Delirium Skrevet 7. februar 2008 #1 Skrevet 7. februar 2008 Ok, jeg vet ikke om det er greit å trekke innlegg fra andre underforum inn her, men nå har et irritert meg så grenseløst siden sist jeg var innlogga. På 'Parforhold debatten' er det noen som har, anonymt, takket for seg..for godt. Hva er det fornoe? Hva vil man med slike innlegg? Jo, få en masse sympati... Samme med de som ringer/skriver til sine nærmeste og truer med å ta sitt eget liv...Det er så stygt gjort, så selvsentrert. De har jo ikke tenkt til å gjøre det uansett, da hadde de holdt kjeft og bare gjort det. Det nærmeste de kommer å dø er da de kan sette Panodillene, de skal ta 'overdose' på, i halsen og kveles. Tror de få som får det til når de bare ville ha oppmerksomhet er veldig overrasket i dødsøyeblikket. Man får bare se på meg som kynisk og kald...Direkte ond mot de stakkars som har det så vondt, men jeg har virkelig sympati med de som har det SÅ vondt. Det er de som gjør det for drama og effektens skyld jeg missliker..og det er de som gjør at man ikke tar de som virkelig er i faresonen alvorlig.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #2 Skrevet 8. februar 2008 De som virkelig har det SÅ vondt er ALLTID utad "glade" mennesker, de spiller en rolle som ikke er egentlig dem. De snakker heller aldri med folk om hvordan de egentlig har det, og at de går rundt med selvmords tanker. Det er personer som virkelig er syke/har det vondt. Mennesker som går rundt å sie di skal gjøre det, gjør det ALDRIG og er bare ute etter oppmerksomhet og sympati fra alle andre. Klart dem sikker har det vondt også, men langt i fra på den måten. Alle mennesker går gjennom perioder hvor man ikke har det bra, har depresjoner/angst eller lignende. Har virkelig vondt i meg av dem som er innesluttet med sine følelser og som virkelig har det så vondt at de går så langt å ta sitt eget liv. Men de som truer med det støtt og stadig føler jeg kanskje desverre liten sympati med. Men de får det fra andre, og det er nok muligens bare det de trenger?
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #3 Skrevet 8. februar 2008 At de som truer med selvmord aldri gjør det, er vel litt feil. Men de færreste gjør det. De som har det så vondt at de virkelig vil dø er ikke alltid utadvente og "glade" heller.. Vet av erfaring, dessverre. Mistet to familiemedlemmer til selvmord. Fetteren min var utadvent og "glad", onkelen min var innadvent og truet med selvmord.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #4 Skrevet 8. februar 2008 Nei du har rett, det stemmer ikke alltid, og er feil å si "alle" selvfølgelig... Beklager at jeg sa det på den måten... Men i de fleste tilfellene er det slik det er. Dem som har størst smerte og mest vondt er somregel dem som aldri sier noe, og som alle tror har det bra.. Veldig trist å høre om fetteren og Onkelen din:(
Gjest Skrevet 8. februar 2008 #5 Skrevet 8. februar 2008 Jeg er enig i at de fleste som truer med selvmord som oftest ikke gjør alvor ut av det, men det finnes eksempler på det motsatte. Jeg vet om flere som har tatt selvmord eller forsøkt på det. Min samboers mor truet ikke med selvmord, men ga beskjed om at hun kom til å gjøre det. Da samboeren min dro hjem til henne fant han henne i kjelleren med ei ladd hagle. Heldigvis fant ikke svigermor ut hvordan hun skulle få av sikringen..! Hadde samboeren min kommet litt senere, kan det hende at hun hadde funnet det ut. Jeg selv har vært på nippet til å ta selvmord. Årsaken til det kan være det samme, men jeg var forferdelig deprimert og hadde møtt veggen ordentlig. Føltes som at jeg sto i et lite, mørkt rom hvor alle fire veggene sakte kom i mot meg. Jeg sa ikke noe til noen om at jeg vurderte å ta branntauet rundt halsen og hoppe ut vinduet. Men den dagen jeg hadde bestemt meg for å gjøre det, kom ei venninne av meg inn på rommet mitt. Hun klarte å få hull på byllen min og hindret meg i å hoppe. Hun fikk meg til å ringe til mamma. Det mamma sa den dagen har hengt med meg siden. Selvmord, uansett om det brukes som trussel eller blir utført, er ikke noe man bør ta lett på. Hver gang jeg hører om et menneske som truer eller forsøker, tar jeg det på alvor - til det motsatte er bevist. Å irritere seg over at noen truer med å ta selvmord... Det er lavmål synes jeg. Velger å være anonym her av hensyn til min samboer og hans mor.
Gjest Skrevet 8. februar 2008 #6 Skrevet 8. februar 2008 Oi da.. *rødme* Ble visst ikke så anonym allikevel jeg =P
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #7 Skrevet 8. februar 2008 Så godt som alle som tar livet sitt forteller om planene sine til en eller annen på forhånd, faktisk 80%. Jeg kjenner til tre tilfeller hvor folk har skrevet om det på nettet får de faktisk gjorde det. Jeg tror at innlegget var alvorlig ment, for de som skriver sånt på nettet får vanligvis ikke masse oppmerksomhet utav det i forhold til IRL. Ofte får de svar som "bare at livet ditt da, din taper!" Da ser de ihvertfall ingen grunn til å fortsette. (Se punkt 9 her, http://www.psykologi.uio.no/impuls/PDF/s.%2023-31.dieserud.pdf) Jeg håper denne personen fremdeles er i live, men tviler egentlig på det.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #8 Skrevet 8. februar 2008 ..trur de fleste i denna tråden (ikke rose of ice) burde lære litt mer om selvmord for dere har ikke peiling..trur også innlegget var ekte...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå