Sosialt selvmord

[Anonym bruker]

Det er godt mulig jeg har veldig mye hormoner nå, men jeg var virkelig ikke forberedt på at jeg skulle "miste" så mange venner på å bli gravid. Det er ikke det at jeg tror de er borte for alltid, men det er sprøtt hvor lite man blir inkludert av venninner til tider, fordi de tar det som en selvfølge at jeg ikke orker å være med på alt i og med at jeg er gravid...

Men jeg har sagt at jeg blir med på det meste, og hvis de skal ut på byen, så si ifra, for da blir jeg med på vorspiel også drar jeg heller hjem når de drar ut... Men så får jeg plutselig høre dagen etter at de har vært ute, eller hatt vinkvelder etc... Er så dritt lei, har vært stunder hvor jeg nesten har "angret" på at jeg ble gravid... Det skal samtidig sies at jeg nesten ikke har noen venner med barn... Også har jeg lagt merke til hvor mye av det sosiale livet i vennegjengen min som dreier seg om alkohol...

Er det bare typisk for meg og mine venner, eller er det flere som føler det sånn nå under graviditeten...???

[Anonym bruker]

Vi er så og si sistemann ut til å få barn, så vi har ikke det problemet. Dessuten har jeg vært så dårlig at det stort sett har vært uaktuelt med sosiale greier. Jeg har blitt invitert på jentekvelder (men da er det en haug med mødre der). Gubben er ingen stor festløve, så for oss er det ikke noe problem.

[Anonym bruker]

Nei jeg hadde mange jente og gutte venner før, og var veldig sosial. Flytta bort fra plassen, men hadde forsatt god kontakt med alle. Men med en gang jeg ble gravid så er det noen av de som ikke gidder å svare meg på meldinger eller noe lengre. Spør hvordan det går osv, de har bare kutta meg helt ut. det skal sies de ikke er modne for alderen, 25. men ganske trist.. men jeg har kommet over det verste nå, jeg blir mer å mer kjent med samboerens kamerater og det er også morsomt. også tanken på at vi skal bli en liten familie på 3 nå.

savner dem selvfølgelig, men nå er jeg i min egen lille boble uansett.

[Anonym bruker]

hvor i landet er du da HI???sleng deg med på BIM-treff...da har du mulighet for å både komme deg ut OG få nye venner som har det mer som deg...

[Sunshine med småtroll:)]

Hei!

 

Kanskje de ikke vet helt hvordan de skal forholde seg til deg med tanke på at det ikke er så mange i venneflokken din som er gravid så er dette nytt for de også. Kanskje de tror de "forstyrrer" deg hvis de spør?Det er godt mulig det å. Har du prøvd å ta intiativ til å finne på noe med de?

[Anonym bruker]

min venneflokk er ganske lik. I hvertfall deler av den. Jeg er første man til å få mann, hus og barn. Har omtrent ikke sett eller hørt fra de gamle vennene mine, og etter en stund gidder man jo ikke ta kontakt selv heller. Jeg har fått en del nye venner som er gravide da. Gjelder å være aktiv sosialt. Har også en del "gamle" venner som har barn fra før og noen som henger med fra barne/ungdomsskolen... gode å ha, men de bor langt unna meg.

[Anonym bruker]

Å ja da, jeg spør hele tiden jeg om vi skal finne på noe, men det blir jo litt til at jeg føler at jeg maser...

For de har jo full jobb + treninger hele uken. Det hadde vært lettere hvis de hadde gjort det med vilje, men jeg tror de rett og slett "glemmer" meg litt, at de har satt meg på hold i et års tid... he he... For de er veldig ivrige på at de gleder seg til våren og sommeren når vi kan kose oss med litt vin og ta en fest sammen igjen...

Jeg har sagt det når jeg har vært sammen de at jeg er ikke syk eller noe selv om jeg er gravid, at jeg bare ikke kan drikke alkohol etc...

Skjønner at de ikke helt klarer å forholde seg til gravide, men jeg er jo helt i 100, og har ingen plager...null problem...

 

Men det komiske midt oppi dette er at samboeren min kan komme med kommentarer om at "det syns jeg var litt dårlig gjort av venninnene dine..." etc... Men han er jo det største problemet. Han er ute å reiser mye med jobben, og er derfor lite tilstedet. Men når han er hjemme og det er snakk om at vi blir invitert på noe sosialt sammen av hans sine venner, så takker han nei, for vi skal slappe av... HALLO, det er jo det jeg ikke vil...

 

[Anonym bruker]

Hei!

Har merket dette jeg også Men jeg har prøvd å få litt kontakt med andre via BIM-treff isteden.

Føler det litt som om de tror de må snakke "baby" hele tiden når de er rundt meg, men det er jo bare tull!!! (selv om det er i tankene mine hele tiden (er jo litt vanskelig å unngå med mye spark og kynnere)) ¨så er det greit å få snakket om litt annet også...

 

Men blir bare litt lei meg når mannen min nevner at han er blitt spurt om å komme på besøk eller at han har snakket med dem og lurer på hvorfor ikke jeg jeg hører noe fra dem..

Vet at noen av dem er prøvere så kan være misunnelse også.. men men.. koselig med BIM treff også da

 

må være anonym da prøverne er her inne.

 

 

[Mitzy]

Samme her. Etter jeg ble gravid så ble så godt som alle borte. Før var det shopping, byturer og filmkvelder for alle penga. Nå er det ingenting.

Ingen av de gamle venninnene mine er gravide eller har barn så sikkert der årsaken ligger.

Men men. Nå har jo ett par tidligere venninner tatt kontakt en som har baby og ei som skal få ett par uker etter meg. Så skal prøve og få kommet meg ut igjen snart

Men nå om dagen sitter jeg bare inne og glor. Kroppen er tung og ett ork og gå ut døra. Tror jeg har sitti litt for lenge inne for det er vansklig og gå ut døra og dra til byen liksom. Nesten litt vond følelse. Hm..

Må skjerpe meg ja...