Når bør barna gjøre ting selv?

[Anonym bruker]

Sambo har 3 barn fra før, blant annet en jente på 8 år som blir 9 til sommeren.

 

Jeg reagerer litt på hvor mye han hjelper ho til alt. Tenker litt som så, at en 8-åring bør jo klare dette selv!

 

Det første jeg "gjorde noe med" når jeg flyttet inn var jo å lære jenta på 8 til å spise med kniv og gaffel! Tidligere har faren alltid tatt på middag til ho og skjært alt opp i biter slik at ho kun trenger å spise med gaffel. Vet ikke hva hun gjør hos biomor, men jeg hjelper jo ho ennå med dette til tider, så mest sannsynlig så får ho hjelp der også.

 

Og så er det det med legging. Trenger en 8-åring å "bli lagt"? Greit nok at vi kommer og gir henne nattaklem før hun sovner, men hun klarer jo fint å kle av seg, vaske seg og pusse tennene selv. Hun har begynt å gjøre dette selv noen ganger nå i det siste, men hva er egentlig "normen"?

 

Og så er det dusjing. Nevøen min som er like gammel som henne pleier å låse døren til badet når han dusjer og ordner alt selv. Men med dattera til sambo så er det ennå slik at han hjelper henne med dusjinga. Er ikke en 8 åring gammel nok til å kunne dusje seg selv? Hun gjør jo det på skolen når de har hatt gym...

 

Ellers så ordner sambo det meste når det gjelder mat til alle barna sine. (de er fra 8-16 år) - skjærer opp brødskiver og smører på til dem slik at alt de trenger å gjøre er å sette seg til bords. Dattera på 14 klarer ikke engang å skjære brød! Jeg tenker at han skjemmer de sånn bort at de kommer til å få problemer når de skal klare seg selv. Han føyser det bare bort og sier at han må stelle med dem mens han kan, og at de har bare godt av det. Han ble dullet med på samme måte av sin mor, sier han.

 

Er det jeg som overreagerer, eller ligger det noe i det?

[Anonym bruker]

Etter 4 år som stemor har jeg tenkt endel på dette selv og gjort meg opp noen tanker om det. Min samboer duller også mye med sine, og det har til tider irritert meg. Jeg tror at min samboer føler behov for å ta seg litt ekstra av sine når de er hos oss, da han går glipp av så mye ellers. Han ser at de blir så fort store, og plutselig trenger de han ikke lenger. Han som din hjelper også til med dusjing og stell, bærer hun minste hvis hun er trøtt og rydder opp etter dem i stedet for å be dem gjøre det selv. Jeg blir fortsatt irritert av og til, men tenker at han får nå bare holde på. Tror ikke ungene tar noen skade av det, men så er ingen av dem tenåringer heller da. Er kanskje drøyt når en 14åring ikke kan å smøre sin egen brødskive..

[mamma til twins]

Hallo.

 

Jeg kan jo si litt om hvordan snuppa mi på snart 9 år klarer seg.

 

Nr.1 - hun er elendig i bruk av kniv og gaffel, men hun prøver så godt hun kan. Er det mat som biff eller lignende, så hender nok at jeg skjærer den opp for henne. Prøver så godt jeg kan å la henne klare dette selv....

 

Nr.2 - hun vil gjerne pusse tennene sine selv, men nå er det jo sånn at man skal hjelpe med tannpussen til ungene er 10 år.

 

Nr.3 - hun dusjer selv, og jeg prøver desperat å lære henne å vaske håret sitt selv. Hun gjør ikke dette bra ennå, så jeg må nok trå til. De begynner å dusje etter gym i fjerde klasse.

 

Nr.4 - hun smører på sine egne brødskiver, men skjærer ikke egne skiver ennå. Men matpakken fikser jeg.

