Hvordan definerer dere ekte kjærlighet?

[Anonym bruker]

Jeg blir aldri klok på meg selv. Har egentlig en som jeg alltid har villet hatt, men aldri fått... Var sikkert på han var den rette for meg, men det ble aldri oss, så da kan han ikke være den rette allikevel... Selv om jeg tenker at kunne jeg valgt hadde jeg valgt han.. Var så intenst forelsket i han, at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, aldri følt så sterkt for noen, å jeg kjenner det i hele meg bare jeg hører navnet hans, eller ser han på gaten... Så problemet mitt er at jeg er redd jeg aldri vil føle sånn igjen, og enda verre at jeg ikke skal klare å innvolvere meg med noen andre, fordi ingen kan måle opp mot han liksom... Det er fire år siden jeg traff han her, å jeg føler nesten like sterkt i dag for han, som den gang.. Det er bare utrolig frustrerende... Men så tenker jeg at jeg bør kanskje gi andre en sjanse, selv om jeg ikke føler sånn sterk forelskelse med en gang, at den kanskje kan komme etter hvert... Noen som har noen råd, erfaringer å komme med?

[Anonym bruker]

Har vel litt erfaring dessverre. Sier dessverre, for jeg møtte han for over 10 år siden. Og jeg drømmer fremdeles om han.

Ja, jeg har vært i andre forhold, men innerst inne har Han alltid vært der. Dette er en person som jeg har vært inderlig forelsket i flere ganger. Han har sagt flere ganger at han har følelser for meg, men det har aldri blitt noe. Har ofte tenkt at han syntes jeg var "grei å ha på lur", og det gjør vondt.

Etter bruddet med bf, tok jeg kontakt igjen selvfølgelig. Og nå sitter jeg her da, og savner han. Men denne gangen er mulighetene større for at det faktisk blir oss to. Han har gitt uttrykk for at han ikke har glemt meg, og at han har ventet på meg. Føler jeg er 16 igjen, og ønsker dersperat at han skal føle det samme for meg. Og i løpet av de neste ukene vil jeg finne det ut....

[Anonym bruker]

Jeg har ikke så mye erfaring, men jeg kan jo si litt om hva jeg tenker.

 

Jeg har hatt to mer eller mindre lange forhold + ett forhold som liksom var den første forelskelsen og det som måtte følge med. Jeg har faktisk aldri vært forelsket akkurat i det jeg har innledet et forhold med noen, men forelskelsen har kommet etterhvert :-)

 

Grunnen til det, tror jeg, er at jeg bruker ganske lang tid på å slippe folk inn på meg, og til å blir såpass kjent med andre at jeg klarer å stole på dem.

 

Men nå er ting litt annerledes, for jeg har truffet en fyr som jeg er veldig betatt av...vi er ganske langt unna et forhold, men flørter litt begge to. Så hvis det skulle skje noe her, så er det første gang jeg har gått inn i et forhold hvor jeg har vært "forelsket" i forkant. Men det hører vel med til historien at jeg har visst hvem denne personen er en lang stund...

 

Lykke til! :-)