ingen mors følese

[Anonym bruker]

huff har det så vondt, fikk en nydelig jente for 7 uker siden. hun gråter mye om natten kan skrike til 3-4 tiden om natten. så er det opp med vår andre datter på 2 år om morningen.. er utslitt, er alene da mannen min jobber ute i 2-3 uker og hjemme 1 mnd. har ikke mors følelse for babyen min og det er helt grusomt!!! elsker 2 åringen men får ikke følelser for den minste,, gråter mår jeg er alene når ingen ser det, burde sikkert søke hjelp, men vil jo klare dette selv.. håper bare mors følelsen kommer snart... gir henne mat og stell og koser med henne. hun er kjempe nydelig, men det akkurat som at hun ikke er mitt barn..

[Gjest]

Jeg synes du skal snakke med fastlegen din eller helsestasjon så fort som mulig. Det er ikke helt uvanlig å ha det som du har det, men det er ganske alvorlig. Det er ikke rart du kjenner det sånn nå pga alt ansvaret alene og en unge som gråter mye. Du opplever henne som en "oppgave" og ikke som barnet ditt kanskje? Du må be om hjelp raskt! Du trenger noen å snakke med. Jeg lover deg det blir bedre om du søker hjelp.

[Anonym bruker]

Jeg fikk en fødselsdepresjon og hadde NULL morsfølelse. Men så etter mange samtaler med psykolog og da snuppa fyllte 3 mnd snudde det fullstendig =) Kom som lyn! Så nå har jeg endelig fått mors-følelsen..

Var forferdelig å ikke "føle" noe for henne , men den kommer nok bare vent og se.

Jeg gjorde alt etter boka når det gjalt mating, stell og kos - men følte jeg bare gjorde dette for at jeg måtte- ikke for at jeg hadde lyst eller at det var noe kos med det. Men kom som sagt plutselig!

Men hvis du gråter mye kan det være tegn på depresjon - noe som er HELT vanlig men som de ferreste snakker om . Ville tatt en prat på helsestasjonen så kan de vurdere om du trenger hjelp. I mitt tilfelle henviste de meg til pzykolog - noe som jeg i høyeste grad hadde bruk for fant jeg ut. Satt bare hjemme og gråt og gråt og gråt...

Men ting er myyyyye bedre nå, snuppa er 3,5 mnd og startet behandlingen da hun var 3 uker gammel. Og ALT ble bedre =)

Ingen skam i allefall!!

[Anonym bruker]

Søk hjelp du... Ta kontakt med helsestasjon. Det er uansett greit at noen vet om det og kan følge deg opp litt.

[Anonym bruker]

 

Snakk med helsesøster og få noen til å hjelpe deg med å avlaste fra 2åringen slik at du kan sove litt på dagtid når babyen sover. Det er som sagt vanlig å oppleve dette, men "man sier det ikke høyt". Det du trenger er å få hvile slik at du kan bygge opp et forhold til babyen som mer enn en oppgave

Ønsker dere lykke til!

[Anonym bruker]

takk for alle svar..kanskje jeg skulle ta kontakt med helse søster..i kveld kom søsteren min og hentet 2 årringen min, mente det var på tide hun kom på overnattning...kanskje de ser hvor sliten jeg er.. vil bare ha livet mitt igjen...nederlag og ikke fikse hverdagen....kanskje jeg klarer å fikse depresjonen alene?

[Legekjærringa]

jeg vet godt hvordan du har det, det beste du kan gjøre er å snakke om det og søke hjelp som alle innleggene råder deg til. Du vil nok ikke angre på det. Best å ikke angre for at du ikke gjorde det tidligere. At du søker hjelp betyr ikke nederlag...du får bare støtte og hjelp til selvhjelp