 

 

[Anonym bruker]

Hos oss er det viktig at alle barna (hans sønn og vår datter + en til snart) har di samme oppgavene. Disse fordeles jo selvfølgelig på alder. Kan jo ikke forvente at en 3 åring skal gjøre det samme som storebror på 8. Men storebror vasker seg selv, har sluttet å låse døra etter at han låste seg selv inne på badet. Han bruker kniv og gaffel når det trengs, men får hjelp hvis han trenger det. 3 åringen vår smører egne skiver faktisk, men det er mest fordi hun gjerne vil gjøre selv akkurat nå.. får gjøre dette i barnehagen. mens storebror vil ha ferdige brødskiver når han setter seg tilbords. Syns ikke det er å dulle med barnet, da di begge må rydde av bordet etterpå. Begge må ta matboksen ut av sekken å legge den på kjøkkenbenken, samt henge opp uteklærne på knaggene deres. Så klart vil man at barna skal være barn lengst mulig, men man skal også være di som forbereder dem for den store verden der ute. da funker det ikke å la di slippe unna ting.

[Anonym bruker]

Kom på at min "gamle" tante som nå har barn 30+, hun skrelte potetene til ungene flyttet ut he he det har alltid vært et morsomt tema i alle familiesammenkomster:)

 

Jeg tror dette er ting du ikke hadde tenkt spesielt mye over om det var dine egne unger?!

Jeg har selv 2 barn i den alderen 1 jente ¨på 7 år og en som blir 9. Hun på 9 dusjer gjerne selv, hun på 7 vil gjerne ha hjelp.

 

Når det er legge tid går de på badet, noen ganger pusser de selv men som oftest hjelper mamma litt. De kler av seg og tar på seg nattkler og krangler om på hvem sitt rom vi skal lese i kveld:p

Syns det kan være greit å ha en liten kosestund på kvelden, hverdagen er som regel veldig hektisk.

 

Når det gjelder mat så varierer det hos oss, i helgene kan de godt smøre på skivene selv år når vi spiser frokost, men i ukedagene gjør jeg det, fordi det går mye kjappere:)

 

[Anonym bruker]

det skal mye dulling til før barna tar skade av dette og kommer til å bli uselvstendige i voksen alder.

lets face it, jenter, det tar opp vanvittig med tid, all denne dullinga. jeg blir helt sprø av det.

selv har jeg to barn som er yngre enn stebarna, jeg også kunne jo av og til godt tenke meg å dille og dulle, men jeg har ikke så mye sjangs til å skjemme barna mine bort.

og jo mer han diller og duller med barna sine når de er her, jo mindre del av fellesjobben tar han, jo mindre hjelp får jeg, og jo mindre overskudd til dilling og dalling blir det på mine barn.

men også et problem før vi fikk barn, bare større nå, for nå har vi enda mindre tid, eller flere å fordele tiden på.

og den aller største taperen i denne kampen om tiden, det er OSS, par-forholdet vårt, for ingen vil at noen av våre barn skal tape. og da er det jo fellesbarna som taper mest, om vi ryker til helsike.

jeg er villig til å "ned-prioritere" barna våre litt, men han er ikke villig til å gjøre det samme med de andre, og da bare ødelegger han forholdet vårt, han lar dem ødelegge, og de koser seg med det, skadefroen lyser i øynene deres. mase mase mase om enda mer dulling.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt hva du snakker om her. Hva dilling er det som tar så lang tid hos dere?

For meg er det ofte kjappere å hjelpe barna med en del ting enn at de skal gjøre alt selv, dette gir MEG mer tid:)

Litt kos og kanskje litt lesing fungerer fint for å få fort ro på kvelden, dette gir meg også mer tid.

 

Dersom du ønsker mer "dulle-tid" med barna dine syns jeg du skal ta deg tid til det. Du vil angre mere på å prioritere hybelkaniner og oppvask bare for å demonstrere ovenfor din mann, enn å bruke tiden på å dille med dine egne barn, som ikke vil være der for alltid...noe oppvasken og hybelkaninene vil:)

 

Når det gjelder parforhold må jo begge to ønske å jobbe med det om det skal fungere, viss ikke så er det vel ikke noe poeng.

[mams31]

Forstår deg godt!

