Ste-barnebarn

[Maud]

Vi har nettopp feiret en familiebegivenhet her hos oss og min svigermor kom på besøk. Hun hadde med seg to pakker til lillebror (som er hennes "ekte" barnebarn). Til storebror (som er min særkullssønn) hadde hun med seg et blad, ikke pakket inn. Jeg synes hun har lov til å være mer glad i sitt eget barnebarn, men liker ikke at det vises så godt. Storebror er bare 8 og det er klart han legger merke til at det gjøres forskjell.

 

Da hun og jeg snakket sammen en kveld og jeg sa at nå blir det ikke flere barn her, sa hun "Nei, det er vel nok nå. Nå har dere jo fått en av hver". Jeg så kanskje forskrekket ut, for hun la til "Ja, så hadde dere jo en storebror fra før også".

 

Jeg blir veldig lei meg av dette. Prøver å ikke overlesse mannen med det, for det er jo ikke hans skyld og han blir på en måte stående mellom barken og veden hvis jeg sier noe. Har ikke sagt noe til henne heller, men det burde jeg kanskje? Hva ville dere andre gjort?

[Travelmor]

Det er ikke lett dette, verken til å snakke om eller la "bare" la ligge. Dersom dette er et mønster og du stadig sitter der med følelsen av at storebror blir oversett, så ville jeg tatt det opp.

Det kan virke ut fra forsnakkelsen hennes, som hun "glemmer" seg og ikke er nok fokusert på at dere faktisk har tre barn i familien. Blad vs to gaver som er pakket inn, som om hun har tenkt på storebror i siste liten.. Men hun har i alle fall tenkt på ham! Det er nok dem som ikke gir noe til stebarnebarna også.

 

Vi har det godt med tanke på at svigerfamilien min ikke gjør noe som helst forskjell på barna.

Men svigermor har innimellom kommet med en del uttalelser blant annet om vår økonomi (som at jeg har vært heldig!) og alenemødre som har fått meg til å forsvare meg. Hum omtaler for eksempel alltid huset, som vi har lagt like mye penger i, som min manns.

Jeg er litt forsiktig med å kritisere henne, for hun tåler lite kritikk og liker ikke å bli motsagt. Resultatet er nok at vi holder avstand når det er blitt for mye negativt. Likevel synes jeg at hun heller får bli sur dersom hun har tråkket meg på tærne. Det samme tenker jeg om svigermoren din. Ser at du ikke vil overlesse din mann med det. Du får vurdere hvordan en samtale mellom deg og henne om din sønn vil gjøre det bedre eller verre. Men tror du ikke det er lettere for en mor å korrigere seg ut fra noe sønnen sier fremfor noe svigerdatteren sier? Det er i alle fall tanker jeg har gjort meg, både ut fra forrige og nåværende ekteskap med ikke alltid like "enkle" svigerforeldre.

Håper dette løser seg for dere!

[ana baroma]

Da jeg ble sammen med mannen min, så var det et tema jeg tok med foreldrene mine. De skulle aldri gjøre synlig forskjell på ungene. Og sånn har det blitt!

Fra første stund, selv før jeg ble gravid, har stesønnen min vært som et ekte barnebarn. Han er med til dem når vi reiser nordover, og de må alltid hilse på når de er her. Selv om han er her eller ikke. Broren min velger helger å besøke oss utfra når han er hos oss, og han får faktisk gaver fra alle mine tanter og onkler til jul. Selv da tuppa kom til verden, og det dumpet gaver fra hele slekta mi ned i postkassa, så lå det en liten ting til han også der.

Vi er heldige, han er høyt elsket og skattet av alle sammen! Nå skal vi på vinterferie til foreldrene mine ei uke, og guttungen gleder seg til han og faren min skal på kino, i bassenget og på ski. Han har alle planer klare - og faren min gleder seg til å få besøk av begge gromungene!

Jeg ville nok tatt det opp. Og svigermor blir stebestemor nå - og dersom hun gjør mye forskjell på de barnebarna hun har fra før og henne - så skal jeg love at hun skal bli tatt i skole.

[~~DoraDora~~]

Si tydelig i fra til henne at dette er urettferdig mot den eldste gutten din.

