Fødsels historien vår :-)

[Marit82]

Da sitter jeg her , med lille tuppsa sovende vedsiden av meg.

Hun er så vakker , så nydelig , så perfekt.

 

Jeg var på kontroll den 14 dag over termin , full sjekk med Ultralyd , Underlivsundersøkelse , Stripping , samtale , osv.

 

Legen valgte å strippe meg i håp om å få i gang fødselen av seg selv , om ikke skulle vi settes i gang den 24 Januar , kl 10 på morgenen.

 

Jeg var bra spent den 22 januar , etter strippingen !

Dritt lei av å gå å vente , kjente det ble værre psykisk på slutten.

 

Ikke noe skjedde den 22, og heller ikke den 23. Jeg var innstillt på å bli satt i gang med enten modningspiller , eller drypp den 24.

 

Kvelden den 23 , kjente jeg noe , det kom takvis.

Akkurat sånn passelig vondt liksom.

Skjønte kjapt at det var rier.

De økte på å kom oftere og hardere.

Fra midnatt og utover hadde jeg rier hvert åttende minutt , å de varte i 40 sekunder. Jeg ringte føden , ca 02 , å ble tatt inn på sjekk.

Der ble det konstatert 2 cm åpning , og modent.

Men de sendte meg hjem , å fikk beskjed om å komme tilbake om det forværret seg kraftig utover natta. Siden jeg skulle legges inn alikevell på morgenen kl 10 , kunne jeg få sove hjemme.

 

Sove og sove fru blom.

Sov ikke et sekund, jeg bare vrei meg i smerter. Det var nok så intenst, pluss at jeg var overtrøtt og Va`r på den minste smerte.

 

Endelig ble klokka der.

Vi kjørte til sykehuset , jeg klarte såvidt gå pga riene.

Kom inn , å ble lagt i ei seng.

Verdens søteste jordmor kom inn , å vartet meg opp med risposer, og gode samtaler. Så sjekket hun åpning , å den var fremdeles på 2 cm.

 

En lege kom , for å sjekke status.

Hun bestemte seg for at vi skulle droppe modningspiller, og drypp , å heller ta vannet.

Jeg lå så spent , når de tok vannet!

Men merka ikke noe som helst. Men fostervannet var kraftig misfarget da lille snuppa i magen hadde bæsja inni magen. Hun hadde på et eller annet tidspunkt blitt så stresset der inne at hun bæsja på seg.

 

Da fikk vi litt kniven på strupen , med åpnings sjekk hver time , for å se om det gikk fremover. 2 timer senere hadde jeg kun 4 cm åpning , å ble satt på drypp.

Men da var jeg blitt såpass sliten , at jeg ba om epidural. Jeg hadde ikke sovet på godt over et døgn , å var helt skutt av trøtthet og smerte.

 

Ansestesilegen kom , satte epidural. Å dro.

Men han satte den litt skjeivt i ryggen på meg , så jeg fikk ikke full virkning. Jeg var kjempe skuffet !

riene mine kom hardt og brutalt i ryggen , å epiduralen virket på høyresiden , men ikke venstre.

Jeg har nok hatt 40% virkning av den , for mens de økte dryppet hadde jeg jo "litt" epidural som virket , å har slappet godt av alikevell.

Så fikk jeg en ny bestevenn , Lystgassen!

 

Epidural , rispose & Lystgass , gjorde susen.

Kjente smertene godt , men slappet av og pustet som en helt!

 

Da kl var blitt 19 , hadde jeg full åpning , men babyen lå enda litt langt oppe , så jeg måtte presse uten pressrier.

Det var tungt. Men klokka raste i fra meg , og jeg pressa , kniste og lo mellom riene. Skravlet som en foss med samboer og jordmor!

Og hylte og bannet da jeg skulle presse.

 

Så nærmet vi oss. Jeg visste at når barnepleier ble tilkalt var vi like i nærheten- da hun kom hadde jeg 3 harde kraftige press.

 

Jeg presset 3-4 ganger i hver rie!

 

Og SVOOOOP , ute var snuppa! Kl: 21.13 !

 

Jeg vil bare fortelle at den følelsen i det "babyen slipper tak der inne" og til den kommer ut , er det mest fantastiske noen sinne.

Jeg hørte de sa , nå ser vi hodet , nå ser vi hodet! Tårene trillet av samboer! Det var ikke vondt , ikke smertefullt i det hele tatt.

Jeg fikk en eller annen plass en sinnsyk kraft , som hjalp meg i mål.

 

Da hun kom ut tok det 3 sekunder før hun satte i et skikelig deilig vræl!

Det betydde så sykt mye for meg . Å få høre stemmen hennes, og for meg var det et sånn sikkertegn på at hun var i live , at alt var bra! Den kraftige deilige stemmen hennes. Sinnet , og gråten som sa : Her er jeg , Mamma!

 

 

Så kom hun på brystet, hun som de mente på ultralyd 2 dager før kom til å være 4500gr , var bare 3340 gr!

