Gå til innhold

Han var utro i helga...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er inne i et helvetes kaos nå av følelser, sorg og sinne.. Han var utro i helga, men siden jeg elsker han og er 100% sikker på at det ikke kommer til å skje igjen har jeg valgt å tilgi han.

 

Problemet nå er at han selv ikke greier å tilgi seg selv og er gått fullstendig i kjelleren. For at jeg skal komme over dette trenger jeg hans trøst og bekreftelse på at han elsker meg, men dette er han ikke i stand til nå. Han trekker seg heller unna og sa idag at han ikke greier å se noen løsning på dette. Samtidig nekter han om jeg spør om han vil gjøre det slutt og han sier han elsker meg..

 

Jeg går snart helt i oppløsning, er livredd for å miste han, men kan heller ikke leve slik som dette... Noen erfaringer?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg ville tatt det faktum at han er så lei seg som et tegn på at han elsker deg.

Høres ut som han trenger å få litt rom, så mitt råd er å ikke kreve så mye kos og klem fra ham nå. Det er sikkert mange tanker som raser gjennom hodet hans nå, husk at det er han som sitter på alle detaljer og må bearbeide dem i hodet sitt, pluss tankene på at han har risikert å miste deg (og barn?).

Si at du vil gi ham litt rom, men at hvis han vil ha en klem kan han komme. Man ikke la det gå altfor lenge før du prøver å tilnærme deg ham igjen, dere kan jo ikke dvele så altfor lenge ved dette når dere har valgt å gå videre.

Dette sier jeg selvsagt på bakgrunn av at du har valgt å bli hos ham.

 

Kommer dere dere igjennom denne kneika har dere gjort en stor jobb!Lykke til!

Skrevet

Innrømmet han det selv eller hørte du det fra andre??

Det at han hadde vært utro!

Skrevet

Det er hans jobb og overbevise deg om at deres forhold er verdt mye og skal vare, han får grave seg selv opp av søla. Du trenger støtte nå!!

 

Send han til psykolog eller kast han ut, hvis han ikke tar seg sammen! hehe

 

Skrevet

Jeg syns det høres ut som om forholdet deres er så sterkt at dere skal klare dette! Bare vær klar over at det tar tid, og at det aldri blir riktig helt borte. Det dukker opp igjen iblandt som et vondt minne, men allikevel kan man få kjærligheten tilbake!! Bare veldig veldig viktig å være ekstremt myke og varsomme med hverandre en tid, og unngå for all del en god stund ting som kan nøre opp under sjalusi. Skal dere hygge dere så gjør det sammen! Send hverandre masse søte sms gjennom dagen f.eks(tenker på deg, smilefjes osv) Hilsen en som har opplevd og overlevd utroskap begge veier...

Skrevet

Jeg føler virkelig med deg HI. Jeg er midt oppi en helt lik situasjon. Sambo var utro, jeg er villig til å tilgi, han greier ikke tilgi seg selv og har blitt innesluttet. Dette skjedde for 7 mnd siden. Vi flyttet fra hverandre, men ting ble desverre i orden forde. Fortsatt er han "fjern". Han sier han elsker meg, men mener han ikke fortjener meg.... veldig vanskelig situasjon dette, for man føler seg på en åte sviktet på ny når den som har vært utro ikke legger seg flat og kjemper seg tilbake.....

 

Masse lykkeønskninger fra meg....

Skrevet

Jeg tenker at:

1. har han vært utro, angret veldig og ønsket å kun være sammen med deg - så burde han holdt det for seg selv. Ved å fortelle deg det flytter han sorgen og smerten over på deg - sin egen dårlige samvittighet kunne han ha fått lide med for seg selv.

2. Dersom han sier han ikke ser noen løsning på dette er han allerede på vei ut - han har allerede vurdert å gå.

3. Når man virkelig og dypt elsker noen, så er man ikke i stand til å påføre partneren sånn smerte som det han har gjort ved å være utro - hans kjærlighet til deg er ikke sterk nok.

 

Neppe oppmuntrende lesning for deg dette her, men var jeg deg ville jeg innsett sannheten først som sist og hevet han ut. Innser han først i ettertid hvor dum han har vært får han bevise dette ovenfor deg på annen måte. Ikke la han ta deg for gitt!

Skrevet

Veldig,veldig bra innlegg, selv om jeg selv synes at ens partner alltid har rett til å få vite det om man har hatt sex med en annen. Ellers var jeg helt enig med alt som ble skrevet over.

 

Lykke til, HI.

Skrevet

Jeg mente altså at innlegget til anonym 14:30 var bra.

Skrevet

Vil bare signere innlegget til anonym 14:30.

 

Vet det sikker er kjempevondt å akseptere, men hvis han virkelig elsket og respekterte deg så hadde ikke situasjonen væsrt som den er. Veldig lett å tolke alt slik at det underbygger det man egentlig ønsker at skal være virkeligheten. Det er utrolig feigt av mannen din å ikke stå for sine egne følelser. Det høres ut som han er veldig usikker, klar til å forlate deg, men samtidig er redd for hva som kan vente han og derfor ikke helt klarer å gi slipp. Dette blandet med at han sikkert er glad i deg på et vis og samtidig har dårlig samvittighet, og du har en slik reaksjon som du forteller om HI.

 

Ikke for å såre deg eller være slem, men jo før du innser dette jo bedre. Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å tillgi når han behandler deg slik. Mulig dere kan finne sammen igjen, men det vil nok ikke skje uten at dere jobber for det, og det må være HAN som er pådriveren for det.

 

Ta vare på deg selv og barna dine, og ta utgangspunkt i at det er slutt mellom dere. Ikke vurder å ta han tilbake før han viser seg verdig og klar.

Skrevet

Takk for mange fornuftige svar. Vi har nå tatt en "pause" i forholdet, dvs at han bor hos en kompis inntil videre. Vet at han vil tilbake, men han har ikke sagt det rett ut, så da får han bare holde seg der han er. Har funnet ut at jeg trenger litt tid for meg selv og at han trenger tid til å tenke over hva han har gjort og hva han vil fremover.

 

Fortsatt virker det ikke som han vet helt hva han driver med. Han stikker stadig innom her og forteller om leiligheter og biler han har sett på til oss akkurat som om ingenting har skjedd. Tenker jeg skal la han slite en stund til for så å spørre han rett ut hva han egentlig tenker, for det sier han ingenting om selv.

Må vite at det er meg han vil ha og at det er dette han vil. Gidder ikke å være sammen med en som gjør ting halvveis. Fortjener bedre.. :-)

 

HI

Skrevet

Det gjør du absolutt, stå på!:-)

  • 2 måneder senere...
Skrevet

Hvordan går det med deg HI, har ting ordnet seg?

Skrevet

Hei alle sammen.

 

Her har ting tro det eller ei faktisk ordnet seg og vi har det veldig bra nå. Har tunge dager innimellom der jeg lurer på hvordan i h... han kunne gjøre noe sånt mot meg.

Han er fortsatt ikke i stand til å fortelle meg hvorfor han gjorde det, noe som nok skyldes at han faktisk ikke husker spesielt mye fra den kvelden (ikke at det unnskylder noe...).

Uansett så har jeg bestemt meg for å tilgi han og han gir virkelig 110% for å få dette til å fungere. Vil ikke akkurat anbefale utroskap, men det har faktisk ført oss nærmere enn noensinne. Tror vi trengte en "liten" oppvåkning begge to og vi har nå lært hvor viktig det er å se hverandre i hverdagen å sette pris på det vi har.

Takk for svarene jeg fikk mens det stod på, håper ingen andre må gjennom det samme for det var virkelig en påkjenning. Trøster meg med at han hadde det like jævlig, om ikke verre og det var jo velfortjent :)

  • 1 måned senere...
Skrevet

Hei, min mann var utro da jeg gikk 4mnd gravid og igjen 9 mnd gravid med samme dame.. Fikk greie på dette her av broren hans som var med og ikke likte situasjonen dengang var jeg i 9 mnd.. Vi har hatt det veldig veldig vanskelig etter dette her. Jeg har ikke klart å tilgi han. Han nekter på at han har vært utro. Jeg snakket selv med damen og fikk det bekreftet.-Hun visste ikke at han var gift. Utroskapet var i utland mens vi bor her. Vi har ikke hatt sex siden jeg var 5 mnd gravid pga baby. Og heller ikke etter fødsel. barnet vårt er nå 5 mnd. Tror han har dårlig samvittighet. Har spurt om hvorfor vi ikke har sex og da ror han seg bort. Tror egentlig at han har dårlig samvittighet selv om han nekter på at han har vært utro. Jeg har spurt om han ønsker seg ut av forholdet men det vil han ikke. Lurrer på om det er pga vår datter at han ønsker å fortsette dette forholdet som nå har vart i 8 år.. Jeg som trodde at min mann ALDRI ville være utro. Han var for snill og fin til det. Men neida skulle aldri ha sagt aldri..Vi har ikke sovet sammen siden jenta vår ble født og absolutt ingen seksuell kontakt. ikke engang kyss på kinnet eller munn..jeg føler at vi krangler masse i tillegg. ikke rart.. Jeg prøvde å si at jeg ville tilgi han hvis han tilsto men nei han blånekter og derfor har jeg sagt at jeg ALDRI vil tilgi han utroskapet.. Uff ble mye dette her, ville bare få det ut jeg:-(

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...