Ville dere blitt såret hvis....?

[Gjest]

sønnen eller datteren deres kastet opp og dere kom for å holde han/henne på pannen og sønnen/datteren deres dyttet dere vekk? Er et barn slemt mot sin mor hvis barnet insisterer på å være i fred når det kaster opp? Grunnen til at jeg spør om dette er fordi mora mi tok seg veldig nær av at jeg nektet å la henne holde meg på pannen da jeg kastet opp som barn. Jeg kunne ikke for at jeg reagerte som jeg gjorde, jeg ville være i fred når jeg kastet opp, men mora mi tok seg nær av at jeg ikke lot henne få holde meg på panna. Ho mente også at jeg var unormal i følelseslivet mitt som ikke ville bli holdt på panna når jeg kastet opp. Jeg var bare sjenert. Var jeg veldig slem mot mora mi som ikke lot henne få holde meg på panna når jeg kastet opp som barn?

 

Ville dere her inne blitt veldig såret hvis dere ville holde sønnen eller datteren deres på panna når han/hun kastet opp, og hvis sønnen eller datteren deres tydelig fysisk avviste dere?

 

Har jeg grunn til å ha dårlig samvittighet resten av livet fordi jeg ikke lot mora mi få holde meg på panna da jeg kastet opp som barn??

[Mammaliten 78 *sprekkeferdig*]

eeeh... nei. Jeg ville heller ikke likt at noen holdt meg på pannen mens jeg kastet opp, hverken nå eller som barn. For mitt vedkommende tror jeg at jeg ville følt meg hemmet i oppkastjobben dersom noen drev og holdt meg på pannen. Så vidt jeg kjenner treåringen min tror jeg han hadde satt seg sterkt til motverge dersom jeg hadde prøvd å gjøre det på ham. Ikke ha dårlig samvittighet du. Så nærtagen har ikke en mor lov å være.

[♡ snart 3barnsmamma]

Vet ikke hvor gammel du er nå, men skulle tro hun burde kommet over det nå.

 

Jeg liker også å være i fred, er ikke en slik situasjon jeg liker masse selvskap nei.

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Nei, det hadde jeg ikke blitt.

Liker selv best å være i frad når jeg kaster opp, blir bare mye mere kvalm av all type kroppskontakt... Aner ikke hvorfor.

Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for det.

[Amazed..♫ 01.02.2012 ♫]

Når jeg kaster opp, så vil jeg helst være i fred, og det ville jeg når jeg var lita også. Men trøst og kos etterpå når jeg var ferdig det var klart, men akkurat når det stod på som verst, så hadde jeg mer enn nok med å konsentrere meg om meg selv, om ikke noen andre skulle stått over meg og plukket. Synest ikke du trenger ha dårlig samvittighet for dette.

[~falck~ har fått baby!]

Nei nei nei!! Det er helt normalt og ikke ønske noen form for nærkontakt når man kaster oppselv som barn...

[Gjest]

Guri......har ikke vært her i all sin tid, men har virkelig fått med meg at hvert eneste innlegg fra deg her, handler om oppkast. Beklager hvis jeg virker slem, men har du problemer ?

[Tante Bassa]

Jaja, enda et spyinnlegg fra Nøffemor.......

Du burde kanskje få tak i en du kan snakke med. Det virker som du sliter med traumer fra barndommen. Kanskje en helt utenforsående, som både du og din mor kan samtale med. (det er jo ikke første gang et innlegg fra deg handler om deg og din mor) Lykke til :-)

[Duracella]

Syns det er moren din som har et unormalt følelsesliv jeg, når hun driver følelsesmessig utpressing mot barnet sitt på den måten som hun gjorde mot deg! Ordentelig slemt gjort!!!!

[Håperpåønskebaby]

Ut fra tidligere innlegg du har hatt her, som også omhandler oppkast, tror jeg at det er dette som har gjort at du er "besatt" av oppkast, og ikke klarer få et naturlig forhold til dette.

Jeg synes du bør kontankte lege eller psykolog og ta en prat om dette.

Dette smitter også veldig over på barna dine, og de kan også få et veldig unaturlig forhold til dette med oppkast

[Gjest]

Nei , selvfølgelig skal du ikke ha dårlig samvitighet pga det!

Synes moren din virker veldig egoistisk og synes det er stygt gjort av henne å gi barna sine dårlig samvitighet pga det.

 

Jeg hadde også villet være i fred om jeg skulle kaste opp.

[15.mai :)]

tror jeg har lest minst 10 innlegg fra deg her som handler om oppkast, fett hår og andre ekle ting. Synes veldig synd på deg, og det er helt tydelig at du trenger proffesjonell hjelp. Du bør vurdere det, for sant som hun over sier, at dette kan skade barna dine, det er ikke bra for barn og vokse opp med noen som er sykelig besatt av noe.

Bare tell antall ganger du sier kaste opp i ett og samme innlegg. Sier ikke dette for å være kritisk eller nedlatende mot deg, du har tydelig fått gjennomgå en del i livet. Men du bør gjøre noe med det snart.