Jeg er gravid i uke 17. Min samboer har datter på 8 år. Det må prioriteres at hun lærer mye selv nå. Vi trenger jo hennes hjelp når barnet blir født!!! Dessuten gir det den 8 år gamle jenta følelse av mestring, dette er viktig. Tror alle delte foreldre diller for lenge med barna deres. Barna ønsker hjelp til alt, men det er ikke alltid det de trenger...

Jeg har en samboer som ikke liker "kritikk" av sin datter. Jeg prøver å være lur og sno det til at dattera trenger følelse av mestring og at hun er betydningsfull for oss...prøv det..

[mamma til twins]

En ganske kraftig påstand å si at alle delte foreldre diller for lenge med barna sine.

 

Jeg er ikke en dille-mor ihvertfall, heller tvert imot.

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, trenger hennes hjelp når barnet blir født??

Hva er det denne jenten på 8 må lære seg om jeg tør spørre?

 

At barn ønsker hjelp til alt er iallefall bare tull. Mulig noen barn gjør det, men da tror jeg det ligger andre ting bak.

Det blir jo en smule latterlig når du sier dere trenger denne 8 årings hjelp når dere skal ha baby, men at hun selv ikke må dilles med. Hallo liksom...

 

 

[rasyre]

Mine tvillingjenter på 8 år kler seg selv.jeg legger klærne fram.Vi spiser frokost sammen før skole,så jeg dekker og skjærer brød.de skreller poteter selv.dusjer og pusser tenner.greier håret.jeg sjekker og tar i spring.hver uke har de ryddedag.da rydder de og storesøster hele loftet.dette får de ukelønn for.Hadde jeg ikke lært dem tidlig hadde jeg slitt meg helt ut.Har nok å henge fingrene i.Her i huset er vi nødt å ha regler og rutiner pga.trivselen.

[Anonym bruker]

Må si jeg blir litt sjokket av å lese denne tråden.

Klart barn skal lære seg å gjøre ting selv, hjelpe til med dagligdagse ting osv, men er det virkelig SÅ STRESS for foreldre å smøre noen skiver? vaske håret på ungene sine? hjelpe med tannpuss?lese noen sider i en bok.... at de blir helt utslitt av det?

Isåfall tror jeg det er på tide å se på andre aspekter med livet som kanskje kan føre til denne følelsen av at alt er så stress.

Og dersom en ikke har tid til disse enkle tingene, hvorfor i alle dager fikk en da barn?

[jeano med nr.4]

Jeg er mamma til ei på 10 og ei på 8, så venter jeg nr 4nå, det er kun de to minste som er sambo sine.

 

Jeg skal love dere en ting, og det er at om min samboer hadde skrevet noen av disse innleggene så tror jeg faktisk jeg hadde flyttet fra han.

Alle barna er like mye verdt. Så om man er 8 eller 3, alle barn er barn og alle har behov for hjelp. Kanskje spesielt de som ikke får se pappan sin så ofte. Det er masse kjærlighet i en smurt brødskive.

 

Så la mennene deres kose med barna sine og vit at dere er gift/samboer med en fantastisk flink far som har mye å gi.

[januarsurprise]

Jeg synes det er viktig at barn lærer seg elementære ting selv, slik som å spise med kniv og gaffel, kle på seg, vaske seg etc. Men det er et annet aspekt her. Nå sier du ikke noe om, så vidt jeg ser, hvor mye samvær mannen din har med barna sine, men det at de ikke bor sammen med han hele tiden er jo et viktig poeng her.

 

Det er mange måter å fortelle et barn at det er elsket. Å si det med ord er kanskje den måten som er minst kraftfull, mens det å tilbringe tid med barna, lage mat til dem, vaske håret deres når de dusjer, pusse tennene, altså være sammen med dem og gjøre ting for dem av kjærlighet er utrolig godt for et barn. Det er jo godt for alle mennesker, men kanskje spesielt for et barn som savner pappan sin når hun/han er hos mamma. For ikke å snakke om kveldsstunden på sengekanten. Det er en utrolig verdifull tid hvor de gode samtalene virkelig har sin arena.