 

Fortell henne at din eldste gutts farmor og farfar(eksen din sine foreldre...) gir likt til de andre barna dine selv om de ikke er deres farmor og farfar.... for jeg går så klart utifra at din eks foreldre gir til de andre barna dine det samme som deres barnebarn får?

 

Det bør jo være rettferdig begge veier :-)

[Maud]

Mine ekssvigerforeldre gir ikke likt til mine barn, men mine barn får julegaver av dem selv om de ikke treffes i det hele tatt nesten. De gir imidlertid likt hjemme hos faren. Altså til konas barn og til fellesbarnet eksen og kona har sammen. Mange å holde styr på...

[~~DoraDora~~]

Det er det jeg vil frem til...at mange fellesbarn må være vitne til urettferdighet de også. De opplever ofte at halvsøsken får flotte gaver av sine egne besteforeldre, og i tillegg av deres besteforeldre/tanter .

 

Du synes det er sårt at ditt særkullsbarn får mindre gaver av farmoren/farfaren til dine yngste barn, men du synes det er helt ok at de yngste barna ikke får gaver/får mindre gaver av ditt eldste barns farfar/farmor???

 

Hvorfor er det ofte slik at det forventes at særkullsbarna får gaver fra fellesbarna sine besteforeldre, men når det er motsatt så er det helt greit likssom.... merkelig synes jeg.

 

Etter min mening så burde alle tenke på at alle barna har sine egne besteforeldre som de får gaver fra. Det er jo det som egentlig er helt rettferdig...for barna iallfall. Men samtidig så bør de droppe gaver når alle barna er samlet...eller gi gave til alle.

[FrøkenKnallkul]

Dersom dette oppleves urettferdig av storebror og deg, synes jeg du bør få mannen din til å ta det opp med henne. Dersom du gjør det selv vil det kanskje føre til dårlig steming mellom deg og svigermor, blir ofte slik.

 

Her har min familie tatt imot mannen min sine barn med åpne armer. De får gaver til jul og bursdag, strikkede dukkeklær i ny og ne osv. Jentene setter stor pris på dette, føler seg veldig inkludert (det har de sagt selv . Vårt felles barn får nok gaver av større verdi og flere i antall (utenom bursdager), men det gjøres aldri forskjell når jentene er tilstede.

 

At besteforeldre og andre slektninger er mer glad i sine egne, det må vi nok bare godta, er ikke til å komme fra at blod er tykkere enn vann! Særkullsbarna har jo sine egne besteforeldre også som jeg regner med gir dem gaver, så sånn sett er det jo ikke synd på dem. Men å gjøre forskjell på barn når alle er tilstede, det gjør man bare ikke.

[Maud]

Det som er forskjellen er selvfølgelig at min eldstes farmor og farfar aldri er hos oss på bursdager og jul, da er de eventuelt hos sin sønn. Der synes jeg alle bør få likt. På samme måte synes jeg ikke det skal gjøres forskjell mellom de barna som er her hos oss når noen kommer på besøk.

[ostekaka]

Jeg ville sortert tankene litt, sett på enkelthendelsene, ikke bare disse, det har sikkert vært andre også.

Prøv å finne ut hva som er uakseptabelt fra henne og hva som er hypet opp hos deg.

Utfra det du forteller tenkte jeg som sådann, at kommentaren om en av hver var ingenting å henge seg oppi, det er jo dessuten riktig, dere har sammen en av hver. Om vi sier vi har 2 eller 5 barn kommer an på sammenhengen.

Dette med gaven derimot tenkte jeg i bestefall unødvendig, var det stor innholdsforskjell mellom bladet og det som var pakket inn, tenker jeg helt uakseptabelt, og en bør ta det opp.

 

Det skal ikke alltid så mye til før en blir litt satt ut, og da kan en i lang tid bli temmelig øm og sår i lang tid fremover. Jeg sier ikke hun ikke har gjort noe galt, det har hun sikkert, men ville gått nøye igjennom ting der du ser ting litt i hennes øyne før du tar ting opp. Jeg er selv hypersensitiv og blir veldig fort lei meg, noen områder til og med mer enn andre :-)

[-Hengebuksvinet-]

Familien hans har fra den dagen vi flyttet sammen, kjøpt likt til mitt og hans særkullsbarn. (De er like gamle, og hadde nok lagt merke til det om ikke). Dette kommenterte jeg til mannen, og han sa bare at det burde de jo virkelig også gjøre. Tror nok at han hadde sagt fra, om mitt særkullsbarn ble utstøtt i hans familie. På min side er det bare en gamleonkel, som ikke kjøper noenlunde likt til barna. Han fikk ved et tilfelle ordentlig kjeft av min far, da han kom med gaver til bare de biologiske grandnevøene/niesene. For det er da virkelig ikke vanlig folkeskikk, å komme med gaver til alle barna untatt en.

