Gjest Skrevet 7. februar 2008 #1 Skrevet 7. februar 2008 Såvidt jeg vet finnes det ikke galehus i Norge... En annen ting er taushetsplikten mannen din bryter hver gang han forteller deg ting som skjer derfra.... Håper han blir tatt en gang. Slike mennesker burde ALDRI jobbe i helsevesenet!!!
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #2 Skrevet 7. februar 2008 Noen mennesker har belastende yrker og trenger å få snakket om hendelser e.l for rett og slett ikke å bli belastet selv. Jeg ser ikke det helt gale ved å dele dette med din partner så lenge du ikke nevner navn e.l. Taushetsplikt forbinder jeg med person og personlige opplysninger, og ikke generellt om hendelser. Til og med personalet i barnehagen kan fortelle meg om barn/hendelser uten å nevne navn. Da må jo de også bryte taushetsplikten?
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #3 Skrevet 7. februar 2008 Slike hendelser o.l. skal man da snakke med sine kolleger på sitt eget team. man skal ikke ta opp dette i privatlivet. Plutselig er det noen som kjenner igjen noe...spesielt på små steder... Jeg synes taushetsplikten blir for lite respektert.
Gjest Mylian er Mambo-Mamma Skrevet 7. februar 2008 #4 Skrevet 7. februar 2008 Vel, mennesker som jobber på "galehus" trenger å få snakket ut, det har du rett i,men da skal man snakke med kvalifisert personell; psykolog, sitt eget kollegateam, psykiater o.l IKKE kona!! Særlig ikke når kona velvillig spyr det ut på en offentlig nettside hvor alle kan klikke seg inn og lese.
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #5 Skrevet 7. februar 2008 Bare det å bruke ord som gale mennesker og gale mennesker er så utrolig patetisk og respektløst at det er helt utrolig at voksne mennesker kan få seg til å bruke slike ord... Regner med at slike mennesker aldri har hatt familie eller venner som har vært dårlige...
Guttemamma75 Skrevet 7. februar 2008 #6 Skrevet 7. februar 2008 Dersom man via de hendelsene som fortelles kan gjenkjenne personen/e det gjelder er det allikevel brudd på taushetsplikten... Har faktisk vært borti dette, to ansatte satt på bussen og diskuterte en sitasjon på jobben UTEN å nevne navn eller personlige opplysninger, dette var allikevel nok for personen som satt bak til å forstå hvem det gjaldt.. De (de ansatte) fikk en nokså hard skrape i lakken for å si det sånn...... Taushetsplikten er VELDIG streng, og heldigvis for det.. Skjønner at man har behov for å snakke med andre om ting som har skjedd (er selv sykepleier) men er det ting som har gått inn på meg tar jeg det helst opp med andre ansatte på jobb som også kjenner til situasjonen.. Så har man en slags debriefing og blir "ferdig" med det... Kanskje en ide for mannen det her gjelder????????
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #7 Skrevet 7. februar 2008 Ja, er slett ikke "fan" av det å sitte og snakke om hendelser på arbeid osv hvor som helst heller. Har ofte vært ufrivillig lytter til mennesker som diskuterer hendelser på arbeid som lett kan være gjenkjennelig selvom man ikke nevner navn eller arbeidsplass. Men det ser jeg på som svært forskjellig fra det å sitte på tomannshånd med partneren din for å "lufte ut." Jeg har desverre ikke noe "team" noen veier jeg, men jobber heller ikke i helsesektoren. Det vil ikke si at jeg ikke kommer borti triste og vonde ting i jobben min som jeg trenger hjelp med. Da ser jeg ikke problemet med å dele det med min kjære for råd eller for å gråte på skulderen hans. Det er ikke alle som har noen på arbeidet sitt og snakke med.
Gjest Mylian er Mambo-Mamma Skrevet 7. februar 2008 #8 Skrevet 7. februar 2008 Nei, du har helt rett nffi. Trist at det i 2008 regnes som "galehus" og "gale mennesker" fordi man har møtt veggen i form av en psykisk sykdom. Skammelig rett og slett
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #9 Skrevet 7. februar 2008 Når man arbeider i helsesektoren har man flere man jobber sammen med, og disse skal man da lufte sine tanker og reflektere over situasjoner som oppstår.
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #10 Skrevet 7. februar 2008 Jeg trodde rett og slett vi var kommet lenger når det gjelder psykisk sykdom i 2008, men dengang ei. Fortsatt mange fordommer og uvitenhet som er rundt omkring... Ganske rart egentlig ettersom menesker med psykiske problemer bare øker og øker...
Salat Skrevet 7. februar 2008 #11 Skrevet 7. februar 2008 Det er ikke ulovlig å snakke om ting så lenge det ikke går ann å gjenkjenne personen. Broren min er gæærn han, sier han selv. Han er psykisk utviklingshemmet og full av selvironi. Han bor i egen "leilighet" på en institusjon, som vi kaller galehuset(med god undertone selvsagt!!). De som synes dette er feil måte å snakke på er som regel de som ikke har noe forhold til det!
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #12 Skrevet 7. februar 2008 Jeg synes like negativt ladede ord skaper fordommer. og er det noe psykiske mennesker ikke trenger er det slike fordommer... De har det faktisk ille nok fra før av... Tror ikke helt broren din skjønner helt hva som menes med gal/gæren...
