Depresjon etter fødsel? Erfaringer?

[2gulljenter + 1 gullgutt]

Jeg har en venninne som lider av fødselsdepresjon. jeg har akkurat fått vite det, så jeg vet ikke i hvor "alvorlig" grad det er.

Er det noen som har erfaring med dette? Er det noe jeg kan gjøre for henne? Vi bor et stykke fra hverandre, så daglig kontakt utover tlf er dessverre ikke mulig.

Barnefaren er der og har tatt ut tidlig permisjon for å kunne være hjemme med henne og ungene.

 

Noen råd?

[Gjest]

Bare vis at du er "til stedet".

Dette er en utrolig tøff opplevelse. Det er veldig stor variasjon hvor

dyp depresjonen er, og ikke minst hva den innebærer. Enkelte skyver jo barnet sitt vekk i en slik situasjon, men det behøver ikke være så ille for din venninne.

 

Ta kontakt med henne, slik at hun vet at du er der, tenker på henne. Send gjerne en blomst eller noe sånn, selv om dette vil få henne i gråt, så vil det være gode tårer ;o)

Fortell henne at du gjerne vil ringe henne, men at hun kan gi et hint når hun orker en liten prat.

 

Lykke til! Dette skal ordne seg for venninnen din! Bra at det hele har blitt oppdaget!

[Gemini7]

Signerer på det Lompa sier (igjen!), vis at du er til stede, at du bryr deg og at du vil ha kontakt og kan hold ehenne med selskap i blant. Jeg gråt hver dag et halvårs tid- ute grunn!! Men innser at det avr veldig tungt for meg å bli så isolert hjemme i tillegg til kolikkbarn, elendig med søvn første 6 mnd og antakelig de vanlige hormonsvigningene. Tror det vill hjulpet meg en del om jeg hadde hatt noen i samm situasjon (altså hjemme med barn) å møte en gang i blant eller venninner som evt hadde tid på dagtid da jeg var alene. Men hadde ikke det da.

 

Snakk med henne, spør hvordan hun har det, om det er noe du kan hjelpe med.. Det hjelper mye at noen ser deg når du er nede og føler deg alene med mye ansvar..

 

Heldig hun da som har en venninne som deg:)