 

Jeg hadde nok tatt en prat med gubben, om dette hadde vært en problemstilling i vår familie. For å hørt hva han syntes om saken. Om mannen din er noenlunde oppegående, vil han nok da selv ta intianativ til å snakke med familien sin om dette.

 

Jeg er veldig for at familien vår skal være inkluderende. Stesønnen min er den som er her minst, bare bortimot halvparten av tiden, men han skal likevel føle seg like mye hjemme her som alle de andre. Da er det viktig å også ta tak i de situasjonene som er litt vanskelige. Som når onkelen min inviterer til konfirmasjon, meg, gubben, mitt særkulls og felles. Det er ikke noe hyggelig, men da må man bare få formidlet at vi er en familie på 5.

[Gjest]

Jeg har vært veldig heldig med moren og faren til min gamle x. Før jeg og min x fikk barn sammen for 8 år siden, tok hun til seg min eneste sønn da. Nå 8 år etter er det hans farmor og farfar. (biofar og besteforeldre til min eldste har da aldri vært inne i bildet) Så dette har jeg satt utrolig pris på.

Opp gjennom årene har jeg vært ganske hard på slike ting når andre barn er involvert. Som foreldrene mine har alltid behandlet barna likt og har de hatt et ønske om å gi barne barna en ekstra oppmerksomhet, vet de at de må gjøre det når det kun har vært dem tilstedet. Ellers så har de hatt med til alle.

 

Jeg mener helt og holdent at besteforeldre burde se ann situasjonen og respektere det at ønsker de å gi sine noe så gjør det uten andre barn tilstedet eller ha med noe til alle barna i familien.

 

Jeg ville ha sagt fra, på vegne av din sønn at dette ikke er greit.

[freebird]

Jeg ville tatt en prat direkte med svigermor, det har jeg gjort selv en gang det dukket opp et problem. Jeg synes selv det blir dumt om jeg skal be mannen min om å si ifra når det er jeg som har et problem, min mann er jo sønn av svigermor og de snakker sammen på en helt annen måte enn hun og jeg. Svigermor har en lei tendens til å ikke høre etter når mannen min skal prate med henne, med meg så må hun jo te seg litt anderledes.

 

Det som er viktig når man skal få fram et budskap som dette er å ikke anklage, men forklare hvordan du føler det og hva du ønsker fra henne. Så får det være opp til henne om hun ønsker å komme deg i møte eller ikke...

[*-*]

Som flere har svart her så må jo regelen være at man tar med likt av gaver til alle barna som er tilstede samtidig. Vi har ikke fellesbarn ennå, men mine foreldre er veldig nøye på å gi likt til mine stebarn og de andre barnebarna om de er sammen. De kjøper også med ting til mine stebarn fra reiser ol lignende som de gjør til de andre barnebarna. Men de gir større og flere gaver til jul og bursdag til mine søskens barn enn mine stebarn og det er jo helt greit. Mine stebarn merker ikke noe særlig til det fordi de ikke får gavene når de er der, men de vet egentlig godt tror jeg og reagerer ikke særlig på det fordi de har to sett andre besteforeldre de får gaver fra. Når det kommer fellesbarn her blir det jo annerledes for oss også, men heldigvis vil det bli såpass stor aldersforskjell at det sikkert ikke blir så tydelig. Evt får vi snakke med dem og fortelle grunnen til at fellesbarn vil få litt annen type jule-og bursdagsgaver kanskje, det tror jeg barn kan forstå. Men tror aldri det ville falt inn mine foreldre å så tydelig ta med noe til fellesbarn utenom bursdag og jul uten å gi noe tilsvarende til stebarna. i så fall ville jeg sagt fra at det ikke gikk an.