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #13 Skrevet 7. februar 2008 Men hva avgjør om man kjenner igjen personen eller ikke? Les innlegget om de som snakka på bussen...
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #14 Skrevet 7. februar 2008 Tror dere seriøst at vi som jobber i helsesektoren og trenger debriefing får tilbud om å snakke med psykolog?? hahahaha dere lever i en drømmeverden. Vi har som regel ikke engang tid til å gjennomføre debrief på vakt etter alvorlige episoder! Å krype inntil ektefelle og fortelle at man ha hatt det skikkelig dritt på jobben UTEN å fortelle hvem, hva etc kan være eneste måten å takle yrket på dere.
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #15 Skrevet 7. februar 2008 Jobber i helsesektoren selv sperminated og vet sefølgelig at vi ikke får tilbud om psykolog. heller ikke det jeg menete. Men at man da prater med sine kollegaer om hendelsen etterpå. Hvis man har så dårlig tid etter jobb, så får man kanskje sette av 10 minutter etter arbeidstid da og snakke sammen? Ikke verre enn det... man kan selvsagt fortelle hjemme at dere har hatt det ille på jobb, men man bør da ikke legge ut om spesifikke episoder...
Salat Skrevet 7. februar 2008 #16 Skrevet 7. februar 2008 Klart han skjønner det, han er jo ikke dum! Det er da mye værre at du går utifra at han er mindre intelligent og ikke har fortåelse for ting enn at vi(og han!!) lær av gærninger.
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #17 Skrevet 7. februar 2008 Hvis han er psykisk utviklingshemmet er han vel mindre intelligent? Såvidt jeg vet har de en iq på godt under 100? Beklager hvis jeg tar feil...
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #18 Skrevet 7. februar 2008 vel..kan være enig i det, men ikke alle som har et godt kollegialt miljø heller. alle må velge sin egen måte å takle det på uten å bryte taushetsplikten, og uten å måtte bli følelsesmessig avstumpet:)
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #19 Skrevet 7. februar 2008 joda, det er jeg enig i, emn da er det som sagt svært viktig å ikke si for mye...
Salat Skrevet 7. februar 2008 #20 Skrevet 7. februar 2008 Jeg aner ikke hva definisjonen er. Hvis man måler iq'en hans på vanlig måte vil han nok lande langt under 100. Men hvis du gir han deler av en test vil han score kjempehøyt. Han har klisterhjerne og kan vanvittig mye om enkelte ting. Mens matematisker oppgaver og logikkoppgaver vil han aldri klare.
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #21 Skrevet 7. februar 2008 hei neffi! Så ikke denne før nå Nei, han bryter ikke taushetsplikten;) Han nevner ikke navn og slikt.. men episoder som har skjedd. Så du får sjekke opp slike ting før du anklager Og derfor jeg skriver "galehus".. som du ser så skrev jeg det i anførselstegn.. fordi jeg ikke har lyst til å skrive akkurat hvilket sykehus han jobber på
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #22 Skrevet 7. februar 2008 Nå må det antagelig snø i helvete, for her er jeg faktisk helt enig med Neffi.
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #23 Skrevet 7. februar 2008 hva er det for noe å være enig med neffi om da? Jeg vet at det ikke fins galehus her. Helt enig i det.. men jeg skrev heller det ordet ( og folk skjønte jo hva jeg mente )i anførselstegn.. enn å skrive gaustad.. eller andre psykiatriske sykehus;) Og.. Man kan faktisk prate om episoder som har skjedd.. uten å nevne noe som gjør at man kan gjenkjenne.. vet at mange ikke er så nøye på det.. men det er vi.. vi er begge i helsesektoren.. så det er viktig for oss og.. trenger egentlig ikke at folk sier hva som er rett eller galt.. for jeg vet dette selv.. hva jeg har lov til eller ei.. skriver jo under på dette når man begynner i jobb;)
9nah Skrevet 7. februar 2008 #24 Skrevet 7. februar 2008 Hønemor25: har ikke lest innlegget ditt, men jeg reagerer også når folk bruker ordet 'gal' og 'galehus'. Du avslører ikke akkurat hvilket sykehus eller instutisjon det er snakk om ved å bruke et mer humant begrep som psykiatrisk klinikk for eksempel. Og Salat: Det du sier om at dere i familien din bruker ordet galehus, er jo helt greit for dere, men kom ikke å si at de som ikke aksepterer den slags språk ikke har vært borti slike situasjoner selv. har selv et nært familiemedlem med en psykiatrisk diagnose som har vært innlagt flere ganger, og er det noen ord man IKKE bruker er det galehus og gal. det får være måte på å trykke ned mennesker. og jo- klart vi kan spøke selv, men man bruker bare ikke den slags uttrykk i dag. Det er nok sett ned på fra før i samfunnet. en pakistansk gutt jeg gikk i klasse med på videregående kallte seg selv pakkis. men SÅ KLART kallte ikke VI han pakkis av den grunn. Ser du forskjellen??
Gjest Skrevet 7. februar 2008 #25 Skrevet 7. februar 2008 åh herregud.. er det virkelig mulig å henge seg såå opp i det ordet.. jeg bruker ALDRI det ordet vanligvis Men akkurat når jeg skrev så var det det ordet som dukka opp.. etter å lest det ordet i tråden.. Get over it liksom..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå