Jeg sliter seriøst med et problem... Er det flere med meg??

[Twintipp og himmelblå]

Jeg er så ekstremt fnisete!!

Som f.eks på forelsninger eller andre forsamlinger.. Faller jeg ut kan jeg se for meg de merkligste ting, og få fullstendig latterkrampe.

Og SPESIELLT hvis andre begynner å fnise eller le.. Da er slaget tapt for meg. Fniser og sitter som en rødsprengt hummer tilbake..

 

Svigermor f.eks er så utrolig glad i Tyrkia. Også kan jeg tenke for meg selv, nevner hun Tyrkia engang til nå, kommer jeg til å knekke sammen.. Og svigermor klarer jo ikke la være og jeg må sitte og knipe leppene sammen, til jeg til slutt ikke klarer mer og må slippe latteren løs...:-p

 

Prøver å tenke på triste ting når jeg får disse "anfallene", men ikke bestandig det går..

 

Flere som er sånn??!

[Gjest rufusa]

Jeg har det alltid med å begynne å tenke på morsomme ting når jeg sitter på bussen, t-banen eller lignende - herregud - så sitter jeg der og fniser for meg selv - mon tro hva folk tror om meg!!!

[☆Pacific sunset☆]

Ja hahahaha spes når det er i situasjoner man IKKE skal le...

det du skriver om Tyrki og svigermor - det er typiske ting jeg kan le skikkelig av - hvis det har vært masse snakk om det også er man oppmerksom på at det er snakket mye om - og hvis man da snakker om det så ler man seg ihjæl hahaha.

[Hot Midget !]

Huff,hehe kjenner meg litt for godt igjen;) Bestandig vært ei fnisejente, fått fnisediplomer i massevis hehe;p

 

Det der er IKKE lett, du må le, men KAN ikke, men greier ikke holde deg likevel og du bare spruuuuuter ut!! Er ikke få ganger jeg har kverka latteren min inni genseren;-)

 

Så...Nææææi..Youre not alone;p

[Twintipp og himmelblå]

Ha ha, godt vi er fler da!!

Kjenner igjen den med på buss o.l også. Jeg sitter og romsterer i veska og drikker for harde livet til tider:-p

 

Mannen min sier vi ikke kan gifte oss for jeg er ikke seriøs på en flekk.. Sånt kan man ikke si til meg, da kommer jeg til å gå ned kirkegulvet med affekte kramper:-p

 

Begynner seriøst å bli et vemmelig problem for meg.. Satt på møte i går og, hvorpå en begynner å le. Da er jeg som snurrebart:-p

[Mom2Two]

Det kan skje, men var vel verre i ungdomsårene.

 

Husker jeg ble kastet ut fra matteeksamen i 8. klasse (tror det var 8.?). Han som satt ved siden av meg mistet passeren sin i gulvet, og da fikk jeg bare fullstendig latterkrampe. Det var ikke noe morsomt en gang, men jeg lo og lo og lo, og da begynte selvsagt alle de andre å le også, og læreren ble drittsur:(

 

Jeg måtte ut på gangen.., og det var kjempefælt å gå inn igjen etter en stund, for da var jeg selvsagt livredd for å begynne å le igjen... Spesielt siden han som mistet passeren sin i gulvet satt og blunket til meg. Dessuten var jeg forelsket i ham i tillegg, det hjalp heller ikke:-p

[Mom2Two]

Jeg blir forresten veldig sånn når jeg er fullstendig overtrøtt fordi jeg har sovet for lite. Da får jeg skikkelig tåpelig humor, som stort sett bare er morsom for meg. Den er til gjengjeld veldig morsom for meg da;)

[Twintipp og himmelblå]

Ha ha ha ha, jeg hadde garantert joinet deg på den gangturen der:-D

*leeeer*

 

Ja, jeg skulle til å nevne det.. Ting blir dobbelt så ille dersom jeg er trøtt. Noe som ikke forekommer så rent sjeldent:-p

 

Blir bare verre og verre jeg.. Verste er at jeg drar med meg P og. Jeg kan føle om han står foran meg i kassen, at nå er det noe latter potensiale foran der..

[Pixie Power]

Uff ja, overaktiv fantasi :-) Ser for meg de rareste ting, og spinner videre på det jeg ser. Har en venninne som er likedan, så sammen er vi jo da håpløse siden ingen av oss har vett på å stramme inn den andre.

 

Fantastisk morsomt, men ikke alltid like passende, he he