 

Men kommentaren fra svigermoren din om at dere nå har en av hver ville jeg ikke tatt meg nær av, den var sikkert ikke vondt ment. Du og mannen din, hennes sønn, har jo faktisk en av hver sammen. Jeg har to kjempefine stebarn som jeg er veldig glad i, men jeg har fortsatt lyst på to barn selv hvis vi kan få. Om mannen min hadde sagt at vi trenger vel ikke to til, vi har jo tre tilsammen om vi får ett barn, så ville jeg kunne svart omtrent som din svigermor. Men det har ingenting å gjøre med at jeg ikke er veldig glad i mine stebarn eller ikke føler at at de er en del av familien. Det har å gjøre med at de er pappaen og mammaen sine barn og mine stebarn, akkurat som at ditt første barn er din manns stebarn og din svigermors stebarnebarn tenker jeg. På samme måte som at jeg aldri ville kunne ta plassen til mine stebarns mor, så kan de jo heller aldri helt erstatte egne barn for meg eller foreldrene mine. Det betyr ikke at ikke alle er veldig glad i stebarna mine

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Hos oss gjøres det forskjell på barna - utfra hvilke besteforeldre som er tilstedet. Stebarnet mitt vet hun får gaver av sine besteforeldre og tulla vår får gaver fra sine besteforeldre. De har forskjellige besteforeldre, men vet at de i sum er like heldige. Nå er hun største 12 år så hun skjønner dette når vi forklarer det. Hun har også valgt å ha fokus på sine besteforeldre og er sjelden med på besøk til mine foreldre.

Vi har henne bare annenhver helg, så det er vel anderledes om hun hadde bodd hos oss- da ville hun vært mer involvert i min familie.

 

Forskjellsbehandling vil det alltid være når man har ulike besteforeldre, så man må vel egentlig bare finne den veien som oppleves som minst urettferdig for barna - ikke nødvendigvis hva som er minst urettferdig for oss voksne. Hos oss funker dette greit, men det er sikkert fordi hun er så stor. Hos andre funker sikkert noe annet bedre.

 

Hvis barna opplever dette urettferdig synes jeg du skal ta dette opp med svigermor.

[Mater]

Dette er jeg enig i. Hvilke forventinger man har til stebesteforeldre får man ta direkte med dem dersom man har bestemte ønsker. Om man ønsker at de skal være "besteforeldre" også for stebarna må de involveres på samme måte som de virklige besteforeldrene. Med det mener jeg at de må inviteres med på barnets bursdager, skoleavslutninger og ellers hva det faller seg naturlig å gjøre sammen med besteforeldrene. Det kan ikke kun dreie seg om at besteforeldrene skal gi gaver.

 

Jeg har selv vokst opp med mine, dine og våre barn og vet at likt vil det aldri bli, fordi utgangspunktet er så forskjellig. Det behøver allikevel ikke å oppleves som urettferdig. Det viktigste er at barnets felles besteforeldre behandler barna likt.

[Burugla]

Hos oss gir min slekt det samme til alle barn og barnebarn - inkludert storesøs (ste-barnebarn). Samme prisnivå på julegaver og bursdagsgaver. I praksis så får hun jo mer enn lillesøster da. Storesøster får f.eks 200 kroner til is på 17. mai av mine foreldre, det samme som de gir til bio-barnebarna. I tillegg så får hun jo av sine biologiske besteforeldre.

 

Jeg tenker at det er mye viktigere at storesøster føler seg inkludert i min familie som et fullverdig familiemedlem, enn at hun skulle slumpe til å få mer ting og penger enn lillesøster. Det er mange store ulemper med å ha 2 hjem, og hun har ikke valgt å være skilsmissebarn. Noen fordeler må man jo ha:)

 

Ting er ting - å føle seg inkludert har med deg som menneske å gjøre.

[☆Gudlo☆]

Jeg tror jeg hadde sagt noe til henne, eller spurt min kjære om å snakke med henne. Men nå er jeg jo heldigvis ikke i en sånn situasjon, så jeg kan ikke helt vite hvordan jeg skulle reagert...

Her i huset er det jeg som er bonusmamma, men hverken mine foreldre eller besteforeldre har gjort forskjell på vårt felles barn og min bonussønn. En jul, ble faktisk min bestemor rasende på meg for hun kun fikk bilde av vårt felles barn og ikke et av bonusoldebarnet. Hehe, hun er så skjønn:)