 

 

[Håperpåønskebaby]

Dersom du vil prate litt privat, send en pm nøffemor

[Venter på 3_de spire]

Kan da ikke ta seg nær av det!!!!

 

Dette må du ta opp med henne igjen!

Jeg hadde ikke orka at noen tok på meg mens jeg spydde. Hverken da jeg var liten eller nå.

Greit om noen tar vekk håret fra ansiktet e.l., men ikke står å holder på pannen.

 

 

[lanoforliten]

Du må riktig more deg over å legge inn slike innlegg med jevne mellomrom... Du ler deg sikkert skakk når du ser folk tar slike spørsmål seriøst.

[murmel1]

Komisk. Jeg behøvde ikke lese hvem det var som hadde skrevet dette innlegget for jeg skjønte det utifra teksten.....

[smuppemor]

hahahahaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa.....håper ikke du tar deg nær av at jeg ler av innlegget, men tror egentlig at du sitter og morer deg selv når folk her biter på alt du skriver....Blir spennende å se hva d neste blir:)

[nr 6 på vei]

Vil spy av hele forbannede nøffemor...

 

SPY SPY SPY fanden det eneste som står i huet på den personen.

[Niem og Patrick]

Dette har du skrevet før, begynner du å bli glemsk,nøffemor?

[grolla]

Dette kan umulig være seriøst ment?

Og dersom det er det, bør virkelig noen følge opp din omsorgsevne når du har født barn!

Den totale mangelen på selvtillitt og evne til å sette ting litt i perspektiv, traumer eller ikke, gir ikke akkurat grunnlag for å tro at du skal kunne ta deg godt av et barn!

 

Oppsøk hjelp snarest, eller slutt med tøyset!

[Mamman til 2]

Ha ha ha ha jeg digger at så mange svarer henne seriøst!! Dama er jo spinnvill!

[lizamor]

Dette kan umulig være seriøse innlegg?? Det vil jo ingen ende ta!.Ikke vondt ment, men dersom du virkelig sliter på den måten du skriver,(hvilket jeg egentlig ikke tror at du gjør)Nøffemor,burde du oppsøke psykolog!

 

 

[babygullz <3 vilde]

Herregud.

Nei jeg vil ikke påstå at det er unormalt å ikke ønske at noen tar på en mens man kaster opp! Samme gjelder hvis man faller og slår seg og får dritvondt. Eller hvis man er sur.

 

Det er normalt å ønske å være litt i fred og ikke ha behov for nærkontakt.

Send mora di t psykolog hvis hu sliter enda pga no sånt.

 

Tulleinnlegg

[Trulte76]

jeg er av den personen som selv vil være ifred..

 

Så nei jeg har forstått ugnene mine fult ut visst de ville være ifred..

 

Jeg er og var sånn at når jeg er såret og lei meg..vil jeg også ha fred..værste jeg visste som mindre var visst jeg ikke fikk være lei meg ifred..

Somme er bare sånn..og det må man respektere..

[Gjest]

Takk for at du er enig med meg, Lille meg venter nr. 3. Faktisk hadde mora mi veldig vanskelig for å respektere at jeg ville være for meg selv når jeg ble lei meg for noe også. F.eks. så var jeg 11 år da farfaren min døde. Jeg husker det var en lørdag vi fikk beskjed om at han var død natten før. Vi spisst lørdagsmiddag jeg og mine foreldre før jeg fikk det triste budskapet om at farfar var død. Jeg husker ennå min mors ord "farfar døde i natt", og da løp jeg ut av spisestuen og ut i hagen. Jeg ble forskrekket og lei meg, og i den alderen var jeg ekstra sårbar (jeg husker at jeg nettopp hadde fått mensen den våren farfaren min døde), og da ville jeg automatisk gå for meg selv når jeg fikk høre noe sånt. Mora mi løp etter meg, men ho fikk ikke tak i meg. Men etterpå så kritiserte hun meg veldig fordi jeg løp min meg da ho fortalte at farfar var død, og karakteriserte det som sykt å løpe sin vei når man hørte noe slikt. Jeg blir også rasende på mora mi når jeg tenker tilbake på den episoden i dag, at ho kritiserte meg veldig fordi jeg løp min vei da farfar var død. Jeg skjønner meg selv meget godt og angrer ikke på at jeg gjorde det. Skulle mine barn gjøre noe liknende en gang i fremtiden, så vil jeg forstå dem godt. Alle har lov til å velge å gå for seg selv litt når de blir lei seg eller har veldig vondt, enten det er fysisk eller psykisk så har man lov til å søke tilflukt for seg selv en liten stund. Mens mora mi kunne aldri respektere meg som jeg var her, og det syns jeg var idiotisk av henne.

 

Mora mi var en idiot som ikke ville la meg få lov å være slike jeg var, bla. ville jeg kaste opp for meg selv, ikke ha mora mi hengende over meg mens jeg spydde. Og jeg ville være litt for meg selv når jeg fikk høre at farfar var død.