 

Når det er sagt, så mener heller ikke jeg at det å være kjærlig og hjelpsom mot barna sine er det samme som å la seg manipulere til å innta en tjenerrolle, eller å unnlate å lære barna ting som er naturlig for dem å kunne. Er det ikke en mellomting her? Går det ikke an å lære henne å stelle seg selv, men være sammen med henne på badet når hun gjør det? (Pusse tenner blir man anbefalt av tannlegen å gjøre til de har passert 10år). Lære henne hvordan hun ordner seg i dusjen, men tilby å vaske håret hennes - det liker jo vi voksne også! Tror ikke vi skal være så redde for å skjemme bort barna når det gjelder hjelp og tid (en ting som jo er mye verre er foreldre som skal gjøre opp for dårlig samvittighet ved å kjøpe altmuligrart til ungene sine - som de ikke engang visste de ønsket seg. DET er skadelig!). Så kan de heller "slipes" litt på områder som å rydde opp etter seg, være hjelpsomme, følge beskjeder fra voksne etc.

[Anonym bruker]

Bra skrevet sistemann79!

 

Jeg sitter igjen med en følelse av at det finnes en masse sjalu stemødre der ute, som ikke håndterer at deres menn har barn fra før, rett og slett.

Håper mine barn aldri får en sånn stemor som klager på at faren tar seg for godt av de!

[mams31]

Enig med både for og imot til meg selv her. Jeg tar gjerne kritikk, men jeg tror dette kom feil ut. Jeg ønsker at "vår" 8 åring skal føle seg som en betydningsfull storesøster og få alt hun kan orke av kjærlighet. Vi smører niste og steker egg til henne hver morgen. Middagen får hun bestemme to dager i uken(vi har henne 50%). Hun får hjelp til lekser, rydde rom, hårstell, dursj etc etc. Men jeg ser også at hun vokser og føler seg vel ved oppgaver og selv mestring. Synes det skal bevisstgjøres hjemme hos oss. Hvor mye vi hjelper iforhold til at dette går fortere for oss...hun inviterer til å gjøre oppgaver, men får det ikke alltid, fordi vi ikke tar oss tid til dette. Det synes jeg er dumt og gjør at jeg føler meg utilstrekkelig. Stemor eller mor, jeg prøver å gjøre det beste jeg kan. Er like glad i henne som om hun var min egen. Synes også jeg må si at jeg gjør mer for datteren enn far gjør. Synes dere som er biologiske mødre også kan se dette fra vårt perspektiv. Har man delt foreldre rett 50-50. Så er det veldig viktig at en stemor tar stort ansvar. Jeg er den som tar henne med til lege, frisør, handler nye klær og følger opp skole ting. Samt følger opp venner, slik at hun får pleiet omgang med venner hun ønsker å ha. Hos mor, som er jehovas vitne, foregår det anderledes. Hun tar ikke tak i disse tingene. Jeg synes jenta vår fortjener det beste!!! Hun gleder seg bare til å bli storesøster og jeg vil at hun skal føle seg viktig, selv om det blir halvt. Håper jeg ikke tråkker noen på tærne nå og at dere forstår hva jeg skrev sist.

 

[mams31]

Det jeg mener er ikke at jeg trenger hennes hjelp, men hun trenger følelsen av å være viktig og at hennes hjelp gjør en forskjell. Datteren på 8 gir meg daglig signaler om ønske til å gjøre mer. Dette tar jeg tak i fordi hun ønsker det. Hun har selv spurt hvor mye hun får lov å gjøre for barnet når det blir født. Kan jeg mate, gå tur, leke, passe på etc..-slik spør hun. Jeg fikk selv søsken når jeg var 13 år og synes det var godt å kunne "lære"bort litt, bli sett opp til og bidra med mye. Jeg ønsker bare at hun skal føle seg viktig -også når ett nytt barn kommer inn i heimen. Og ja det er forskjell på 8 år og 13 år : )-men vi skal nok klare å legge lista deretter. Hun dilles for mye med fordi hun sier det selv at hun vil gjøre mer! Klarere kan det ikke bli av signaler synes jeg.