Store klare blå øyne , rød og fin i fargen. Hår på hodet!

 

Jeg gråt , susset på henne , strøk over den illsinte kroppen hennes. Og takket henne ,for at hun var så hjelpsom under fødselen. For at hun kom , å gråt da hun kom ut!

 

Hun lå lenge på brystet mitt , mens de gjorde meg ferdig!

Sydde 4 sting : For syns skyld , som jordmora sa.

Jeg revnet ikke, og ei heller ble jeg klipt.

 

Jeg tenkte mange ganger under fødselen : Syke syke kvinnfolk som gjør dette flere ganger. Jeg sverget der og da, at jeg aldri noen sinne skal ha flere barn. Så jævlig vondt , så slitsomt!

 

Men da vi nærmet oss slutten , kjente jeg Urkvinnen kom i meg. Å alt ble bare rock `n `roll! Dette skal jeg gjøre flere ganger.

Å få barnet på brystet , å være ferdig , slippe smertene , kjenne stoltheten bre seg! For en jobb jeg har gjort. All grunn til å være stolt av meg selv. Jeg skal absolutt ha flere barn.

 

Jeg gikk 16 dager over temin , jeg var nervøs, redd for at noe var galt, redd for alt som kunne gå galt. Jeg følte fødselen ble domme dag , nå fikk jeg svaret på om jeg hadde gjort alt riktig. Nå kom straffen!

Jeg lå i 19 timer. Og var sliten !

 

Jeg hadde mange samtaler med jordmor underveis , vi gjorde dette sammen. Jordmor , Mannen min , Babyen & Jeg!

 

 

 

Nå koser vi oss hjemme , lille synnøve , pappa`n og meg.

Dagene går til amming , bli kjent.

Tuppa vår sover hele natten igjennom , med et mat stopp.

Så vi ligger til kl 10 hver eneste dag,

Hun er begynt å feste blikket , å smile så smått.

 

I dag er hun 14 dager.

 

Jeg ønsker alle her inne lykke til.

Finn kraften dere , finn urkvinnen. Og gled dere! Dere skal igjennom deres største og mest magiske reise noen sinne , den er fylt med smerte og bannskap , men mest av alt lykke og stolthet!

Jeg er nesten misunnelig! :-)

 

 

 

Stooooor klem fra Marit & Synnøve

[Anonym bruker]

Buuhuu:) Nå sitter jeg her og griner! For en flott historie!

Og gratulerer så utrolig mye! Ønsker dere all mulig lykke.

Snufsete klem fra meg.

[Anonym bruker]

gratulerer så mye med jenta,du for en flott historie du har skrevet.

lykke til videre.

[Sunniva78 har to små]

Enig, dette var en flott historie:-)

 

Gratulerer så mye!

[Anonym bruker]

Gratulere hjertelig med lille synøve! lykke til videre til dere 3!

[♥gullegull08♥]

Hei Marit & Synnøve!

 

Gratulerer så mye som nybakt mamma og datter og pappa!

Må bare si ååååååååååhhhhhhhhhh! sukk hørtes hardt men fantastisk ut.

Håper vi også får en like fin opplevelse og at jeg klarer å takle "presset"

Og at det bor en urkvinne i meg også!

 

Lykke til fremmover alle tre

 

 

[Ninemi]

Gratulerer så mye :-)

[Kakebakesøte]

Det er ikke ofte jeg leser et så langt innlegg som dette - du trollbandt meg med ordene og jeg kjenner meg SÅ godt igjen i det du skriver. Gleder meg til igjen å oppleve dette fantastiske, å føde!

 

Kos dere med jenta deres! Det er nå livet begynner!

[nr 4 er her<3]

gratulere så myemed jenta deres:)

 

[lizamor]

Gratulerer!! Nå triller tårene her! Sukk! Gleder meg til det er min tur!!

 

 

 

 

 

[Bea <3]

Nydelig historie:) den første jeg har grått av her inne! hjertelig gratulerer! nå gleder jeg meg til fødselen:)

[grand danois]

gratulerer så masse med jenta deres:D

 

herli historie:)

[Marit82]

Takk for all skryt..

 

Det var virkelig så herlig , som jeg har skrevet.

 

Gled dere , jeg er kjempe misunnelig!

 

Men så kan jo jeg kose meg med snuppa mens dere føder

[moki, har fått sin prinsesse!]

Gratulerer så mye med den lille jenta di!!! Og kos dere masse i tiden framover, det er en helt spesiell tid dere aldri får igjen.

 

[to tette]

gratulerer så masse. jeg griner. hehe

[Turbomamma<3<3<3]

Gratulerer så mye, hærlig å lese!! Nå skal jeg vaske klær til nusket og glede meg til det blir min tur!

[C&L snart m BaBy igjen]

Gratulerer masse, det var fin lesning og nå gleder jeg meg ennå mer til å finne frem urkvinnen:)