Ååå neii:`(

[Meg + 2 prinsesser]

I fjor sommer mistet fetteren min og kjærsten hans sitt ufødte barn 3 dagen på overtid. De tok det veldig tungt, men innså at de ikke kunne dvele ved det som hadde skjedd, og etter få måneder prøvde de på nytt igjen. De ble gravide ganske raskt og alt virket så fint! De fikk kjempe bra oppfølging, og fikk vite at sjansen for at de mistet dette barnet også, var så godt som 0.

 

MEN nå for en ukes tid siden gikk vannet , og barnet var enda ikke 20 uker:/ Jeg blir så trist, for skikkelig vondt inni meg. Her sitter jeg høygravid, mens de har mistet to skatter på kort tid..

 

Vet ikke hva jeg skal si eller noe.. (de bor langt unna oss da, så ser de ikke så ofte)

 

Verden er jammen ikke rettferdig.

[Cat.68]

Så forferdelig trist.Jeg føler virkelig med dem. (

[☆lillastjerne☆]

Uff, ja jeg vet hva du mener! HAr ett vennepar som som har gått gjennom akkurat det samme( bare at de mistet 3 ganger, 1 gang v/termin og 2 ganger rundt uke 20) ( blir liksom påminnet hvor heldig vi egentlig er..og at ting faktisk IKKE er noen selvfølge!!

 

Håper de har mange rundt seg og får god oppfølging! Vanskelig tid!

[Gjest]

Så tragisk :-(

Hvorfor i all verden får noen så mye ulykke, mens andre slipper lett unna?

[Meg + 2 prinsesser]

Ja, det lurer jeg også på Spetakkel:( Jeg fortalte de at jeg var gravid rett før de mistet den første, og nå er terminen min rett rundt hjørnet da de mister sitt andre.

[Sjefsmegga]

Trist å høre, livet er ikke alltid rettferdig. Men lov meg at du IKKE får noe "dårlig samvittighet" for at du venter barn igjen nå da! Ok? Kjenner til de som har slitt med det når venner/ slekninger har mistet. Sånt råder ingen med, det er bare endel av naturens luner som er hjerterått, men rammer helt tilfeldig. Kunne like gjerne vært hvem som helst av oss.

Håper fetteren din og kjæresten får god oppfølging og omsorg fra støtte apparatet rundt., og at de på et eller annet vis får det etterlengtede barnet en gang.

 

 

[Meg + 2 prinsesser]

Den dårlige samvittigheten har gnaget og tæret meg siden de mistet første gang.. Jeg hadde så skyldfølelse, de mistet mens jeg hadde et nytt liv inni meg. Samvittigheten letnet bra da de ble gravide på nytt, og jeg klarte å "oppføre" meg normalt rundt dem. Nå tør jeg nesten ikke ta kontakt med dem igjen.. Vet det er helt teit, men jeg klarer liksom ikke oppføre meg normalt.