besøke besteforeldre? Jeg liker heller ikke svigermoren min, men jeg nekter ikke barna kontakt for det.

 

Ta kontakt med familevernkontoret du og be om en time.

 

Masse lykke til.

Skrevet

Får vel slå opp på gulesider å finne nr til familievernkontoret....:-(

 

Dumt at slike saker ikke klarer å bli løst utenom slike plasser,,,,,,

 

Det er jenta mi som er det viktigste oppi alt dette, så jeg gjør hva jeg kan for at hun skal få så normal som mulig oppvekst og start på livet.

Skrevet

åååå dett er så såre ting. Men jeg ville nok bedt om en ny meklingsrunde... eller nye samtaler hos familievernkontoret, for dte er viktig tat man samarbeider om barnets beste! Barn er veldig flinke til å tilpasse seg om de trives med situasjonen, jeg kjenner til et tilfelle hvor barna vil være der hvor reglene er strengest... med andre ord, jeg tror ikke det har noe som helst med reglementet å gjøre, jeg tror dte handler om det hun sier selv. hun vil også bo en plass. Barn er små, og trenger mer hvile fordi de bruker så mye energi på å forstå ting, da er det slitsomt å flytte annenhver uke, om ikke barnet trives med det.

 

 

Lykke til med disse vanskleige tingene, det er flott at du tenker at noe må gjøres i alle fall!

 

Men jeg har et råd, bassert på egen erfaring. Prøv å unngå å være sint på smataler. snakk vanlig med X'en din. Da blir møtene mye lettere og du vil bli hørt!

 

god klem fra

Skrevet

Jeg mener jo at vennskap i denne alderen er viktigere enn å gjøre 5sider med ekstralekser hver dag......

Skrevet

Tusen takk "dritgrei hei hei"

 

Synes disse samtalene er mye bedre enn om meg og min X skulle prate helt alene. For han blåser seg så opp når vi er alene slik at jeg ikke får sagt alt jeg har på hjertet. Vi må ha en persom mellom oss som styrer samtalen.

De siste gangene vi har vært på mekling, er det jeg som har kommet seirende ut og han med tårene trillende. Det er ikke det jeg er ute etter (å såre ham) men når han forlater samtalene slik, så vet jeg at han har hørt hva jeg har å si og antagelig forstått det også.....

Skrevet

Jeg ville nok vurdert ny mekling for å få snakket skikkelig om dette og kanskje funnet en løsning som fungerer bedre for datteren deres. Å bo slik annenhver uke med totalt forskjellig regler på det meste kan jeg ikke tro er noe særlig for en liten jente.

 

 

Skrevet

Ho er jo 7 år, og har ungen då ikkje rett til å uttale seg og bli høyrt?

 

Eg syns det var VELDIG strengt hos far.(har unge på 7 sjølv, og vi har det som deg:))

 

Ang skulearbeid: det er jo ikkje meininga at ungen skal rase fram, men følge tempoet til klassen. Det er faktisk nok det dei gjere på skulen og det dei har i lekser. Ungen skal jo kunne ha fritid også.

 

Det er jo heller ikkje rett at det er stemor aleine som skal ha ansvaret. Eg syns det er bedre slik du foreslår: at far kan ha jenta når han er heime.

 

Trur eg ville tatt det opp både med HS og FVK. Samvær må jo regulerast alt etter kva som passar best i ulike fasar.

Skrevet

Hva om deres datter kunne snakke med helsesøster, og dere tre voksne kunne sitte ned sammen og diskutere felles grenser?

Skrevet

Takk "makken"

 

Hun har jo nå kommet til 2klasse-pensum på skolen (hos far). HVA SKAL HUN DA GJØRE I 2.KLASSE????

 

Jeg vil at hun skal få være barn så lenge hun kan....

 

Tårene triller her nå.... Er så ulykkelig på vegne av min datter....

Skrevet

Ja, det er en god ide "erteposen"

Men er det helsesøster eller en psykolog vi må gå til?

Helsesøster i første omgang?

Skrevet

Den nedre aldersgrensen for barn skal høres i samværs sammenhenger, er senket til 7 år nå(hvis ikke jeg husker helt feil). Så datteren din har rett på å bli "hørt" hvis hun ytrer ønske om endring i samværet med far.

 

Jeg forstår datteren din veldig godt, med at hun ønsker å være lojal med både mamma og pappa. For jeg slet masse med det selv da jeg ble et skilsmisse barn. Ville gjerne være med mamma på jula, pga alle kusinene mine som jeg lekte med, men jeg ville ikke såre pappa, og turte aldri si noe om hva jeg følte.

 

Jeg syns kanskje helsesøster eller klasseforstanderen hennes (om hun har et godt forhold til h*n)kunne tatt en prat med henne. Kanskje hun synes det er lettere å si hva hun egentlig føler til de.

 

Forøvrig syns jeg ikke du er streng, og veldig leit at det har blitt sånn som det har blitt nå. Jeg tror jeg personlig hadde stilt den nye samboeren hans opp etter veggen! For en møkkakjerring! Men det er vel ikke noe sjakktrekk ift datteren deres. Det beste er jo om du og far kan ha et godt samarbeid.

 

Ta kontakt med famiilievern kontoret du :) Håper de kan hjelpe dere.

 

Klemmer fra meg!

Skrevet

Hehe! Ja, gjett om jeg har lysst til å DENGE henne opp etter veggen, men hva godt kommer ut av det da?

Jeg og far har en god tone sammen når vår datter er tilstede og jeg har aldri vonde ord å si om ham. Han er en fantastisk far, men det er jo stemor som har tatt hele kontrollen nå....

 

Kommer ingenting godt utav å krangle foran barna

Gjest Rebel m/jente
Skrevet

1) at hun må gjøre ekstralekser er IKKE bra, ihvertfall ikke at hun har kommet til 2. klasse-pensum.

Da jeg begynte på skolen kunne jeg lese, skrive osv, og ble satt på 2. klassepensum i 1. klasse. Så når vi begynte i 2. klasse kunne jeg jo hele pensum, og startet med 3 klasse-pensum

 

2)Hun bør få ha venner! Dersom hun ikke får besøke/ha besøk faller man fort utenfor. Venner er veldig viktig i den alderen, og det bør far forstå.

 

3)Stemor skal IKKE ha omsorgen når hun er der! Far kan ha ungen når han er hjemme.

 

Snakk med HS og FVK=)

 

lykke til!

Gjest Rebel m/jente
Skrevet

det falt noe bort der.

I nr 1 skulle det videre stå at dette endte med at jeg følte meg utenfor og kjedet meg gjennom hele barneskolen, og ble mobbeoffer fordi jeg var "skolelys".

Skrevet

Uff... forstår deg. Mor har det ikkje godt når barnet ikkje har det bra. Er ikkje ein av "krava" til delt omsorg at reglar/rutiner bør vere mest mulig likt hos begge?

 

Det kan ikkje vere enkelt, når far vil det skal vere slik. Ting endrar seg jo når ungen begynner på skule, og dette blir kanskje for mykje for jenta di.

 

Trur eg ville søkt om daglig omsorg, om far ikkje er villig til endring, på bakgrunn av at jenta ikkje har det godt og er begynt å nekte sjølv. Det ER altfor strengt hos far for ein unge på 7. Strengt begge vegar; dei forventar for mykje skulearbeid og isolasjon frå venner, men også for tidlig legging(som for yngre barn). sosialt er ikkje dette bra.

Det vil nesten seie at ho berre får sosial trening når ho er hos deg, altså i halvparten av livet sitt. Andre barn får dobbelt opp i fritida i forhold til jenta di, med andre ord. ikkje bra, det.

 

Skrevet

Tror jeg hadde tatt kontakt med helsesøster først, og så tatt kontakt med familiekontoret for dere voksne. HS har jo kontakter med psykologer og setter dere i kontakt.

 

En vi kjenner har fått datteren sin mer enn 50%. Mor jobber senvakter, og jenta har tilbrakt mye tid alene med sin stefar. Han er en snill mann, men jenta vil da heller være med sin far. Moren har sagt ja til at jenta er mer hos far, men går ikke med på en ny delingsprosent. Turnusen kan jo endres osv.

 

 

Skrevet

Nei, mor har det ikke bra når barnet ikke har det bra! Flott sagt:-)

 

Må jo si at denne ordningen har fungert kjempebra helt til nå når jenta har begynt på skolen. Det var jo en stor omveltning for henne og i tillegg at det kom en ny dame inn hos pappa som har sine regler.

 

Jeg har ikke lysst til bare å søke om daglig omsorg uten å prate med far først. Jeg vil at han skal forstå at det er til det beste for jenta og ikke at det er for min del at jeg gjør dette.

 

Han er livredd for at han skal miste kontakten med jenta, og det er absolutt ikke det jeg er ute etter!!!

 

 

Skrevet

Rebel m/jente:

Jeg har også tenkt litt på dette om kanskje hun kan komme til å bli mobbet fordi hun ligger så langt foran de andre...

 

Synes det er helt feil at en jente på 7år skal måtte sitte inne å gjøre ekstralekser mens alle de andre barna er ute å leker og kun er BARN

Skrevet

No har eg handla, og ordna diverse:)

 

Det er jo viktig å holde konflikter på et minimum, men barnet må komme først.

 

Ta dokke ein samtale(kanskje på FVK) og forklar(skriv gjerne liste med alt du vil ta opp og som du anser for problem). Han kan jo ha nokolunde det samme, men fra onsdag ettermiddag til søndag. Var det ikkje då han var heime? Då misser han jo ikkje kontakten, sidan han er på arbeid mandag til onsdag. Det er jo ikkje stemor som skal ha samvær, men foreldrene:)

 

Det går jo an å ta samtale med læraren til jenta, og høyre kva h*n tenker om dette med mykje ekstra lekser. Eg tenker at om ho kjem så langt no, så kan det lett bli kjedelig seinare. Det er vel også ein fare for at ho til slutt ikkje likar skulearbeid. Den dagen kjem at ho får rikelig med lekser:) Er ikkje vits i å presse for tidlig. Min unge er glad i å lese og har komt langt i leseboka, men det er heilt utan press. Ho har gjort det på eige initiativ:) Eg meiner det er mykje viktigare med den sosiale utviklinga i denne alderen. ein treng både IQ og EQ.

Skrevet

min meninge:

 

dere burde sette opp felles regler for henne,er ikke lett for henne å ha to så forskjellige "verdner".Da blir hun lett forvirret og lei seg.Dere kan sette opp time sammen på helsestasjonen slik at de kan hjelpe deg og barnefaren å lage regler sammen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...